Alle krav til produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Produkter: Generelle produktkrav - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Forbrukerprodukter

Alle produkter som er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere er forbrukerprodukter. Forbrukerprodukter skal være sikre. Brukere av forbrukerprodukter skal få tilstrekkelig og relevant informasjon.

Enkelte forbrukerprodukter er regulert i eget regelverk, for eksempel kosmetikk og næringsmidler. Andre forbrukerprodukter er regulert etter produktkontrolloven eller brann- og eksplosjonsvernloven. Alle i omsetningskjeden har ansvar for at produktene er i samsvar med de krav som stilles i produktkontrolloven og forskrifter etter loven. Produsenter og importører har et særlig ansvar.

Her er noen av produktgruppene som er særskilt regulert etter produktkontrolloven:

  • utstyr til rafting
  • utstyr til fritidsdykking
  • personlig verneutstyr
  • tekstiler, madrasser og stoppede møbler
  • lekeplassutstyr
  • leketøy
  • næringsmiddelimitasjoner
  • barnesikring av lightere og forbud mot lightere med forvekslingsfare

Produkter som er regulert i brann- og eksplosjonsvernloven (§ 26):

  • Gassapparater og utstyr
  • Produkter med flytende brensel

Forbrukerprodukter som ikke er særskilt regulert regnes som hovedregel som sikre hvis de er i samsvar med nasjonal standard eller hvis tilsvarende sikkerhetsnivå kan dokumenteres. Se de ulike standardene på Standardiseringen i Norge.

 Kjemikalier i forbrukerprodukter                           

Bruk av farlige kjemikalier i forbrukerprodukter er også regulert.  

 Informasjonsplikt for forbrukerprodukter
Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er:

  • brukerveiledninger
  • monteringsanvisninger
  • råd om bruk og vedlikehold av produktet

Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.

Tilsynsmyndighet

Andre krav

I tillegg til de kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det finnes andre krav. Mer informasjon om andre regelverkskrav finnes på aktuell etats nettsted.
 
 

Meldeplikt farlige produkter

Produsent, importør eller omsetter av produkter skal gi melding til tilsynsmyndighetene hvis han eller hun vet eller burde vite at produktet utgjør en uakseptabel risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse.

Du skal melde fra til tilsynsmyndigheten om betydelig risiko som du får kjennskap til eller som du burde kjent til. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvilke tiltak som er iverksatt. Meldingen skal sikre myndighetene kunnskap for håndhevelse av gjeldende regler. 
 

Tilsynsmyndighet

  • Miljødirektoratet når det gjelder kjemiske egenskaper og støy
  • Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) når det gjelder alle andre egenskaper. DSB er koordinerende myndighet for RAPEX – myndighetenes informasjonssystem om farlige produkter. Produkter omfattet av meldeplikten i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester vil også være omfattet av RAPEX.

Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

 

Plikt til å ha miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold  ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.
 

Hvem gjelder dette?

Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter

Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:
  • inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke komponenter eller egenskaper er det?
  • hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet?
  • hvem er tilvirker eller importør av produktet?

Plikt til å gi ut miljøinformasjon

Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, til alle som spør om slik informasjon.  
Miljøinformasjon er:
  • faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet. Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø
  • opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder
       - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
       - produkters egenskaper eller innhold
       - forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • opplysninger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet

Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.


Produkter: Produktspesifikke krav - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter

Begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter

Mange helse- og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII. Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere, importere, omsette og bruke.

Tilleggsinformasjon for bransjen

En rekke kjemikalier benyttes for å gi produktene ønskede egenskaper og utseende. Enkelte stoffer som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse er forbudt.

Kadmium
Det er forbudt å bruke kadmium til overflatebehandling av metaller. Det gis unntak fra forbudet for en del sikkerhetsutstyr. REACH vedlegg XVII, post 23.

Klorerte løsemidler

Det er forbudt å bruke diverse klorerte løsemidler- Det er unntak fra forbudet dersom løsemidlene kun brukes i lukkede industriprosesser som ikke gir diffuse utslipp. REACH vedlegg XVII, post 32 - 38.

Ozonreduserende stoffer
Bruk av ozonreduserende stoffer er forbudt. Dette gjelder blant annet tetraklormetan og 1,1,1-trikloretan (TKE). Produktforskriften kapittel 6.

Nonylfenol

Det er forbudt å bruke nonylfenol og nonylfenoletoksilat i konsentrasjoner på 0,1 vektprosent eller mer til rengjøring og metallbearbeiding. Det gis unntak for bruk i kontrollerte lukkede systemer og hvor rensevæsken gjenvinnes eller forbrennes. REACH vedlegg XVII, post 46.

 

Oktylfenol
Det er forbudt å bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudet gjelder ikke bruk i maling, lakk, smøreolje og faste bearbeidede produkter. Produktforskriften § 2-5.

Kortkjedete klorparafiner

Klorerte parafiner brukes blant annet som myknere og brannhemmere i plast og smøreoljer. Det er forbudt å bruke kortkjedete klorparafiner. Forbudet gjelder også stoffblandinger og faste bearbeidede produkter med mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner. Se produktforskriften § 2-4 og REACH vedlegg XVII, post 42

Maling og lakk
Det er også forbudt å bruke maling som inneholder blykarbonater og blysulfater. REACH vedlegg XVII, post 16 og 17. Dette gjelder også kadmium og kadmiumforbindelser. REACH vedlegg XVII, post 23. Det stilles det krav til maksimalt innhold av flyktige organiske forbindelser (VOC) i billakkprodukter. Les mer om løsemidler i billakkprodukter.

Emballasje

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg. Se produktforskriften § 2-15.

PCB

PCB-kondensatorer i lysarmatur fra før 1980 er forbudt å ha i bruk.

Elektriske og elektroniske produkter

Det er forbud mot enkelte stoffer i EE-produkter, og krav til merking og informasjon. .

Batterier

Det er også krav til innhold av tungmetaller i batterier og forbud mot enkelte typer. Les mer.

Et forbud kan gjelde generelt, for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder.

Les mer om begrensningene her.

 
Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII
På nettsiden http://www.miljodirektoratet.no/kjemikaliesok/ finner du en oversikt over stoffer, stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII.
 

Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier

Alle som leverer farlige kjemikalier, skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet.

Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier, slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet.

Om din virksomhet fremstiller, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk, har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet, og ved senere endringer av databladet.

Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene, fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø.
Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk.
Det kan leveres elektronisk eller på papir.

Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet.

Krav til deg som arbeidsgiver


Arbeidsgiver skal  påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek. (Se krav: ”stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter”). Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for.

 

Klassifisering og merking av farlige kjemikalier

Om du produserer, importerer, eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter, må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert, merket og emballert riktig, samt innmeldt til Produktregisteret.

Hvis du produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter, skal du blant annet sørge for: 

 
  • At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har. Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og med utgangspunkt i denne vurderingen, plassere kjemikaliene i gitte fareklasser.
     
  • At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett (fareetikett) med informasjon til bruker. Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten (merkingen). 
     
  • At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter.

Mer informasjon på miljodirektoratet.no

På http://www.miljødirektoratet.no/CLP/ får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier. Her kan du også lese mer om det nye regelverket (CLP) som trådte i kraft 16. juni 2012.  CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier fram til 1. juni 2015.  

 

Elektrisk utstyr

Produksjon, import og omsetning av elektrisk utstyr

Elektrisk utstyr kan marknadsførast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldande tryggleikskrav. Eventuelle krav om CE-merking må vere oppfylte. All tryggleiksinformasjon skal vere på norsk.

Produsenten, importøren eller den som på annan måte marknadsfører elektrisk utstyr, har ansvar for å kunne dokumentere at produkta er i samsvar med gjeldande regelverk.

Når kan utstyret marknadsførast og omsetjast?

Elektrisk utstyr kan marknadsførast og omsetjast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldandetryggleikskrav og krav til innhold av enkelte farlege stoffer for utstyret. CE-merking viser om utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav.  

Det er produsenten som har ansvar for å påføre CE-merket. Dette er ikkje eit kvalitetsmerke, men viser at utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav. Du kan vise fram og demonstrere elektrisk utstyrsom ikkje har CE-merking eller dokumentasjon på at det oppfyller tryggleikskrave for utstyret, på messer, utstillingar, demonstrasjonar osv. Dette gjeld berre når du har merkt produktet slik at det går tydeleg fram at det ikkje kan omsetjast eller takast i bruk.  Les meir i forskrift om elektrisk utstyr §§ 11 - 14 og i produktforskriften § 2a-6  under regelverk.

Krav til dokumentasjon

Ei samsvarserklæring er ei eigenerklæring der produsenten eller ein ansvarleg representant for produsenten erklærer at produktet deira er i samsvar med gjeldande krav. Les meir om kva ei samsvarserklæring skal innehalde, i forskrift om elektrisk utstyr § 18 og i  produktforskriften § 2a-5 under regelverk.

Som grunnlag for samsvarserklæringa skal det liggje føre ein teknisk underlagsdokumentasjon. Den tekniske underlagsdokumentasjonen skal i den grad det er nødvendig for vurderinga av om utstyret er i samsvar med gjeldande krav, dekkje konstruksjonen, produksjonen og funksjonen til det elektriske utstyret.

Importøren er ansvarleg for å kunne leggje fram ein kopi av samsvarserklæringa innan tre vyrkedagar på førespurnad frå myndigheitene. Den tekniske underlagsdokumentasjonen må kunne leggjast fram innan rimeleg tid. Den nemnde dokumentasjonen må vere tilgjengeleg til og med ti år etter at utstyret blei marknadsført for første gong i Noreg. Les meir i forskrift om elektrisk utstyr § 19 og i produktforskriften § 2a-4 og vedlegg 5 under regelverk.

For stikkontaktmateriell for bustader skal det, i staden for den tekniske underlagsdokumentasjonen, liggje føre eit typeprøvingssertifikat frå ein prøveinstitusjon som er akseptert av DSB. Materiellet skal ikkje CE-merkjast.

Samanstilling av utstyr

Dersom du stiller saman ulike typar elektrisk utstyr, ut over det produsenten tilrår, blir du sjølv rekna som produsent og må utarbeide samsvarserklæring og teknisk underlagsdokumentasjon for sluttproduktet. Dette gjeld sjølv om dei enkelte delane kvar for seg er CE-merkte frå den opphavlege produsenten.

Språk

Produsenten avgjer, som ein del av risikovurderinga si, kva som er rekna som nødvendig tryggleiksinformasjon, som til dømes åtvaringsinformasjon. Det er du som importør til Noreg som er ansvarleg for at denne informasjonen er på norsk.

Samsvarserklæringa som er omtalt under "Krav til dokumentasjon" ovanfor, skal vere på norsk eller engelsk.

Teknisk underlagsdokumentasjon, som er omtalt under "Krav til dokumentasjon" ovanfor, skal vere på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk. Les meir i forskrift om elektrisk utstyr § 19 og i produktforskriften § 2a-4 under regelverk.

Myndigheiter

  • Ansvarleg departement for tryggleik: Justis- og beredskapsdepartementet
  • Sentralmyndigheit: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)
  • Lokalmyndigheit: Det lokale eltilsyn (DLE) 
  • Sentralmyndigheit: Miljødirektoratet


Leketøy og lekeplassutstyr

Lekeplassutstyr

Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert slik at risikoen for at brukere skades er redusert til et minimum. Ved markedsføring og salg av utstyr til lekeplasser er det krav til blant annet: merking, produktveiledning, monteringsanvisning, anbefalinger om bruk og språk.

Det stilles strenge krav til utstyr til lekeplasser fordi utstyret må tåle stor belastning, hyppig bruk og fordi bruken ofte skjer uten tilsyn fra voksne. Lignende apparater beregnet til privat bruk er leketøy som skal CE-merkes.
 
Kravene gjelder både for lekeplassutstyr som er ferdig montert og for lekeplassutstyr som leveres i deler eller byggesett. Kravene skal være oppfylt i utstyrets forventede levetid og med forutsetning om at nødvendig og tilstrekkelig vedlikehold blir utført.
 
Kravene gjelder:
  • fysiske og mekaniske egenskaper
  • termiske egenskaper
  • brann- og eksplosjonsegenskaper
  • kjemiske egenskaper
  • elektriske egenskaper
  • andre egenskaper som kan påvirke risikoen for helseskade.
 

Kjemikalier

Lekeplassutstyr skal ikke avgi helseskadelige kjemikalier. Les mer om kjemikalier i lekeplassutstyr 
 

Åpninger

Lekeplassutstyr skal ikke ha åpninger og avstander som barn kan bli sittende fast i. Utstyret skal ikke ha fast dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm.
 

Fallhøyde

Det er krav til underlag og sikkerhetssone. Dersom fallhøyden er over 60 cm, skal fallunderlaget være støtdempende. Ved lavere fallhøyde må krav til fallunderlag vurderes konkret.  Betong, stein eller asfalt skal aldri brukes som fallunderlag.
 

Standarder om lekeplassutstyr

Det er vedtatt standarder som gir veiledning til oppfyllelse av lekeplassforskriftens krav. For lekeplassutstyr som ikke er i overensstemmelse med standardene, må tilstrekkelig sikkerhet dokumenters særskilt. 

Standardene nedenfor erstatter standarder angitt i Vedlegg 2 til forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Standardene kan kjøpes hos Standardiseringen i Norge (se under publikasjoner).
 

Oversikt over standardene

  • NS-EN 1176-1 Lekeplassutstyr – Del 1: Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder
  • NS-EN 1176-2 Lekeplassutstyr – Del 2: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for husker
  • NS-EN 1176-3 Lekeplassutstyr – Del 3: Spesielle tilleggskrav og prøvingsmetoder for rutsjebaner
  • NS-EN 1176-4 Lekeplassutstyr – Del 4: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for svevebaner
  • NS-EN 1176-5 Lekeplassutstyr – Del 5: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for karuseller
  • NS-EN 1176-6 Lekeplassutstyr – Del 6: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for vippeutstyr
  • NS-EN 1176-7 Lekeplassutstyr – Del 7: Veiledning for montering, ettersyn, vedlikehold og drift
  • NS-EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder.
  • EN 1176 Del 1-7 Lekeplassutstyr og EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag, Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder, har status som anerkjent norm fordi innholdet i standardene nå er det samme i hele Europa.

Tilsynsmyndighet


Leketøy

Leketøy skal ikke være farlig. Leketøy må derfor oppfylle særskilte sikkerhetskrav.

Produsenter, importører og forhandlere er ansvarlige for at de produktene de plasserer på markedet, oppfyller kravene.  Alt leketøy som omsettes må være CE-merket. Dette er produsentenes erklæring om at leketøyet overholder kravene i regelverket.

Kravene til leketøyets fysiske egenskaper og kjemisk innhold finnes i forskrift om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften). Det er også utviklet standarder som dekker mange av risikoaspektene ved leketøy. Eksempler er skarpe kanter, styrke og lengde av snorer, støy, små deler og innhold av kjemiske stoffer. Noen av disse standardene er obligatoriske å følge, mens andre er frivillige.

Dersom det finnes risikoaspekter ved et produkt som ikke dekkes av en standard, har produsent/importør ansvar for å teste og dokumentere disse risikoaspektene på andre måter. Leketøy forbundet med spesiell risiko, skal være ledsaget av egnede og lett leselige advarsler. Advarslene skal være på norsk.

Vær oppmerksom på at leketøy også kan være omfattet av annet regelverk.

For eksempel:

  • Produktforskriftens kapittel 2a som inneholder regler for elektronikk som også gjelder for elektriske og elektroniske leker (RoHS-direktivet i EU)
  • Kjemikalieregelverket REACH har flere bestemmelser som vil kunne gjelde for leker, for eksempel regulering av innhold av ftalater.

Hvor finner du standardene?

Standarder kan kjøpes hos Standardiseringen i Norge.


Andre krav

I tillegg til de kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det finnes andre krav. Mer informasjon om andre regelverkskrav finnes på aktuell etats nettsted.
 
 


Forurensning - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Avfall

Deponering av avfall

Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, må virksomheten følge reglene om deponering av avfall.

 

Permanent lagring

Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent, det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting, finansiell garanti, sigevannshåndtering og overvåkingsprogram. Det kreves tillatelse fra Fylkesmannen for permanent lagring av avfall 
 

Midlertidig lagring

Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling, vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens § 11.
 

Noen typer avfall er forbudt å deponere

Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere. Forbudet gjelder blant annet for våtorganisk avfall (for eksempel avløpsslam, hageavfall og matavfall), biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer som ull og bomull, flytende avfall (for eksempel olje), eksplosivt avfall (for eksempel patroner) og kasserte dekk.  Fra og med 1.1.2007 ble det innført nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse, sammenseetning og egenskaper for avfall som skal deponeres. Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi. Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til. For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat.
 

Søknad om tillatelse til deponi

Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi, må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier. Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres, beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere, forslag til forebygging og reduksjon av forurensning, plan for drift og overvåking, plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti.  
 

Utnyttelse av egnet inert avfall

Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng, til utfylling eller byggeformål. Hvis tiltaket regnes som gjenvinning, vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten. En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.
 
Deponering av ikke-forurenset jord eller inert gruve- og steinbruddsavfall, deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut (forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall) og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp, krever tillatelse etter forurensningslovens § 11.


Elektrisk og elektronisk avfall

Elektriske og elektroniske produkter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. For å sikre at stoffene ikke skader miljø eller helse, er det opprettet returselskap for elektrisk og elektronisk avfall, såkalt EE-avfall. Returselskapene er underlagt krav til innsamling og behandling av kasserte EE-produkter.
 

 

Forhandlere skal ta imot EE-avfall

Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter.

For forhandlere som har salgsareal for EE-produkter på over 400 m2 gjelder det særskilte regler. De skal ta imot alle typer småelektronikk (dvs. produkter med lengste ytre mål under 25 cm) uavhengig av om de selger denne typen produkt selv.

Noen typer EE-avfall kan medføre helserisiko ved håndtering dersom det ødelegges. Dette kan for eksempel være knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Forhandlere kan nekte å ta imot slikt EE-avfall dersom det er ødelagt. De kan da henvise forbrukere til kommunalt mottak for farlig avfall.

Når forhandler tar imot kasserte EE-produkter skal disse sorteres fra øvrig avfall og håndteres slik at de ikke skades eller ødelegges. Oppbevaring skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Hvis EE-produktet er skadet kan det vanskeliggjøre en miljøriktig behandling som ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter. Forhandlere skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. For EE-avfall som kan inneholde sensitive data, som for eksempel datamaskiner og mobiltelefoner, skal forhandlere ha et tilbud om at dette avfallet kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
Forhandlere skal oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet.

Gjelder også postordre og netthandel

Forhandlere som selger EE-produkter på nett, ved postordresalg eller lignende, har i utgangspunktet samme plikter som andre forhandlere. Ved salg utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge skal de tilby gratis returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk. Dette kan for eksempel skje ved at det legges ved ferdig frankert konvolutt ved utsendelse av det nye produktet. For større EE-produkter må forhandler også tilby gratis mottak av EE-avfall, men kan ta seg betalt for kostnader forbundet med selve forsendelsen. Prisen for forsendelsen må ikke overstige det beløpet forhandleren krever ved forsendelse av tilsvarende EE-produkter ved salg.

Norske forhandlere som selger EE-produkter til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal utpeke en representant i det aktuelle landet. Dette skal skje ved skriftlig erklæring. Pliktene gjelder uavhengig av om det er salg direkte til private husholdninger eller til andre.

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt

Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i alle butikklokaler, på nettside og informasjon skal finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell som omfatter EE-produkter. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Informasjonsplakater til bruk i butikken kan lastes ned fra www.miljodirektoratet.no under tema EE-avfall.

Hva kan du levere i butikken?

Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:

  • mobiltelefoner
  • elektrisk verktøy
  • sparepærer
  • lysstoffrør
  • komfyrer
  • kjøleskap
  • tørketromler
  • PC og utstyr til denne
  • varmeovner
  • lamper

Produsentenes og importørenes plikter

Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge. Kravet for importører gjelder både de som importerer ferdige EE-produkter og de som importerer deler og komponenter som så settes sammen til EE-produkter i Norge.

Produsenter og importører skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall i sitt salgs- og informasjonsmateriell. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis.

Importører, norske produsenter og representanter har plikt til å rapportere til det godkjente returselskapet de er medlem i.

Representant for utenlandsk produsent og forhandler

En utenlandsk produsent kan utnevne en representant i Norge som ivaretar kravene til importør og produsent i Norge ved å være medlem i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer den utenlandske produsenten. I tillegg skal representanten informere importører om at de dermed blir fritatt for sine plikter til å være medlem i godkjent returselskap, og de har også plikt til å rapportere nødvendig data til returselskap.

En utenlandsk forhandler som selger direkte til private husholdninger i Norge via netthandel, postordresalg eller lignende skal utnevne en representant i Norge som ivaretar krav til medlemskap i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer en utenlandsk forhandler. I tillegg har representanten plikt til å rapportere nødvendig data til returselskapet.

Behandlers plikter

Behandlere av EE-avfall har plikt til forsvarlig behandling. I tillegg til eventuelle krav i tillatelser etter forurensningsloven, er det også stilt konkrete krav i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall.

For behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven og som i tillegg er den første som behandler EE-avfall utover kun mottak, mellomlagring og sortering, eller som eksporterer EE-avfall, har i tillegg ekstra plikter. Dette omfatter krav til å oppnå gjenvinningsandeler og å holde regnskap og rapportere i tråd med avfallsforskriften kapittel 1.

Plikter ved eksport av brukte EE-produkter

Ved grensekryssende forsendelse (eksport) av brukte EE-produkter er det krav til både testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader. Dokumentasjon skal foreligge for hvert enkelt produkt og følge med forsendelsen.

Forhandlere skal ta imot EE-avfall

Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter.

For forhandlere som har salgsareal for EE-produkter på over 400 m2 gjelder det særskilte regler. De skal ta imot alle typer småelektronikk (dvs. produkter med lengste ytre mål under 25 cm) uavhengig av om de selger denne typen produkt selv.


Noen typer EE-avfall kan medføre helserisiko ved håndtering dersom det ødelegges. Dette kan for eksempel være knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Forhandlere kan nekte å ta imot slikt EE-avfall dersom det er ødelagt. De kan da henvise forbrukere til kommunalt mottak for farlig avfall.

Når forhandler tar imot kasserte EE-produkter skal disse sorteres fra øvrig avfall og håndteres slik at de ikke skades eller ødelegges. Oppbevaring skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Hvis EE-produktet er skadet kan det vanskeliggjøre en miljøriktig behandling som ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter. Forhandlere skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. For EE-avfall som kan inneholde sensitive data, som for eksempel datamaskiner og mobiltelefoner, skal forhandlere ha et tilbud om at dette avfallet kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.


Forhandlere skal oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet.

Gjelder også postordre og netthandel

Forhandlere som selger EE-produkter på nett, ved postordresalg eller lignende, har i utgangspunktet samme plikter som andre forhandlere. Ved salg utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge skal de tilby gratis returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk. Dette kan for eksempel skje ved at det legges ved ferdig frankert konvolutt ved utsendelse av det nye produktet. For større EE-produkter må forhandler også tilby gratis mottak av EE-avfall, men kan ta seg betalt for kostnader forbundet med selve forsendelsen. Prisen for forsendelsen må ikke overstige det beløpet forhandleren krever ved forsendelse av tilsvarende EE-produkter ved salg.

Norske forhandlere som selger EE-produkter til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal utpeke en representant i det aktuelle landet. Dette skal skje ved skriftlig erklæring. Pliktene gjelder uavhengig av om det er salg direkte til private husholdninger eller til andre.

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt

Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i alle butikklokaler, på nettside og informasjon skal finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell som omfatter EE-produkter. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Informasjonsplakater til bruk i butikken kan lastes ned fra www.miljodirektoratet.no
under tema EE-avfall.

Hva kan du levere i butikken?

Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:

  • mobiltelefoner
  • elektrisk verktøy
  • sparepærer
  • lysstoffrør
  • komfyrer
  • kjøleskap
  • tørketromler
  • PC og utstyr til denne
  • varmeovner
  • lamper


Produsentenes og importørenes plikter

Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge. Kravet for importører gjelder både de som importerer ferdige EE-produkter og de som importerer deler og komponenter som så settes sammen til EE-produkter i Norge.

 

Produsenter og importører skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall i sitt salgs- og informasjonsmateriell. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis.

Importører, norske produsenter og representanter har plikt til å rapportere til det godkjente returselskapet de er medlem i.

Representant for utenlandsk produsent og forhandler

En utenlandsk produsent kan utnevne en representant i Norge som ivaretar kravene til importør og produsent i Norge ved å være medlem i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer den utenlandske produsenten. I tillegg skal representanten informere importører om at de dermed blir fritatt for sine plikter til å være medlem i godkjent returselskap, og de har også plikt til å rapportere nødvendig data til returselskap.

En utenlandsk forhandler som selger direkte til private husholdninger i Norge via netthandel, postordresalg eller lignende skal utnevne en representant i Norge som ivaretar krav til medlemskap i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer en utenlandsk forhandler. I tillegg har representanten plikt til å rapportere nødvendig data til returselskapet.

Behandlers plikter

Behandlere av EE-avfall har plikt til forsvarlig behandling. I tillegg til eventuelle krav i tillatelser etter forurensningsloven, er det også stilt konkrete krav i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall.

For behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven og som i tillegg er den første som behandler EE-avfall utover kun mottak, mellomlagring og sortering, eller som eksporterer EE-avfall, har i tillegg ekstra plikter. Dette omfatter krav til å oppnå gjenvinningsandeler og å holde regnskap og rapportere i tråd med avfallsforskriften kapittel 1.

Plikter ved eksport av brukte EE-produkter

Ved grensekryssende forsendelse (eksport) av brukte EE-produkter er det krav til både testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader. Dokumentasjon skal foreligge for hvert enkelt produkt og følge med forsendelsen.


Farlig avfall

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

 

Levering til godkjent mottaker

Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.
 
På miljodir.nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.
 
Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.
Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall, og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering.
 
Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart.
 

Fyll ut deklarasjonsskjema

Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et elektronisk deklarasjonsskjema på Avfallsdeklarering.no.  Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet, om avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Før avfallet kan deklareres må daglig leder logge seg på i Altinn og delegere rollen "energi, miljø og klima" til den i virksomheten som skal være administrator. Administrator må opprette bedriftsprofil og sluttbrukere i Avfallsdeklarering, før sluttbrukere kan deklarere. Les mer om dette på Avfallsdeklarering.no. Under veiledere finnes bl.a. en kort brukerveiledning, og her er et fakta-ark om deklarering av farlig avfall.

 

Sikker emballasje

Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.
 
Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.
 

Forbrenning av avfall

Forbrenning av avfall uten tillatelse er forbudt. Forbrenning av avfall skal skje på en forsvarlig og kontrollert måte i et avfallsforbrenningsanlegg.

Må ha utslippstillatelse

Alle anlegg som forbrenner avfall, må ha en tillatelse. Forbrenning av rent, ubehandlet trevirke er unntatt. Om din virksomhet forbrenner treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering, må dere ha en utslippstillatelse. Det samme gjelder for forbrenning av treavfall som er klassifisert som farlig avfall.
 
Søknad om tillatelse til utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg  sender dere til Fylkesmannen.
 

Krav til forbrenning av ordinært og farlig avfall

Anlegg som forbrenner avfall, må overholde krav til blant annet forbrenningstemperatur, oppholdstid, støttebrenner, innmating og utslippsgrenser til luft og vann. Forurensningsmyndighetene stiller også krav til omfattende utslippsmålinger. Kravene finnes i avfallsforskriften kapittel 10.
 

Krav til forbrenning av dyrekadaver

Anlegg som forbrenner dyrekadaver er untatt fra avfallsforskriften. Slike anlegg skal ha godkjenning fra Mattilsynet. Dette kommer fram av forskrift om animalske biprodukter. Søknad om utslipptillatelse sender dere til Fylkesmannen.
 
 

Håndtering av næringsavfall

Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

 

Kravene
Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller  transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk. 
 

Hva er næringsavfall?

Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall
 

Våtorganisk avfall

Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.
 

Kildesortering

Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.
 

Hvor skal du levere avfallet?

Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.
 

Myndighet

Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.
 

Miljøinformasjon

Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

 

Plikt til å ha miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold  ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.
 

Hvem gjelder dette?

Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter

Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:
  • inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke komponenter eller egenskaper er det?
  • hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet?
  • hvem er tilvirker eller importør av produktet?

Plikt til å gi ut miljøinformasjon

Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, til alle som spør om slik informasjon.  
Miljøinformasjon er:
  • faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet. Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø
  • opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder
       - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
       - produkters egenskaper eller innhold
       - forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • opplysninger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet

Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter

Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.

Begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter

Mange helse- og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII. Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere, importere, omsette og bruke.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

En rekke kjemikalier benyttes for å gi produktene ønskede egenskaper og utseende. Enkelte stoffer som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse er forbudt. 

Kadmium  
Det er forbudt å bruke kadmium til overflatebehandling av metaller. Det gis unntak fra forbudet for en del sikkerhetsutstyr. REACH vedlegg XVII, post 23. 

Klorerte løsemidler

Det er forbudt å bruke diverse klorerte løsemidler- Det er unntak fra forbudet dersom løsemidlene kun brukes i lukkede industriprosesser som ikke gir diffuse utslipp. REACH vedlegg XVII, post 32 - 38.

Ozonreduserende stoffer
Bruk av ozonreduserende stoffer er forbudt. Dette gjelder blant annet tetraklormetan og 1,1,1-trikloretan (TKE). Produktforskriften kapittel 6. 

Nonylfenol

Det er forbudt å bruke nonylfenol og nonylfenoletoksilat i konsentrasjoner på 0,1 vektprosent eller mer til rengjøring og metallbearbeiding. Det gis unntak for bruk i kontrollerte lukkede systemer og hvor rensevæsken gjenvinnes eller forbrennes. REACH vedlegg XVII, post 46.

 

Oktylfenol 
Det er forbudt å bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudet gjelder ikke bruk i maling, lakk, smøreolje og faste bearbeidede produkter. Produktforskriften § 2-5. 

Kortkjedete klorparafiner

Klorerte parafiner brukes blant annet som myknere og brannhemmere i plast og smøreoljer. Det er forbudt å bruke kortkjedete klorparafiner.

Kortkjedede klorparafiner, SCCP, er regulert gjennom POP's-regelverket og REACH-forskriften. SCCP omfattes av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe) og er tatt inn i norsk regelverk gjennom produktforskriften § 4-1. Det er forbudt å produsere, importere og omsette produkter som inneholder SCCP. Det er per i dag ingen gjeldende grenseverdi for SCCP i produkter, hvilket betyr at stoffet ikke skal finnes i produkter. SCCP er oppført på kandidatlisten (SVHC-listen) til REACH-forskriften og stoffet er foreslått inkludert på REACH-forskriftens vedlegg XIV. Stoffet er også oppført på prioritetslisten.

 Se og REACH vedlegg XVII, post 42

Maling og lakk
Det er også forbudt å bruke maling som inneholder blykarbonater og blysulfater. REACH vedlegg XVII, post 16 og 17. Dette gjelder også kadmium og kadmiumforbindelser. REACH vedlegg XVII, post 23. Det stilles det krav til maksimalt innhold av flyktige organiske forbindelser (VOC) i billakkprodukter. Les mer om løsemidler i billakkprodukter.

 

Emballasje

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg. Se produktforskriften  § 2-15. 

 

PCB

PCB-kondensatorer i lysarmatur fra før 1980 er forbudt å ha i bruk.

 

Elektriske og elektroniske produkter

Det er forbud mot enkelte stoffer i EE-produkter, og krav til merking og informasjon. .

 

Batterier

Det er også krav til innhold av tungmetaller i batterier og forbud mot enkelte typer. Les mer. 

Et forbud kan gjelde generelt, for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder.

Les mer om begrensningene her.

 
Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII
På nettsiden http://www.miljodirektoratet.no/kjemikaliesok/ finner du en oversikt over stoffer, stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII.
 

Klassifisering og merking av farlige kjemikalier

Om du produserer, importerer, eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter, må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert, merket og emballert riktig, samt innmeldt til Produktregisteret.

Hvis du produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter, skal du blant annet sørge for: 

 
  • At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har. Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og med utgangspunkt i denne vurderingen, plassere kjemikaliene i gitte fareklasser.
     
  • At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett (fareetikett) med informasjon til bruker. Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten (merkingen). 
     
  • At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter.

Mer informasjon på miljodirektoratet.no

På http://www.miljødirektoratet.no/CLP/ får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier. Her kan du også lese mer om det nye regelverket (CLP) som trådte i kraft 16. juni 2012.  CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier fram til 1. juni 2015.  

 

Registrering av kjemiske stoffer (REACH)

Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn/år, enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger, skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået (ECHA). Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles, importeres eller markedsføres i EU/EØS (ifølge det såkalte ”no data, no marketing”-prinsippet).
Produsenter eller importører av faste produkter (varer) som inneholder kjemiske stoffer, har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller

Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Formålet med REACH
Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018.

REACH består av fire deler
Registrering - preregistrering
 Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1. juni 2008, anses som registrert under REACH. Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1. desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH. Fra 1. juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres. For mange stoffer (blant annet eksisterende stoffer) ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1. juni til og med 1. desember 2008. Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode. De stoffene som er mest helse- og miljøskadelige og/eller i forekommer i størst mengder skal registreres først. Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene, kan verken produseres eller importeres.

Vurdering (evaluering)
ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr. år i samarbeid med nasjonale myndigheter. I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes, dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse- og/eller miljørisiko. Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data, for eksempel ytterligere testing, informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak.

Vurdering (evaluering)
Framstillere, importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde. Vedtaket om godkjenning fattes av EU-kommisjonen i samråd med medlemslandene. Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk, er det ulovlig å omsette og bruke stoffene. Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk, vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1. juni 2009. Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper:

  • stoffer som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige (CMR) i kategori 1 og 2
  • stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB)
  • andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT/vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene, men er like bekymringsfulle mht. helse og/eller miljø.

Når framstillere, importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff, skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes. For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå. I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer. For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser. Hvis tilfredsstillende alternativer finnes, skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan. Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid. Tidsperioden avgjøres fra sak til sak.

Forskjellige roller under REACH
Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter.  De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere, produksenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.

Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent
Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS-området, og som framstiller et stoff i EØS-området. Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS-området.

Framstillers plikter
Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å:

  • registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister (dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
  • registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes (dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
  • sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes,  
    utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr. år pr. framstiller. Hvis stoffet er klassifiseringspliktig, PBT og/eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse. Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet.
  • utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt. Når mengden er 10 tonn pr. år pr. framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges

Produsenters plikter
Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å:

  • registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene (dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr. år pr. produsent).
  • etter 1. juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn/år pr. produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0,1 prosent.
  • for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet. På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon.

Hvem er importør og hvilke plikter har en importør
Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør. Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer, melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden.

For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer, og i hvilke mengder. Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene.

Hvis et stoff alene og i stoffblandinger, og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS, har virksomheten minst to roller. Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør.

Virksomheter som importerer, bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene-representant (only-representative) for EØS-området, som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører.

Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør
En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer, lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart. Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper, bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden.

Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker
Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere. Virksomheter som for eksempel lager vaske- og rengjøringsmidler, maling, leketøy, maskiner, elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører. Ved innførsel fra land i EØS-området vil bedriften være nedstrømsbruker. Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere.


Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier

Alle som leverer farlige kjemikalier, skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet.

Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier, slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet.

Om din virksomhet fremstiller, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk, har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet, og ved senere endringer av databladet.

Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene, fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø.
Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk.
Det kan leveres elektronisk eller på papir.

Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet.

Krav til deg som arbeidsgiver


Arbeidsgiver skal  påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek. (Se krav: ”stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter”). Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for.

 

Substitusjonsplikt

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse- og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe.


Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere. Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk, vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse- og miljøfare.

Kven gjeld substitusjonsplikta for?

Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller.

Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor, for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder.


Utslipp

Bruk av organiske løsemidler og utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC)

Din virksomhet kan være omfattet av forurensningsforskriftens krav til utslipp av løsemidler.
Alle relevante virksomheter som kommer over terskelen for å omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 9 skal enten ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten eller være registrert hos Miljødirektoratet.

 

Forurensning fra kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling

For små og mellomstore bedrifter som driver med  kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3/døgn og/eller der totalvolumet av prosessbadene er under 30 m3, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 28.

De som belegger eller driver kjemisk behandling av metall- eller av plastoverflater med metall ved forbehandling (rensing, avfetting, beising), elektrolytisk eller kjemisk plettering, passivering/etterbehandling, ”stripping”, fosfatering eller pulverlakkering er omfattet av reguleringen. Reguleringen gjelder ikke varmforsinkning.

Det er satt utslippsgrenser blant annet for metaller/tungmetaller i prosessavløpsvann, krav til pH og krav til måling og utslippsberegning og til oppsamlingsbasseng for å sikre mot uhellsutslipp fra prosessbad og flytende kjemikalier/ avfall.
 
Melding til Fylkesmannen
Nye anlegg eller utvidelser/endringer skal i god tid før oppstart/endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema. Anlegg som omfattes av den nye reguleringen, men som driver uten tillatelse, bør også sende melding til Fylkesmannen.
 
Overgangsbestemmelser
• Nye virksomheter -  kravene gjelder fra 1. januar 2010
• Virksomheter som driver uten tillatelse – kravene gjelder fra 1. januar 2011
• Virksomheter med tillatelse med lempeligere krav -
 kravene gjelder fra 1. januar 2011
• Virksomheter med tillatelse med strengere krav - kravene i tillatelsen gjelder til  Fylkesmannen eventuelt har endret eller opphevet tillatelsen
 

Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkl. skipsverft

For små og mellomstore bedrifter som driver med mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft med faste installasjoner, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 29.

Reguleringen gjelder anlegg som driver med høytrykkspyling, blåserensing, metallisering og sprøytemaling/ lakkering.
 
Store anlegg med kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer basert på organiske løsemidler må ha tillatelse etter forurensningslovens § 11. 

Det er satt begrensinger til overflatebehandling i sjøen, og til særskilt aktsomhet der blåserensing/høytrykkspyling av begroingshindrene stoffer eller andre miljøskadelige stoffer utgjør fare for utslipp til vann. Det er videre satt grenser for støvutslipp fra punktkilder og for nedfallsstøv. Det er også krav om oppsamling av brukt blåsesand og avvirket materiale med levering til godkjent mottak. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. 
 
Melding til Fylkesmannen
Nye anlegg eller utvidelser/endringer skal i god tid før oppstart/endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema. Anlegg som omfattes av den nye reguleringen, men som driver uten tillatelse, bør også sende melding til Fylkesmannen.
 
 

Kvotepliktige CO2-utslipp

Utslipp av CO2 fra diverse bransjer kan medføre kvoteplikt.

 

Kvoteplikt innebærer at din virksomhet må søke Klima- og forurensningsdirektoratet om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp, hvert år rapportere kvotepliktige utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet og levere inn kvoter tilsvarende utslippene.
En kvote tilsvarer ett tonn CO2.

Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2 i forbindelse med

a)

energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW

 

b)

raffinering av mineralolje

 

c)

produksjon av koks

 

d)

røsting og sintring av jernmalm (herunder svovelholdig malm)

 

e)

produksjon av støpejern og stål (primær- eller sekundærproduksjon) med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time

 

f)

framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn, eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn

 

g)

framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn

 

h)

framstilling av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn, og/eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m3 ved en fyllkapasitet pr. ovn som overstiger 300 kg/m3

 

i)

produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn.

Kvoteplikten gjelder også for:

- prosessutslipp av N2O i forbindelse med produksjon av salpetersyre

- utslipp av CO2 i forbindelse med luftfartsaktiviteter (med visse unntak, se klimakvoteforskriften vedlegg 6)

Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall § 10-3 bokstav e).

 


Plikt til å unngå forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.

  • Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

  Med forurensning forstås:

  • tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
  • støy og rystelser
  • påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.


Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett

Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter.

Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften § 15 A-4.
 

Tilleggskrav

Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet.
Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen.
 

Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt

Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt, såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet.
 
Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø
Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg, mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf. forurensningsloven § 11.

Løyve til forureining

Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining. Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper, trengst ikkje løyve. Det avgjerande er storleiken, karakteren og omfanget av eventuelle utslepp. Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve.

Når må du søkje om løyve?

Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine, må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova. Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve, og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining.


Varsling ved akutt forureining

Dersom eit uhell eller ei ulykke fører til eller kan føre til akutt forureining av det ytre miljøet, skal du straks varsle om dette på telefon 110.

 

Med akutt forureining meiner ein forureining av betydning som oppstår plutseleg, og som ikkje er lovleg etter forureiningslova.

Kven skal du varsle?

Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet, som skal varslast i slike situasjonar. Dersom verksemda har utsleppsløyve, kan løyvet innehalde krav om at også Klima- og forureiningsdirektoratet skal varslast.

Kven skal varsle?

Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga, som har plikt til å varsle. Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege. Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp, med mindre det er openbert unødvendig.


Open brenning og brenning av avfall i småomnar

Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode.

Næringsavfall

Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova. Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar.

Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve

Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova, eller dersom forureininga er rekna som vanleg. Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen.

Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket og opptenning/brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta.

Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve. Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar, utepeisar, kaffibål, halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet, med unntak av impregnert og måla trevirke.

Kommunen er tilsynsmyndigheit

Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar. Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar, å sørgje for å stanse, fjerne eller avgrense verknaden av forureininga, gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet.

På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall.


Støy

Støy fra industri og annan type verksemd

Det kan stillast krav til tillatne støynivå for verksemda di. Krava kan innebere at de må gjennomføre støyreduserande tiltak.

Forureiningsmyndigheitene kan krevje at verksemda di reduserer støy, til dømes ved å stille spesifikke krav til tillatne støynivå ved næraste nabohus. Forureiningsmyndigheitene stiller normalt ulike krav til støynivå for dag, kveld og natt og kan også stille krav om avgrensa driftstid for ulike aktivitetar. Krava blir stilte gjennom løyve til den enkelte verksemda.

Forutan enkeltkrav til bedrifter etter forureiningslova stiller forureiningsmyndigheitene krav til innandørs støy i samsvar med forureiningsforskrifta. Desse krava er mest aktuelle for samferdselssektoren, men kan òg vere aktuelle for industribedrifter der støynivået er høgt.

Kommunen kan også stille krav

Kommunen er planmyndigheit og kan gjennom plan- og bygningslova (PBL), stille krav til støynivå i reguleringsplanar. Det er utarbeidd eigne retningslinjer (T-1442) for behandling av støy i arealplanlegging. Kommunen kan gjennom reguleringsføresegner etter PBL § 12 - 7stille juridisk bindande støykrav til tiltakshavarar.

Industriverksemd må også følgje gjeldande støyreglar i teknisk forskrift (”byggjeforskrifta”).

I Veiviser til støyregelverket på nettstaden miljodirektoratet.no finn du meir om aktuelt regelverk som gjeld støy.

-




Brann- og eksplosjonsvern - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Brannfarlig eller trykksatt stoff

Aktsomhetsplikt - brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff

Enhver som håndterer brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke.

Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff. Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker, oppbevarer, behandler, transporterer, laster, losser og bruker disse stoffene.

Trykksatt stoff er annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann-, reaksjons- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp.

Brannfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.

Reaksjonsfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.

Klassifiseringen av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente nasjoner (FN). GHS henviser til FN’s test manual for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.

I forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.


Risikoanalyse - brannfarlig og trykksatt stoff

Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff, og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser.
 
 

Oppbevaring av farlig stoff

Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.
 

 


Brannvern

Brannvern - den enkelte si plikt

Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann, eksplosjon og anna ulykke. Arbeid som medfører risiko for brann, krev særskild aktsemd.

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Bruk av eld utandørs

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

Brannvern – krav til eigar av bygning eller område

Som eigar av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann, eksplosjon eller anna ulykke.


Kunnskap om informasjon om brannsikkerhet i byggverk

Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

Eieren skal gjøre den som har rett til å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten. Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann.

Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger

Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene:

a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg

Eieren av et byggverk skal melde fra til kommunen når det er installert nytt ildsted eller gjort andre vesentlige endringer av fyringsanlegget.

Eieren skal sørge for at fyringsanlegget virker som forutsatt. Dersom det blir oppdaget feil på anlegget som vesentlig øker risikoen for brann, skal anlegget stenges for bruk dersom feilen ikke utbedres umiddelbart.

Etter å ha mottatt et varsel om feiing eller tilsyn, skal eieren sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til hele fyringsanlegget.

Oppgradering av byggverk

Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

Eieren av byggverk sitt systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt
b) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann
c) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Eiers dokumentasjon av brannsikkerhet

En virksomhet som eier et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 4 til § 9 er oppfylt.


Brannvern – krav til verksemd eller brukar

Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, blir overhaldne.

Verksemda/brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd, utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit. Sjå krav til eigaren av byggverk

Brannsikkerhet ved bruk av byggverk

Den som har rett til å bruke et byggverk skal:

a) sørge for at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) unngå unødig risiko for brann, og sørge for at rømningsveiene opprettholder sin funksjon, herunder at fremkommeligheten ikke reduseres
c) informere eieren om endringer, forfall og skader i byggverket eller sikkerhetsinnretningene som kan påvirke sikkerheten mot brann
d) ved forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten, straks gjennomføre ekstraordinære tiltak inntil risikoen er normalisert.


Brukerens systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å redusere risikoen for brann i byggverket. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket
c) rutiner som sikrer at personer med arbeidsplass i byggverket har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann
d) rutiner som sikrer at alle som oppholder seg i byggverket får tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal unngå brann og opptre ved brann
e) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset risikoen for brann som følge av virksomhetens bruk av byggverket.

Brukerens dokumentasjon

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 11 og § 12 er oppfylt.


Transport av farlig gods

Transport av farlig gods

Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR/RID.

Definisjoner av farlig gods:

Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID.
 
Om din virksomhet klassifiserer, pakker, fyller, laster, losser, mottar for transport, fomidler transport, transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods, skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis.
 

Inndeling av farlig gods i klasser

Farlig gods inndeles i følgende klasser:

    Klasse 1 - eksplosive stoffer og gjenstander
    Klasse 2 - gasser
    Klasse 3 - brannfarlige væsker
    Klasse 4.1 - brannfarlige faste stoffer
    Klasse 4.2 - selvantennende stoffer
    Klasse 4.3 - stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann
    Klasse 5.1 - oksiderende stoffer
    Klasse 5.2 - organiske peroksider
    Klasse 6.1 - giftige stoffer
    Klasse 6.2 - infeksjonsfremmende stoffer
    Klasse 7 - radioaktivt materiale
    Klasse 8 - etsende stoffer
    Klasse 9 - forskjellige farlige stoffer og gjenstander   

Krav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID, forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (se under regelverk).

Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods, er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR/RID. Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver. Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk.

Krav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID,  forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 (se under regelverk).

Egne regler for farlig avfall


Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall. Se mer om dette under "Forurensning" og "Avfall" for den enkelte bransje eller her


Andre krav

I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det også finnes andre bransjespesifikke og/eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde. En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner.

Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.

I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier.

Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet.

 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften (på lovdata.no). 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 

  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no 



El-sikkerhet - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Elektrisk utstyr

Bruk av elektrisk utstyr

Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for. Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr. 

Generelle krav til bruk

Produsent, importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk.

 

Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål

Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet, og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret. Se forskrift om elektrisk utstyr § 10 under regelverk.
 

Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk

Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Dette kan oppnås ved:
  • å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang
  • å begrense slik strøm til ufarlig størrelse.

I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 20 står det: Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr.

Sjekkpunkter for eier 

Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr:

 

  • Elektrisk utstyr skal være CE-merket. Se forskrift om elektrisk utstyr § 14 under regelverk.
  • All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk.
    Se forskrift om elektrisk utstyr § 13 under regelverk.
  • Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes.
  • Følg anvisningene fra produsenten.
  • Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv. Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner.
  • Sjekk merking av produkt, forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell. Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg, skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet.
  • Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres. 

Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Anlegg, utstyr, sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer.

Risikovurdering av eksplosjonsfare
Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. Som et minimum skal dette vurderes:

a) sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse, 
b) sannsynligheten for at tennkilder, herunder elektrostatiske utladninger, vil være til stede og bli aktive og virksomme, 
c) anlegg, anvendte stoffer, prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre, 
d) omfanget av de forventede virkningene

Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer, skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes.

I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 9 under regelverk.

Vernetiltak ved eksplosjoner
Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem, dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann- eller eksplosjonsfare. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr.

Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området, arbeidsplassen, arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet, konstruert, notert, installer, brukt, vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum. Dersom en eksplosjon skulle inntreffe, skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig.

Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 15 nr 5 under regelverk.

Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer - helse og sikkerhet.

Utstyr og sikkerhetssystem

Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet, skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes, velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9. desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, vedlegg I.

Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner, forutsatt at utstyret er egnet for gasser, damper eller tåker og/eller støv som forekommer:
  • utstyr fra kategori 1, i sone 0 eller 20,
  • utstyr fra kategori 1, eller 2, i sone 1 eller 21,
  • utstyr fra kategori 1, 2 eller 3 i sone 2 eller 22

Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 16 under regelverk.


Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr

Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr.

Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme. Dette gjelder blant annet lysutstyr, radio og tv. Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres.

Visse typer lysutstyr som såkalte spotter, avgir sterk varme. Når din virksomhet bygger inn lysarmatur, må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes.

Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten.


Elektriske anlegg

Elektriske anlegg

Elektriske anlegg omfatter alt fra forsyningsanlegg (høyspenningsanlegg) til lavspenningsanlegg som bygningsinstallasjoner, alarm-/signalanlegg og kommunikasjonsanlegg (svakstrømsanlegg). Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre, reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres.

Det stilles krav til deg som eier anlegget, deg som utfører arbeid på et anlegg og til selve utstyret i anlegget innen følgende områder:

  • kvalifikasjonskrav
  • sikkerhetskrav
  • krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg
  • dokumentasjonskrav
  • elektriske påvirkninger av omgivelsene

Kvalifikasjonskrav

Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell. Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr som ikke selv besitter nødvendig kompetanse, plikter å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, herunder reparasjon, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.
Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift "Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr" §§ 11-17 under regelverk.

Sikkerhetskrav

Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Det elektriske anlegg skal være utført slik at det ikke er noen fare for antennelse av brennbare materialer på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue.
Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 20.

For høyspenningsanlegg gjelder sikkerhetskrav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg kapittel 2.

Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg

Det elektriske anlegget skal være tilpasset formålet. Dette forutsetter blant annet en totalvurdering av de forhold som vedrører anleggets bruksområde for å sikre at det blir egnet til formålet.

Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 16.

Dokumentasjonskrav

Eieren skal oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring skal den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens krav.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap. V.

Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 12.

Elektriske påvirkninger av omgivelsene

Elektriske anlegg skal være planlagt og utført og skal vedlikeholdes slik at det ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio, tv, telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan fungere etter sin hensikt.

Anlegget og det utstyret som inngår i dette skal ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten.  For at kravene til elektromagnetiske forenlighet (EMC) skal oppfylles, må det ved planlegging og utførelse av et anlegg tas hensyn til de instruksjoner som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC.

Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgiversene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 33.


Andre krav

I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det også finnes andre bransjespesifikke og/eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde. En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner.



Arbeidsmiljø - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Organisering av arbeidet

Bedriftshelsetjeneste

Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet.

Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS- arbeidet, følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT)

Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet. Denne ordningen trådte i kraft 01.01.2010.

Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester, og mer informasjon om ordningen finner du på: www.arbeidstilsynet.no/bht.
 
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver, og er et virkemiddel i det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene.
 

Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten:

  • bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
  • har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
  • kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov – slik at man oppfyller forskriftens krav.

Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten. Det har arbeidsgiver. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere, og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd.


Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.

I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier.

Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet.

 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften (på lovdata.no). 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 

  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no 


Arbeidsutstyr

Dokumentert sikkerhetsopplæring

Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet, må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring.

Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets :
  • oppbygging
  • betjening
  • bruksegenskaper
  • bruksområde
  • vedlikehold
  • kontroll

Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres.

Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade. Dette gjelder for eksempel:

 

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • bærbare kjedesager
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • hel eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • presser, kantpresser og maskiner
  • betongsager
  • høytrykkspyleutstyr
  • krokløftere
  • sveiseutstyr
 
Listen er eksempler på aktuelt utstyr. Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade. Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det.

Opplæring i bruk av arbeidsutstyr

Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret. Jo mer komplisert arbeidsutstyret er, desto mer omfattende skal opplæringen være. Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.

Kravet om opplæring, øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet. Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være, deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer.
 
Nivå 1: Informasjon til arbeidstakere
Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med
 
Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om
  • bruken av arbeidsutstyr
  • farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
  • de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret

Arbeidstakerne skal gjøres kjent med

  • farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret 
  • farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten
  • farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten
Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere.

 

Nivå 2: Dokumentert sikkerhetsopplæring
For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk, skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring. Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret

Opplæringen skal dokumenteres skriftlig. Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person. Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret, som også kan det aktuelle pensum. 

Dette gjelder for eksempel:

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • personløftere
  • bærbare kjedesager
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • hel- eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • presser, kantpresser og maskiner
  • betongsager
  • høytrykkspyleutstyr
  • krokløftere
  • sveiseutstyr

Nivå 3: Sertifisert sikkerhetsopplæring
For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke, kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret. For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis.

Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:
  • bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse 
  • tårnkraner 
  • mobilkraner 
  • portalkraner 
  • kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger 
  • løfte- og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen 
  • masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk). 
Innhold i sikkerhetsopplæringen
Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om:
 
  • oppbygging, betjening
  • bruksegenskaper, bruksområde og sikker bruk
  • vedlikehold og kontroll
Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig. Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene. Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er.  

Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr

Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner.

Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering, må kartlegges fullstendig. Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse. Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne.

Sertifisert sikkerhetsopplæring for bruk av arbeidsutstyr

Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr, er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk.

Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret. Videre at disse kunnskapene er sertifisert.
 
Sertifisert sikkerhetsopplæring skal gis for følgende utstyr:
  • bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse
  • tårnkraner
  • mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm
  • portalkraner
  • kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
  • løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen
  • masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk).  
Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring.

 



Sikkerhetsmessige tiltak og skriftlig arbeidsinstruks

Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse, skal du som arbeidsgiver sørge for å treffe sikkerhetsmessige tiltak og utarbeide skriftlig arbeidsinstruks.

Kartlegg farer

Kravet retter seg mot bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn det som er vanlig. Som arbeidsgiver må du foreta en kartlegging av alle farer som kan oppstå i forbindelse med oppstilling, plassering og bruken av arbeidsutstyret på arbeidsplassen.
 

Velg egnet arbeidsutstyr

Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen, hvilke arbeidsoperasjoner de ansatte skal utføre og hva de skal bruke utstyret  til. Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og behovet for eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr.
 
Bare arbeidstakere som har fått skriftlig arbeidsinstruks, kan bruke arbeidsutstyret.
 

Fjern og reduser farer

Som arbeidsgiver skal du forsikre deg om at farene forbundet med arbeidsutstyret er fjernet eller redusert, så langt det er mulig. Noen eksempler på tiltak for å fjerne eller reduserer farer:
 
  • verneinnretninger og utstyr
  • instruks
  • opplæring av arbeidstakeren når det gjelder å håndtere eventuelle farer
  • vurdere andre forholdsregler

Vedlikehald av arbeidsutstyr

Vedlikehaldsarbeid må utførast på ein trygg måte. Det skal som hovudregel berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er kopla frå. Dersom dette ikkje lèt seg gjere, skal det anten setjast i verk vernetiltak for å utføre vedlikehaldsarbeidet farefritt, eller arbeidet må utførast utanfor faresonene. Dersom maskina er utstyrt med vedlikehaldsjournal, skal denne haldast oppdatert.

Alle maskiner skal ha innretningar slik at dei kan koplast frå kvar enkelt energikjelde. Slike innretningar skal vere tydeleg merkte. Dei skal kunne låsast dersom inn kopling kan utgjere ein fare for utsette personar. På maskiner som får tilført elektrisitet frå ein stikkontakt, er det tilstrekkeleg å trekkje ut støpselet.

Innretningane skal også kunne låsast dersom det ikkje er mogleg for operatøren å kontrollere, frå alle stader denne har tilgang til, at sambandet med energikjelda framleis er brote.

 


Vurdering av fare og tiltak ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakeren egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet.

Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen, de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til. Arbeidsgiver må også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv, og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av  verneutstyr.

Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr for arbeidstakere

Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr. Personlig verneutstyr skal være CE-merket.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Bruk av personlig verneutstyr i lakkeringverksteder er meget viktig.
Aktuelt verneutstyr kan være: åndedrettsvern, hansker, øyevern og klær som dekker bar hud.
Det er spesielt viktig at du bruker åndedrettsvern. Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal du bruke friskluftmaske.
Friskluftmasken må tilføres ren luft. Det betyr at pusteluften må renses gjennom et spesialfilter.
 Ved alle typer varmt arbeid; sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping vil det som oftest være nødvendig med personligverneutstyr i tillegg til at både allmennventilasjonen og punktventilasjonen må være i orden.

Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes, isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner, ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr/velge annet arbeidsutstyr. 
 
Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at  tiltak er iverksatt, skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare.
 

Kan ikke erstatte vernetiltak

Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring, være nødvendig i mange tilfeller.

 

Behov avgjør hvilket utstyr

Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig, men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet. Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere.

Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.  


Eget regelverk

Det finnes et eget regelverk (Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, best. nr. 523) som gjelder for produsenter, importører og forhandlere av personlig verneutstyr. Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det, og at verneutstyret er CE-merket. Det skal følge med bruksanvisning på norsk. Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne. Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.


Kjemikalier

Arbeid med isocyanater

Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Polyuretanlakk og -lim brukes spesielt der produktene må tåle store påkjenninger. Polyuretanlakk og lim finnes både som en-komponent og to-komponent og som pulverlakk og smeltelim. Vanlig polyuretanlakk og lim kan også være vannbasert.
Det kan imidlertid hende at farlige mengder isocyanater avgis ved oppvarming, selv om det ikke er angitt på sikkerhetsdatabladet. Det vil også være tilfeller der man ikke har sikkerhetsdatabladet tilgjengelig. Regn derfor med at lakk,  lim, sparkel, som du ikke vet noe om, kan inneholde polyuretan.

Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering.
 

Kjemikalier som er helseskadelige - vern av arbeidstaker

Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier, må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå.

Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell. Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon, vedlikehold og renhold.
 
Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten
Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare, når du skal utarbeide tiltak.
Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge:
 
  • organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne
  • kartlegge og risikovurdere
  • gi nødvendig informasjon og opplæring
  • redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper
  • etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner/utstyr
  • bygge inn/avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier
  • ventilasjon, herunder prosesstilpasset avsug
  • tildele og bruke personlig verneutstyr
 

Måling av forureiningar i arbeidsatmosfæren

Dersom du som arbeidsgivar ikkje kan dokumentere at forureiningar frå kjemikaliar i arbeidsatmosfæren er på eit fullt forsvarleg nivå, skal du gjennomføre målingar.

 

Når du som arbeidsgivar skal vurdere faren for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane i samband med bruk av kjemikaliar, må du også vurdere eksponeringa for forureiningar i arbeidsatmosfæren.

Dette kan gjerast ved å utføre målingar eller vurdere tidlegare utførte målingar og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa. Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er, temperatur, effekt av prosesstilpassa avsug, nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir.

Målingar og analysar er kostbart. Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane.

Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing

Måleresultata skal vurderast mot grenseverdiane i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Grenseverdiane angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn.

Involver bedriftshelsetenesta

For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet, må den som utfører oppgåvene, ha nødvendig kunnskap. Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare.

Krav om dokumentasjon

Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane.

 


Oppbevaring av kjemikalier

Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig.

Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene. Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall.
 

Lagerrom og lagerskap

Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet. Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten. Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler. I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold.
 
Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering, mengdebegrensninger, avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt. Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes. Kjemikalier som lagres utendørs, bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende.
 

Noen aktuelle spørsmål:

  • Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert?
  • Trenger virksomheten eget lagerrom?
  • Består emballasje og hyller av egnet materiale?
  • Er det tatt hensyn til reaksjoner, giftighet og brann-/eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier?
  • Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst?
  • Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende?

Opplæring i arbeid med kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen, bruk av stoffkartoteket, riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak.

God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer. Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom, særlig når det skjer endringer i arbeidet. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.
 
Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører
Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med:
 
  • bedriftshelsetjenesten
  • leverandører av kjemiske produkter, personlig verneutstyr, arbeidsutstyr, ventilasjonsanlegg mm.

Opplæringen skal omfatte:

  • informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet
  • opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare, eksponeringskontroll og vernetiltak
  • riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes
  • nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet. Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv, f.eks. personlig verneutstyr og hygiene. Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen
  • håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå

Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter

Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes, er samlet i virksomhetens stoffkartotek. Før helsefarlige stoffer fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene. 

Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk.

 
Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak. Informasjonen skal gjøre det mulig å:
 
  • sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene
 

Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert

Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres.
 
Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten.
 
Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten.
 
Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket.
 

Arbeidsgivers plikter

Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for. Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde, fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2.

Vurdere fare for arbeidstakarar knytt til kjemikaliar

Arbeidsgivaren skal kartleggje og dokumentere førekomsten av kjemikaliar og vurdere all risiko for helse og tryggleik hos arbeidstakarane som har samanheng med desse.

Fare eller risiko for helse og tryggleik for arbeidstakarane vil vere ein kombinasjon av fleire faktorar, som

  • kor farleg kjemikalien er
  • om kjemikalien blir teken opp i kroppen, og helseeffektane av dette
  • kor ofte arbeidstakarane er utsette for kjemikalien
  • vernetiltak på arbeidsplassen med meir

Risikovurdering

Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgivar difor særleg ta omsyn til

  • dei farlege eigenskapane ved kjemikaliane
  • tilhøva på arbeidsplassen der kjemikaliane førekjem, til dømes temperatur, ventilasjon, prosesstilpassa avsug og andre vilkår som kan verke inn
  • mengda og korleis kjemikaliane blir brukte
  • om arbeidsprosessane og arbeidsutstyret er formålstenleg
  • kor mange arbeidstakarar ein trur blir utsette for det
  • kva slags eksponering ein reknar med vil følgje av handteringa
  • effekt av iverksette og planlagde førebyggjande tiltak
  • tilfelle av arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar, ulykker og tilløp til slike

Tryggleiksdatablad gir informasjon

Informasjonen i tryggleiksdatablada for kjemikaliane og informasjonsblad må nyttast.

Arbeidsgivaren kan søkje hjelp hos nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare.

Opplæring

Som arbeidsgivar må du sørgje for at arbeidstakarane får løpande informasjon og opplæring om resultata. Arbeidet skal dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg for alle i verksemda.


Inneklima og luftkvalitet

Allmennventilasjon

Som arbeidsgiver skal du sørge for at luftkvaliteten i arbeidslokalene er fullt forsvarlig. For å oppnå dette, kreves normalt mekanisk allmennventilasjon med lufttilførsel og avtrekk. Der farlige kjemikalier eller smittefarlige mikroorganismer avgis til inneluften, er det helt nødvendig med mekanisk allmennventilasjon.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

I produksjonslokalet oppstår en rekke skadelige gasser, damper og aerosoler. Det er viktig at arbeidslokalet er innrettet slik at arbeidstakerne ikke blir utsatt for skadelige gasser og damper under arbeidet.
Hva kan  du gjøre:
Undersøk hvordan forholdene er i din bedrift. Mangler det grunnventilasjon bør dette installeres. Bruk punktavsug der det er nødvendig. Foreta luftmålinger. Punktventilasjonen og allmenventilasjonen må innrettes på en slik måte at skadelige gasser og damper fjernes effektivt der de oppstår.
Eksempler på arbeidsoperasjoner med behov for punktventilasjon er: sveising, sliping, rengjøring og lakkering.
Lovverket stiller krav om spesielt innrettet plass for slike arbeidsoperasjoner.
I praksis betyr dette at arbeidslokalet bør ha egne områder/rom for denne type arbeid.

Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke kan unngås på annen måte. Ventilasjon er også nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende inneklima med hensyn til luftvolum, temperatur, trekk, fuktighet med mer.
 

Vurder ventilasjonsbehovet

Du bør vurdere ventilasjonsbehovet ut fra tre forhold:
 
  • Personbelastning: Forurensing fra personer betinger en luftmengde på 7-10 l/s per person.
  • Bygning, interiør og installasjoner: Avdamping fra byggematerialer øker ventilasjonsbehovet med 0,7-2,5 l/s per m2 gulv. Nye materialer gir sterkest avdamping.
  • Arbeid eller prosess: Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke effektive tiltak hindrer utslipp til luften. Generelt bør luftbevegelsen gå fra ren til uren sone.
 

Ventilasjonssystem viktig ved farlige kjemikalier

I virksomheter hvor farlige kjemikalier avgis til inneluften, må du sørge for at ventilasjonssystemet utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier holdes på et fullt forsvarlig nivå. Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier, er ikke tillatt.
Feil ved ventilasjon og prosessavsug skal automatisk varsles dersom det er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet.
 

Ventilasjonskonsulenter kan hjelpe

Som arbeidsgiver bør du søke bistand hos en ventilasjonskonsulent for å utforme og dimensjonere et ventilasjonsanlegg. Det er viktig at konsulenten kjenner til hvor i lokalet de forskjellige arbeidsoperasjonene utføres. Konsulenten må også få opplysninger om forurensningskilder som krever prosesstilpasset ventilasjon.
 

Luftkvalitet på arbeidsplassen

Dei enkelte arbeidsplassane skal ha tilfredsstillande klima og luftkvalitet. Der helsefarlege kjemikaliar går ut i lufta, er det heilt nødvendig med mekanisk ventilasjon og som oftast prosesstilpassa avsug.

 

Lokala skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande luftkvalitet. Dersom det er nødvendig av omsyn til helsa til arbeidstakarane, skal ventilasjonsanlegget vere utstyrt med feilvarsling. Arbeidsplassane skal så langt det er mogleg, vernast mot ugunstige vêrtilhøve.


Prosessavsug ved bruk av kjemikalier

Hvis det oppstår forurensninger i inneluften fra bruk av kjemikalier, må dere fjerne forurensningene ved kilden. Arbeidsgiveren må i så fall sørge for prosesstilpasset avsug, for eksempel punktavsug. Prosesstilpasset avsug kan også være nødvendig for å redusere smittefare eller for å fjerne overskuddsvarme fra varmekilder.

Problemer med luftforurensning og temperatur må så langt som mulig fjernes ved kilden. Dere bør benytte mest mulig lukkede prosesser kombinert med prosessavsug.
 

Prosessavsug eller punktavsug skal være:

 
  • effektive og tilpasset oppgaven
  • brukervennlige
  • vedlikeholdsvennlige
  • utstyrt med varsling ved svikt
Arbeidstakerne skal få opplæring i rett bruk av avsuget.
 

Andre ventilasjonsløsninger mulige

Andre prosesstilpassete ventilasjonsløsninger kan godtas som et alternativ til prosessavsug. Slike løsninger må i tilfelle skreddersys til virksomhetens organisering av arbeidet.
 
Luftens bevegelse i lokalet må være slik at den rene luften strømmer inn i lokalet og tar med seg eventuelle forurensninger bort fra pustesonen til arbeidstakerne. Hvis slike løsninger skal vurderes som tilfredsstillende, må arbeidsgiveren kunne dokumentere at den valgte løsningen med prosesstilpasset ventilasjon fungerer minst like godt som prosessavsug.
 

Tungt og ensformig arbeid - uheldige arbeidsstillinger

Informasjon og opplæring om tungt og ensformig arbeid

Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring i riktig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og opplyse om fare for helseskader forbundet med arbeidet.

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakere som utfører tungt eller ensformig arbeid får informasjon og opplæring i:
 
  • god arbeidsteknikk
  • bruk av hjelpemidler og utstyr
  • hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte
  • hva som kan medføre fare (risiko)
  • hva som kan gjøres for å unngå faren
  • mulige konsekvenser for helsen ved dette arbeidet 

Arbeidsgiver må også sørge for systematisk vedlikehold av kunnskapene.


Vurdere tungt og einsformig arbeid – uheldige arbeidsstillingar

Ved planlegging, utforming og utføring av manuelt arbeid skal arbeidsgivaren vurdere tungt og einsformig arbeid og uheldige arbeidsstillingar som kan føre til helseskade. Arbeidsgivaren skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere førekomsten av belastande og helseskadeleg manuelt arbeid.

Manuelt arbeid skal så langt som mogleg ikkje innebere rørsler eller arbeidsstillingar som kan føre til helseskade. Som arbeidsgivar må du difor sørgje for ei fortløpande vurdering av tilhøve i arbeidsmiljøet som kan føre til muskel- og skjelettlidingar hos arbeidstakarane.

Bedriftshelsetenesta bør brukast aktivt i dette arbeidet og vere med på å finne gode løysingar.

I arbeidet må de stille dykk desse spørsmåla:

  • Har vi arbeidstakarar med muskel- og skjelettlidingar på arbeidsplassen vår?
  • Kva er årsaka?
  • Har vi tidspress på arbeidsplassen vår?
  • Kva kan vi gjere for å betre tilhøva?
  • Kven skal ha ansvaret?
  • Når må dette gjerast, og i kva rekkjefølgje?

Når du som arbeidsgivar skal vurdere årsaker, må dette vurderast:

  • om arbeidsobjektet er for stort, tungt og uhandterleg, og korleis det er plassert og utforma
  • fysiske belastningar, om dei er for store, og om dei fører til vriding i kroppen
  • utforminga av arbeidsmiljøet, som plass til å utføre arbeidsoppgåvene, arbeidshøgd, arbeidsområde, synstilhøve, støy, golv, klima, temperatur og fukt

Arbeidsoppgåvene kan særleg føre til helseskadar dersom dei inneber eitt eller fleire av desse tilhøva:

  • for hyppige, einsformige og langvarige arbeidsoperasjonar som særleg belastar muskel- og skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduserast i størst mogleg grad
  • løfting, senking eller bering over for store avstandar
  • utilstrekkeleg tid til nødvendig kvile eller restitusjon
  • eit arbeidstempo som blir bestemt av ein prosess som arbeidstakaren ikkje kan regulere

Arbeidslokaler

Arbeidslokaler

Arbeidslokaler og atkomsten til lokaler skal være utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet.

 

Størrelse på arbeidslokaler

Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er nok plass i arbeidslokalene til at arbeidstakerne kan jobbe i hensiktsmessige arbeidsstillinger og til at nødvendige hjelpemidler kan brukes.

Du må vurdere om størrelsen på lokalene passer til utførelsen av arbeidet, under hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres og uten at arbeidstakerne får helsemessige belastninger. 

 
Lysforhold

Arbeidslokalene skal ha gode lysforhold og være tilpasset hver enkelt arbeidsoperasjon, om mulig med dagslys og utsyn.

Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet.

Lysinstallasjonene må være blendefri. Lysinnretningene må være slik at arbeidstakerne ikke skygger for egne arbeidsoperasjoner.
 

 Renhold

Som arbeidsgiver skal du sørge for at gulv, vegger og tak skal kunne rengjøres og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte. Det skal være redskapsrom/bøttekott som utstyres i samsvar med den planlagte rengjøringsmetoden.

Overflatene i arbeidslokalene bør være lette å holde rene. Materialvalget og overflatebehandlingen bør stå i samsvar med bruk av arbeidslokalene.
Arbeidslokalene må være utformet og innredet slik at renhold kan utføres farefritt.
Redskapsrom/bøttekott må være hensiktsmessig plassert i forhold til arbeidslokalene. 

 

Gulv og lasteramper

Gulv i arbeidslokaler, på lasteramper og liknende skal være jevne, sklisikre og uten nivåforskjeller.

Gulv skal være fri for farlige ujevnheter, hull og helninger og være faste og stabile.
I tilfeller hvor gulvet, for eksempel av hygieniske årsaker, ikke kan gjøres sklisikkert, må dette oppveies med rutiner for renhold, gulvmatter, egnet skotøy eller lignende.

Dersom gulvene på lasteramper kan bli glatte, må lasterampene ha overbygg eller varmekabler. Gulv skal kunne rengjøres på en tilfredsstillende måte.

 
 


Garderober og vaskerom på arbeidsplassen

Det skal normalt være tilgang til atskilte garderober for kvinner og menn med tilstrekkelig plass til å skifte og henge opp tøy. Dersom forholdene gjør det nødvendig, skal det være atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy. Som arbeidsgiver skal du også sørge for at det stilles dusj til rådighet for arbeidstakerne dersom arbeidets art gjør det påkrevd å dusje. Er ikke dusj påkrevd, skal håndvask være tilgjengelig.

I tillegg stilles følgende krav til garderober:
  • de skal gi arbeidstakerne mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden. Der det er nødvendig skal det i tillegg være låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker.
  • de skal ha speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy
  • de skal ha tilfredsstillende ventilasjon.
  • de bør ligge i tilknytning til vaskerom eller være kombinert med vaskerom
  • de bør ikke ha innsyn.
 
Arbeid med stoffer
Arbeidstakere som arbeider med stoffer som:
  • er giftige eller helsefarlige
  • kan medføre smittefare
  • avsetter lukt i tøy og liknende
bør ha garderober for privat tøy og arbeidstøy med vaskerom som er hensiktsmessig plassert.
 
Vaskerom og dusjrom
Det skal være atskilte vaskerom for kvinner og menn, eller atskilt bruk av dem. Dusjrom skal være tilstrekkelig store til at hver arbeidstaker har plass til å vaske seg under forsvarlige hygieniske forhold. Dusjene skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann. I de tilfeller hvor det ikke er påkrevd med dusj, skal vaskerom eller vaskested være utstyrt med håndvask med kaldt og varmt vann.
 
Dersom håndvasker, vaskerom eller dusjrom er atskilt fra garderobene, skal det være lett tilgang mellom dem.

Gravide arbeidstakere

Graviditet og arbeidsmiljø

Som arbeidsgiver plikter du å risikovurdere arbeidsmiljøet for gravide arbeidstakere og tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter dennes forutsetninger slik at hun ikke utsettes for skadelig påvirkning.

Graviditeten blir ofte ikke konstatert før fosteret er noen uker gammelt. Derfor må den vanlige standarden for arbeidsmiljøet være slik at gravide kan arbeide der uten risiko for fosteret. Omplassering og andre spesialordninger for gravide må bare være noe man griper til i unntakstilfeller.
 
Gravide risikerer å føde for tidlig eller at barnet har for lav fødselsvekt hvis de utsettes for langvarig stående arbeid.  Før begynnelsen av fjerde svangerskapsmåned bør arbeidsforholdene for gravide arbeidstakere tilrettelegges slik at de kan veksle mellom sittende, stående og gående arbeid.  Gravide arbeidstakere skal også ha mulighet til å kunne ta pauser når de har behov for det.

Støy

Hørselskontroll

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

Hørselsskade ved støy over 80 dB

Det er fare for å få en hørselsskade når man utsettes for vedvarende støy som overskrider LEX,8h = 80 dB gjennom lengre tid. Skadens omfang avhenger først og fremst av støyens styrke og varighet, men også av personens følsomhet.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider LEX,8h =80 dB eller LpC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll.

Hørselsskader kan ikke helbredes

En hørselsskade skyldes ødeleggelse av sanseceller i det indre øret. Skaden kan ikke helbredes, og ut over det fysiske handikap kan den føre til sosial isolasjon.
Med en hørselsskade følger ofte tilstanden tinnitus, som er ringing eller susing i ørene. Tinnitus kan være periodisk eller bli kronisk, og tilstanden er ofte en stor psykisk belastning.

Helserisiko

  • Støy virker inn på flere ting enn hørselen, og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap
  • Støy kan påvirke hjerte-karsystemet og gi høyere blodtrykk
  • Støy kan bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær m.m.
  • Høye støynivåer kan påvirke ufødte barn
  • Støy kan bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt
  • Støy kan virke irriterende og trettende, og redusere konsentrasjon og aktsomhet
  • Støy øker også risikoen for ulykker
 

Krav om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll

Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at støynivået kan være skadelig for helsen.

Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av type, nivå og varighet av eksponering, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.
 

Omplassering

Når det er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse skal arbeidsgiver så langt det er mulig sørge for omplassering til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy.
 

Hørselvern

Arbeidsgiveren har plikt til å stille hørselvern til disposisjon dersom arbeidstakerne opplever lydnivået som sjenerende. Hørselvern skal normalt bare være et midlertidig tiltak, primært skal støyen reduseres. Bruk av hørselvern er påbudt dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, LEX,8h = 85 dB eller LpC, peak = 130

 

Still hørselvern til rådighet

Som arbeidsgiver skal du stille hørselvern til rådighet dersom støynivået overskrider LEX, 8h= 80 dB eller hvis arbeidstakeren opplever at lydnivået er sjenerende. Hørselvern må tilfredsstille krav til personlig verneutstyr. Det må være CE-merket.

Merk arbeidsområder

Hvis støynivået overskrider visse grenser, må du i tillegg sørge for merking av arbeidsområder med varselsskilt. Du må også påse at hørsesvernet gir tilstrekkelig beskyttelse, og at det blir brukt.

Hørselvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakerne mot støy.

Primært skal støyen reduseres, slik at hørselvern blir unødvendig.

Eksempler på støykilder og støynivåer

Lydnivå (db A)

 Lydkilde

  60

Vanlig samtale

  75 

Sterk trafikk

  90

Rusing av motor

100 

Trebearbeidende maskiner og rondellslipemaskiner

105 

Trykkluftblåsing, støyende industrimaskiner, mutter-trekker

115 

Luftmeisling

        


Støy i arbeidsmiljøet

Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger. Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt, skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene.

Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy, og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy.
 

Risikovurdering og tiltak mot støy

På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak.
 
Slike tiltak kan være:
  • vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering
  • velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy
  • utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår
  • foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved bruk av skjermer, innebygging eller lydabsorbenter
  • avbalansere, dempe eller isolere lydkilder
  • systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass
  • tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder
  • sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll

Tiltaksverdier

Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk, er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen. Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser, for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale, eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet. Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold.

Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.  Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe. Hvis disse tiltaksverdiene overskrides, skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid §§ 14-6 og 14-10.
 

Grenseverdier

Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes. Blir denne verdien overskredet, må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien. 

Overflatebehandling

Sandblåsing - blåsemiddel og verneutstyr

Sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing, skal ikke være kreftfremkallende. Blåsemidlene skal ikke inneholde bly eller blyforbindelser, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn én vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika. Som arbeidsgiver har du ansvar for at passende verneutstyr stilles til rådighet for arbeidstaker.

Sandblåsing blir utført for å rense en metalloverflate før påføring av lakk, maling, plastbelegg eller metallisering. Sandblåsing kan foregå på stålkonstruksjoner utendørs på eksempelvis skip, oljeplattformer, brukonstruksjoner, eller innvendig i tanker eller rør på skip og oljeplattformer.
 

Verneutstyr

Ved sandblåsing kan det forekomme forurensning i form av både støy, støv og kjemikalier. Det må derfor benyttes egnet åndedrettsvern, eventuelt med tilførsel av friskluft.  Arbeidstakere som utfører sandblåsing, skal ha sandblåsehjelm og egnet arbeidstøy som sandblåsedress eller støvdress, hansker, vernesko og hørselsvern. Verneutstyret må gi tilstrekkelig beskyttelse selv om det brukes i kombinasjon. 
 

Kreftfremkallende kjemikalier

Blåsemidlet må ikke inneholde så store mengder kreftfremkallende kjemikalier at selve blåsemidlet blir å anse som et kreftfremkallende kjemikalie. Dette gjelder for eksempel biologisk tilgjengelig nikkel.
 
Noen blyforbindelser er kreftfremkallende. Andre blyforbindelser kan skade nervesystemet eller forplantningsevnen. Sand og annet blåsemiddel skal derfor ikke inneholde så store mengder metallisk bly eller uorganiske blyforbindelser at blåsemidlet oppfyller kriteriene for klassifisering, jf. forskriftene om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.
 
Under blåsingen kan innholdet av kreftfremkallende kjemikalier, krystallinsk silika og bly i blåsemidlet stige, avhengig av overflaten på det sandblåste objektet. Som arbeidsgiver skal du sørge for at blåsemidler som inneholder slike uønskede kjemikalier, renses eller ikke brukes om igjen.
 
Eksempel på blåsemiddel med tilstrekkelig lavt innhold av kvarts eller andre krystallinske silika er:
  • stålsand
  • olivinsand
  • aluminiumsoksid
  • glass
  • metallurgisk slagg

I noen slagg kan det være nødvendig å kontrollere metallinnholdet. Blåsemidler som blir brukt om igjen, må renses når det har vært brukt til blåsing av støpegods med overflate som inneholder kvarts eller andre krystallinske silika, slik at innholdet av dette ikke overstiger én vektprosent.


Sliping av metalloverflater - ventilasjon og verneutstyr

Som arbeidsgiver skal du sørge for god ventilasjon og egnet personlig verneutstyr. Ved sliping av overflatebehandlet metall kan det dannes helsefarlig støv eller helsefarlige gasser. Det er derfor viktig med god utlufting og egnet personlig verneutstyr.

Sliping blir blant annet utført for å bearbeide metalloverflater før påføring av lakk, maling og krom. Slipeprosessen medfører støvutvikling. Det kan også utvikles gasser under sliping. Arbeidstaker må derfor benytte egnet personlig verneutstyr. I tillegg må lokalet ha god ventilasjon og prosesstilpasset avsug.
 
Brannfare
Ved grovsliping kan det dannes gnister som kan antenne brennbare stoffer. Brennbare stoffer må være fjernet eller tildekket slik at de ikke antennes av gnister.  Vernebriller og hørselsvern må benyttes.
 
Skadelige vibrasjoner
Ved bruk av slipemaskiner vil arbeidstaker kunne bli utsatt for skadelige vibrasjoner. Maskiner med lavt vibrasjonsnivå må benyttes. Slipeskivene må være avbalansert.

Sprøytelakkering - verneutstyr

Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidstakerne får tilgang til passende verneutstyr.
 

Ved sprøytelakkering og -maling skal arbeidstaker ha åndedrettsvern med frisklufttilførsel når risikovurderingen viser at det er nødvendig. Ved sprøyting med maling og lakk som inneholder isocyanater, skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.


Varmt arbeid

Brann- og eksplosjonsfare på arbeidsplassen – risikovurdering

Mange arbeidsplassar er ikkje berekna for varmt arbeid. Arbeidsgivaren pliktar da å vurdere risikoen for brann og eksplosjon i samband med bruk av utstyr som kan gi frå seg varme eller gnistar. Vidare er det krav til arbeid med gassutstyr.

 

Varmt arbeid i område med brann- eller eksplosjonsfarlege stoff

Før det blir sett i gang varmt arbeid i eller på behaldarar, tankar, rørleidningar eller liknande som inneheld, eller har innehalde, brann- eller eksplosjonsfarlege stoff, skal arbeidsgivaren setje i verk tiltak for å unngå brann eller eksplosjon.

Fjern brennbart materiale

Dersom du bruker utstyr for varmt arbeid, skal du sørgje for at alt brennbart materiale i nærleiken av arbeidsplassen blir fjerna eller skjerma med varmeresistent materiale.

Gassflasker skal alltid vere plasserte og sikra på forsvarleg måte, slik at dei ikkje blir utsette for utilsikta oppvarming, og slik at det ikkje oppstår fare for brann eller eksplosjon. Dei må også plasserast slik at dei ikkje blir skadde av køyretøy. Gassflasker skal lett kunne sikrast dersom det oppstår brann eller eksplosjon.

Ventilar, koplingar og slangar skal vere verna mot slag og mot skadar frå fallande eller utslengde gjenstandar.

Brannsløkkingsutstyr skal finnast lett tilgjengeleg og i rimeleg nærleik der varmt arbeid er i gang.

Varmt arbeid med gassutstyr

For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr skal arbeidsgivaren sjå til at det ved sveising, termisk skjering, lodding og termisk sprøyting blir nytta slikt utstyr:

  • brennar som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom handtak og slange
  • regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring
  • regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring
  • gass-slangar som er spesielt berekna til formålet, og som har kvalitet i samsvar med Norsk Standard NS-EN 559
  • slangekoplingar i samsvar med NS-EN 560
  • materiale i armatur og rørleidning for acetylen som ikkje inneheld meir enn 70 prosent kopar.

Alt utstyr for oksygen skal haldast fritt for olje og feitt.

Sveise- og skjerebrennar, sveise- og sprøytepistol, elektrodehaldar og kablar skal plasserast forsvarleg. All gass skal stengjast av når arbeidet er avslutta.

Nettspenninga til straumkjelda skal koplast frå når arbeidet er avslutta.


Planlegging av varmt arbeid

Som arbeidsgiver skal du ved planlegging og utførelse av varmt arbeid, som for eksempel sveising, og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Eksempler er skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut og annet.

Arbeidsgivers ansvar
Arbeidsgiveren skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksidasjonshindrende midler og gasser.
 
Som arbeidsgiver skal du planlegge arbeidsoperasjonene slik at man i størst mulig grad unngår arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.
 
Må redusere luftforurensning
Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmaterialer, rengjøring og annet skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres. Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert, herunder valg av verneutstyr.

Varmt arbeid med elektrisk utstyr

Når nokon sveisar eller utfører anna varmt arbeid med elektrisk straum der det er vatn eller fukt, skal du som arbeidsgivar sørgje for å ta særleg omsyn til auka elektrisk fare.

Ved bruk av elektrisk utstyr skal du som arbeidsgivar sørgje for at utstyret er tilstrekkeleg jorda, med mindre noko anna er oppgitt av produsenten.

 

Andre krav

 

Krav alle arbeidsgivere må følge :

Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark, brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge.

Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside.


Generelt om arbeidsgivers plikter :

Ansettelse, oppsigelse, konkurs og permittering:

 

Midlertidig ansettelse og innleie:


Arbeidstid og ferie:


Utenlandske arbeidstakere:


Byggesak:


Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser:


Yrkesskadeforsikring:

Bedriftshelsetjeneste:

 
Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade, arbeidsulykker:


Verneombud:


Graviditet:


Ungdom:


Førstehjelp:


Arbeidslokaler – innklima, støy, vibrasjoner og belysning:

 

Støy og vibrasjoner

Arbeidsmiljøfaktorer:


Muskel- og skjelettlidelser:

Psykisk miljø på jobben:


Personlig verneutstyr:


Maskiner og arbeidsutstyr:



Industrivern - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Risikovurdering for industrivernet

Virksomheten plikter å gjennomføre risikovurdering. Dette er regulert i internkontrollforskriften § 5 annet ledd nr. 6. Formålet med risikovurderingen i industrivernsammenheng er å kartlegge og vurdere sannsynlighet for uønskede hendelser og få oversikt over hvilke konsekvenser disse kan ha om de inntreffer. Industrivernet skal tilpasses behovet i virksomheten. Det er derfor viktig at du som er industrivernleder har oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Industrivernet skal tilpasses de uønskede hendelsene som har slik konsekvens at det krever innsats mens dere venter på hjelp fra nødetatene.

Oversikten over de uønskede hendelsene må gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer som kan ha betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet.

Organisering av industrivernet

Du som er industrivernleder må sørge for at virksomheten har et tilpasset industrivern som kan gå i innsats når det er behov for det. 

Som industrivernleder skal du sørge for at virksomheten til enhver tid har et operativt industrivern med kvalifiserte personer som er utstyrt for og øvd i å kunne håndtere aktuelle uønskede hendelser. Du må sørge for at det legges til rette for at kunnskap og ferdigheter skaffes, vedlikeholdes og oppdateres.

To beredskapsnivåer

Industrivernkravene inndeles i to nivåer :

Oversikten over uønskede hendelser vil vise om det er tilstrekkelig for virksomheten å etterleve de grunnleggende kravene eller om dere må organisere industrivernet med forsterkninger. For mange virksomheter vil det være tilstrekkelig å organisere industrivern i henhold til de grunnleggende kravene. Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må forsterke industrivernet. Dette finner du mer utfyllende informasjon om i veiledningen til forskrift om industrivern § 14.

Som industrivernleder må du sørge for at dere har tilstrekkelig innsatspersonell til å håndtere de hendelsene som kan oppstå.

Du må sørge for å lage beredskapsplan, anskaffe beredskapsutstyr, sørge for at de som skal delta i industrivernet er kvalifisert og lage en plan for øvelser og sørge for at disse blir gjennomført.

Grunnleggende krav

Alle industrivernpliktige virksomheter må minimum tilfredsstille de grunnleggende kravene. På grunnleggende nivå er det tilstrekkelig at innsatspersonellet har kvalifikasjoner til å yte innsats ved mindre kompliserte personskader og kunne bruke håndslokkerutstyr for å slokke en brann i startfasen.

Forsterket industrivern

Virksomheter som kan få hendelser med alvorlige konsekvenser må forsterke industrivernets kapasitet. De må organisere med redningsstab og ved behov også orden og sikring.

Forsterkning av industrivernet innebærer at de som skal gå i innsats må være kvalifisert til å gå inn i mer alvorlige situasjoner. Innsatspersonellet må også ha personlig verneutstyr og annet utstyr tilpasset den situasjonen de skal inn i.

Disse er aktuelle forsterkninger:

Førstehjelp

Dersom aktiviteten i virksomheten kan føre til alvorlige personskader, må innsatspersonellet være kvalifisert og utstyrt for å håndtere disse skadene. Hva som menes med alvorlige personskader kan du lese mer om i veiledningen til forskrift om industrivern § 14.

Brannvern

Dersom en brann kan få stort omfang, på grunn av brannfarlige stoffer eller bygningsmasse og anlegg med stor brannbelastning, vil det være behov for forsterket brannberedskap.

Forsterket brannvern innebærer at virksomheten må ha tyngre slokkeutstyr og tilstrekkelig vannforsyning. Innsatspersonellet må ha brannbekledning.

Miljø- og kjemikalievern

Industrivernpliktige virksomheter som benytter eller lagrer farlige kjemikalier i en slik mengde at de utgjør en risiko for personskade eller forurensning, skal organisere et industrivern som kan håndtere uhell med de aktuelle stoffene. De som skal gå i innsats må ha relevante kvalifikasjoner og tilpasset verneutstyr.

Kjemikaliedykking

Kjemikalier som ved lekkasje kan føre til farlig atmosfære, og hvor det er behov for å gå i innsats for å stenge lekkasjen, må ha kjemikaliedykkere. Kjemikaliedykkerne må ha nødvendige kvalifikasjoner og verneutstyr.

Det er særskilte krav til kjemikaliedykkere i veiledning om røyk- og kjemikaliedykking utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Røykdykking

Røykdykking er en ytterligere forsterkning av brannberedskapen ved virksomheter med konstruksjoner eller anlegg med vanskelige eller lange adkomst- og rømningsveier. Som industrivernleder må du sørge for at denne forsterkningen blir etablert og at de som skal røykdykke har de nødvendige kvalifikasjoner og verneutstyr.

Det er særskilte krav til røykdykkere i veiledning om røyk- og kjemikaliedykking utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Beredskapsplan for industrivernet

Som industrivernleder må du sørge for at virksomheten har en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal beskrive de tiltak som skal iverksettes når det oppstår en uønsket hendelse.

Beredskapsplanen må minimum inneholde:

  • Hvem som gjør hva når hendelsen er et faktum.
  • Hvilke alarmer virksomheten har og hva de betyr.
  • Hva den enkelte i industrivernet skal gjøre når alarmen går – fast handlingsmønster som alltid følges.
  • Oversikt over hva virksomheten har av ressurser.

Beredskapsplanen må ikke være for omfattende og den skal være lett tilgjengelig. Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året. Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller beredskapsbehov skal beredskapsplanen oppdateres.

Utstyr for industrivernet

Du som er industrivernleder må påse at industrivernets utstyr er tilpasset virksomhetens behov. Det er oversikten av uønskede hendelser som er styrende for hva dere trenger. Dere må ha både personlig verneutstyr og fellesutstyr.

Personlig verneutstyr

Alle som skal gå i innsats må ha personlig verneutstyr tilpasset de situasjonene de skal gå inn i. De fleste vil trenge hjelm, hansker og gode støvler. Den som skal i mer krevende innsats mot brann, kjemikalier eller gass må ha spesialutstyr. Verneutstyret skal være CE-merket.  

Førstehjelpsutstyr

Alle industrivernpliktige virksomheter vil ha behov for én eller flere bårer med tilhørende tepper. Øvrig førstehjelpsutstyr må i størst mulig grad tilpasses de skadene som man anser som relevante og vil variere fra virksomhet til virksomhet.  

I industrivernpliktige virksomheter med maskiner, prosesser og produksjonsmidler som kan gi alvorlige personskader, må det anskaffes førstehjelpsutstyr ut over heftplaster og små kompresser. 

Brannslokningsutstyr

Alle industrivernpliktige virksomheter må minimum ha det brannslukningsutstyret som følger av brann- og eksplosjonslovgivningen.

For å begrense konsekvensene dersom det skulle inntreffe en alvorlig brann, vil det være behov for tyngre slokkeutstyr som slangemateriell, stråle- og grenrør og slokkemidler som vann og skum.  

Annet utstyr

Alle i industrivernet bør ha hode- eller håndlykt. Øvrig utstyr må vurderes ut fra de kartlagte uønskede hendelsene og kan variere fra løfteputer, oppsamlingskar for kjemikalier til spesialbårer.  

Kvalifikasjoner for industrivernpersonell

Alle som har en oppgave i industrivernet må være kvalifisert for denne.

Det stilles kvalifikasjonskrav til følgende:

Industrivernleder

Som industrivernleder har du en administrativ rolle og skal sørge for at virksomheten har et tilfredsstillende industrivern. En viktig forutsetning er at du kjenner til regelverket og vet hva som kreves. Som industrivernleder skal du ha kvalifikasjoner for å kunne organisere, dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten, og du må ha kunnskap om beredskap.

Det er en forutsetning at du som er industrivernleder er god på dokumenthåndtering. Du må ha myndighet til å ta avgjørelser av betydning for industrivernet og bør disponere eget budsjett.  

Innsatsleder

Innsatsleder må ha lederkvalifikasjoner – å være en god førstehjelper eller brannkonstabel er ikke tilstrekkelig i denne rollen. Innsatsleders oppgave er å skaffe seg overblikk over situasjonen, kunne prioritere tiltak og organisere innsatsen på skadestedet.

Innsatspersoner

Innsatspersonene er tett på hendelsen og må derfor ha kvalifikasjoner i å redde liv, begrense personskade og brann. Ferdigheter i dette er derfor avgjørende.

Innsatspersoner som har erfaring fra Sivilforsvaret, deltidsbrannvesen eller frivillige organisasjoner som Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, vil normalt ha kvalifikasjoner som gjør dem egnet til å delta i industrivernet. Dersom virksomheten har spesielle skadeutfordringer må innsatspersonene få opplæring i å håndtere slike.

Redningsstab 

Personer i redningsstaben skal støtte innsatsleder og utøve kriseledelse ved en hendelse. Det må utpekes personer som har gode kvalifikasjoner innen drift, vedlikehold, personelladministrasjon og informasjon. De som ivaretar disse oppgavene under normal drift, bør også delta med de samme oppgavene i redningsstab.

Orden og sikring

Personer i orden- og sikring må ha kvalifikasjoner i å bistå med avsperring, sikring av skadested, ta i mot nødetatene og sikre adkomstveier til skadestedet. De bør også ha kvalifikasjoner i å kunne bistå ved samleplass for skadde og evakuerte.

Øvelser for industrivernet

Jevnlige øvelser er helt avgjørende for at industrivernet skal fungere i en reell situasjon.

Industrivernpliktige virksomheter som må forholde seg bare til de grunnleggende kravene må minimum øve hver sjette måned. Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser skal øve minimum fire ganger i året.

Personer i redningsstab og orden og sikring skal øve minimum en gang i året.

Som industrivernleder skal du lage en plan for avvikling av øvelsene. Øvelsene må ha bakgrunn i virksomhetens uønskede hendelser og bidra til at innsatsleder og innsatspersoner tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Øvelsene må være tilstrekkelig omfattende til at industrivernet får trening i å håndtere de utfordringene de kan møte i en reell situasjon.

Alle som skal gå i innsats ved en uønsket hendelse må øve tilstrekkelig antall ganger per år.

Husk å avslutte alle øvelser med evaluering der alle involverte deltar. I øvelsesrapporten som du skriver i ettertid må du passe på at du får med all viktig informasjon, blant annet hva som var mål for øvelsen, hvem som deltok og forbedringspunkter.



Miljø og helse - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Miljø og helse

Overordnet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge, bygge, tilrettelegge, drive, og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte, slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.




Strålevern - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Grunnprinsipper og dosegrenser

Grunnprinsipper for strålebruk

All strålebruk skal være berettiget og optimalisert. Dere må alltid vurdere om det kan brukes alternativer som ikke innebærer bruk av ioniserende stråling.

 

Berettigelse:

For at strålingen skal være berettiget, skal fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen medfører.

Optimalisering:

Optimalisering vil si at strålingen skal holdes så lav som praktisk mulig, alle forhold tatt i betraktning (ALARA-prinsippet – As Low As Reasonably Achivable)

Substitusjonsplikt:

Hvis det finnes alternativer som ikke innebærer bruk av ioniserende stråling, skal dere velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad og ulempe. 
Dersom ioniserende stråling må brukes, skal røntgenapparater velges fremfor radioaktive strålekilder når det er praktisk mulig. Dersom radioaktive strålekilder må brukes, skal disse ha så lav risiko som praktisk mulig (dvs. kapslede kilder fremfor åpen kilde, og lavest mulig aktivitet).

Substitusjonsplikten gjelder kun ioniserende stråling.

 


Dosegrenser og bruk av persondosimeter

All stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig og innenfor fastsatte dosegrenser. Ansatte som arbeider innenfor kontrollert eller overvåket område skal bære persondosimeter.

Kontrollert eller overvåket område, se «Klassifisering og merking av arbeidsplassen».

All stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Følgende dosegrenser skal aldri overskrides:

  • Dosegrensen for yrkeseksponerte arbeidstakere over 18 år er 20 mSv per kalenderår.
  • Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 150 mSv per år.
  • Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overstige 500 mSv per år.
  •  For lærlinger mellom 16 og 18 år gjelder henholdsvis 5, 50 og 150 mSv per år i stedet for dosegrenser ovenfor.
  •  For yrkeseksponerte gravide skal dosen til fosteret ikke overstige 1 mSv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

Dere skal sørge for at arbeidstakere innen kontrollert eller overvåket område, får fastlagt sin personlige stråleeksponering og at arbeidstakeren medvirker til dette. Personlig stråleeksponering fastlegges normalt ved å bære persondosimeter.

Arbeidstakerne skal informeres skriftlig om doseavlesningene og virksomheten skal iverksette tiltak ved behov. Personlig stråleeksponering regnes som en helseopplysning, og virksomheten skal oppbevare persondoserapportene i 60 år.


Kompetanse og opplæring

Kompetanse og opplæring i strålevern

Ansatte og andre tilknyttende personer som kan bli eksponert for stråling skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

For dere som bruker strålekilder til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT – industriell radiografi) gjelder spesifikke normer for strålevernskompetanse, der en må kunne dokumentere kompetanse enten som sertifisert arbeidsleder eller sertifisert operatør. Vanligvis må kompetansebeviset være i form av et akkreditert strålevernssertifikat.

Tilstrekkelig kompetanse innebærer også kjennskap til sikker håndtering av strålekilder og måle- og verneutstyr.

Dere bør ha rutiner som sikrer at nyansatte ikke tar i bruk strålekilder uten å ha fått opplæring i sikker bruk på forhånd (slik at man vet hvor strålingen kan komme fra, hvor store doser man kan få, hvordan man i praksis kan redusere eksponeringen o.l.). En del av opplæringen av nyansatte bør inkludere en innføring i gjeldende instrukser og arbeidsprosedyrer.

Strålevernkompetanse til bruker av strålekilder må minimum inkludere de viktigste dosebegrensende faktorene:

  • Skjerming: Eventuell bruk av blyfrakk og annet verneutstyr. Stå bak en vegg o.l.
  • Tid: Ikke vær lenger til stede i nærheten av strålekilden enn nødvendig, ikke bruk utstyret mer enn nødvendig o.l.
  • Avstand: Hold størst mulig avstand fra strålekilden, gå ut av rommet o.l.
  • Innblending/kollimator: Bruk minst mulig strålefelt for å redusere risikoen for å bli utsatt for persondoser fra spredt stråling.

Strålevernkoordinator

Dere må utpeke en eller flere strålevernkoordinatorer.

 

Tilleggsinformasjon for bransjen

For dere som bruker strålekilder til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT – industriell radiografi) bør strålevernkoordinatoren som et minimum være en sertifisert arbeidsleder og med noen års praksis som industriell radiograf.

Strålevernkoordinator skal kunne:

  • Utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledose
  • Veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og måleutstyr

Antall strålevernkoordinatorer og organiseringen av disse vil avhenge av virksomhetens struktur og strålebrukens kompleksitet. I små virksomheter kan det typisk være virksomhetens eier som innehar denne rollen.

Strålevernkoordinator skal arbeide for at dere oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen, men det er arbeidsgiver v/øverste ledelse som formelt er ansvarlig for dette. Typiske arbeidsoppgaver for strålevernkoordinator vil være:

  • Veilede arbeidstakerne i sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verneutstyr
  • Vurdere om arbeidstakerne må bruke persondosimeter, og eventuelt organisering av bruken av persondosimeter
  • Ha ansvar for verneutstyr
  • Melde anskaffelse, bruk og avhending av strålekilder
  • Kvalitetssikre bygningsmessig skjerming i nybygg
  • Uhellshåndtering
  • Være kontaktperson overfor Strålevernet, og tilrettelegge for tilsyn

Anskaffelse av strålekilder

Godkjenning av virksomheter som bruker strålekilder

En rekke aktiviteter som innebærer bruk av ioniserende stråling krever at dere har en godkjenning fra Statens strålevern. Godkjenninger gis for en tidsbegrenset periode.

Aktiviteter som krever godkjenning

Bl.a. krever følgende aktiviteter at dere har en godkjenning fra Strålevernet:

  • Bruk av strålekilder til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT – industriell radiografi)
  • Bestrålingsvirksomhet, dvs. bruk av ioniserende stråling på dyr, øvrig biota, materialer, produkter mv. for behandling, sterilisering, herding eller andre formål
  • Loggevirksomhet, dvs. bruk av radioaktive strålekilder eller akseleratorer til kartlegging av strukturer rundt borehull
  • Omfattende ikke-medisinsk forskningsmessig strålebruk
  • Ikke-medisinsk bruk av akseleratorer
  • Bruk av kapslede radioaktive kilder med høy kildeaktivitet
  • Utvinning av radioaktive stoffer i forbindelse med bergverksdrift
  • Produksjon og/eller omsetning av forbrukerartikler som inneholder radioaktivitet, bortsett fra noen unntak
  • Omsetning av strålekilder

Ta kontakt med Strålevernet dersom dere lurer på om dere har en aktivitet som krever godkjenning eller ikke.

Søknad om godkjenning

For å sende inn søknad om godkjenning kan dere benytte søknadsskjemaer som finnes på hjemmesiden til Strålevernet. Lenken til siden med søknadsskjemaer finner du nederst på denne siden.

Om godkjenningen

  • Godkjenningen gjelder for virksomheten
  • Den er knyttet til én bestemt aktivitet, men ikke til én bestemt strålekilde
  • Den er tidsbegrenset
  • Den inneholder nærmere vilkår satt av Strålevernet

 


Meldeplikt for strålekilder og melding av endringer, nedleggelse, driftsstans mv.

Dere må melde anskaffelse og bruk av strålekilder til Strålevernet. Endringer skal også meldes til Strålevernet.

Dere må melde hver enkelt strålekilde og sende meldingene elektronisk. Lenke til elektronisk meldesystem (EMS) for melding av strålekilder finner du nederst på denne siden.

Registrering av ny virksomhet i EMS

Ved første gangs bruk må dere opprette en brukerkonto som gir tilgang til EMS med brukernavn og passord. Virksomhetens navn, organisasjonsnummer og e-post, samt brukerens navn og e-post er påkrevd ved registrering av ny virksomhet. Virksomhetens adresse og annen kontaktinformasjon etterspørres også. Når denne informasjonen er registrert, kan dere melde inn strålekilder.

Innmelding av strålekilde i EMS

Når virksomheten din er registrert, kan du melde inn virksomhetens strålekilder. Bruk meldeskjema for «Teknisk røntgenapparat» for innmelding av røntgenapparat, og bruk meldeskjema for «Kapslet radioaktiv kilde» for innmelding av radioaktiv kilde. Bruk ett skjema for hver strålekilde.

Ved registrering av strålekilder blir dere bl.a. bedt om å registrere opplysninger om fabrikat, modellbetegnelse, serienummer, teknisk spesifikasjon av strålekilden, årgang/anskaffelsestidspunkt, forhandler, bruksområde, plassering, skjerming og returordning.

Endring av tidligere innsendte opplysninger om strålekilde i EMS

Endringsmelding skal benyttes til å endre opplysninger om tidligere innsendte meldinger i EMS. Bl.a. meldes følgende som endringsmelding:

  • Rette opp feil/mangelfulle opplysninger som tidligere er registrert om en strålekilde
  • Flytting av utstyr til et nytt monteringssted
  • Utstyret tas ut av bruk eller lånes ut til andre for en lengre periode
  • Salg av utstyr
  • Avhending av utstyr eller retur til forhandler
  • Ved feilregistrering, slik at den opprinnelige innsendte meldingen skal utgå

Endringsmeldinger sendes inn ved å bruke “E”-en for aktuelt meldenummer (se eksempel nedenfor).

Meldeplikt for røntgenapparater - eksempel

Oppdatering av virksomhetsinformasjon i EMS

Dere er selv ansvarlig for at informasjon som er registrert på dere i EMS alltid er oppdatert og korrekt. Husk også å registrere adresseendringer og bytte av strålevernkoordinator i EMS, i tillegg til at endringer om utstyret oppdateres (se ovenfor).

Det anbefales en årlig gjennomgang av strålekildene, slik at Statens strålevern og dere selv alltid har oppdatert informasjon tilgjengelig. EMS kan benyttes som virksomhetens egen oversikt over meldepliktige kilder.

Navneendring, nedleggelse, driftsstans mv.

Dere må sende brev eller e-post til Strålevernet ved navneendring, overdragelse, driftsstans eller nedleggelse av virksomhet.

Den som ønsker å starte opp igjen virksomhet som har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, må kontakte Strålevernet om dette.


Meldeplikt for strålekilder og melding av endringer, nedleggelse, driftsstans mv.

Dere må melde anskaffelse og bruk av strålekilder til Strålevernet. Endringer skal også meldes til Strålevernet.

Dere må melde hver enkelt strålekilde og sende meldingene elektronisk. Lenke til elektronisk meldesystem (EMS) for melding av strålekilder finner du nederst på denne siden.

Registrering av ny virksomhet i EMS

Ved første gangs bruk må dere opprette en brukerkonto som gir tilgang til EMS med brukernavn og passord. Virksomhetens navn, organisasjonsnummer og e-post, samt brukerens navn og e-post er påkrevd ved registrering av ny virksomhet. Virksomhetens adresse og annen kontaktinformasjon etterspørres også. Når denne informasjonen er registrert, kan dere melde inn strålekilder.

Innmelding av strålekilde i EMS

Når virksomheten din er registrert, kan du melde inn virksomhetens strålekilder. Bruk meldeskjema for «Teknisk røntgenapparat» for innmelding av røntgenapparat, og bruk meldeskjema for «Kapslet radioaktiv kilde» for innmelding av radioaktiv kilde. Bruk ett skjema for hver strålekilde.

Ved registrering av strålekilder blir dere bl.a. bedt om å registrere opplysninger om fabrikat, modellbetegnelse, serienummer, teknisk spesifikasjon av strålekilden, årgang/anskaffelsestidspunkt, forhandler, bruksområde, plassering, skjerming og returordning.

Endring av tidligere innsendte opplysninger om strålekilde i EMS

Endringsmelding skal benyttes til å endre opplysninger om tidligere innsendte meldinger i EMS. Bl.a. meldes følgende som endringsmelding:

  • Rette opp feil/mangelfulle opplysninger som tidligere er registrert om en strålekilde
  • Flytting av utstyr til et nytt monteringssted
  • Utstyret tas ut av bruk eller lånes ut til andre for en lengre periode
  • Salg av utstyr
  • Avhending av utstyr eller retur til forhandler
  • Ved feilregistrering, slik at den opprinnelige innsendte meldingen skal utgå

Endringsmeldinger sendes inn ved å bruke “E”-en for aktuelt meldenummer (se eksempel nedenfor).

Meldeplikt for røntgenapparater - eksempel

Oppdatering av virksomhetsinformasjon i EMS

Dere er selv ansvarlig for at informasjon som er registrert på dere i EMS alltid er oppdatert og korrekt. Husk også å registrere adresseendringer og bytte av strålevernkoordinator i EMS, i tillegg til at endringer om utstyret oppdateres (se ovenfor).

Det anbefales en årlig gjennomgang av strålekildene, slik at Statens strålevern og dere selv alltid har oppdatert informasjon tilgjengelig. EMS kan benyttes som virksomhetens egen oversikt over meldepliktige kilder.

Navneendring, nedleggelse, driftsstans mv.

Dere må sende brev eller e-post til Strålevernet ved navneendring, overdragelse, driftsstans eller nedleggelse av virksomhet.

Den som ønsker å starte opp igjen virksomhet som har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, må kontakte Strålevernet om dette.


Verneutstyr, tekniske krav og merking

Personlig verneutstyr, annet sikkerhetsutstyr og skjerming av lokaler

Når dere bruker strålekilder kan det være aktuelt å bruke personlig verneutstyr, annet sikkerhetsutstyr og skjerme lokalene.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

For dere som bruker strålekilder til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT – industriell radiografi) gjelder spesifikke krav for egenskapene til «lukket installasjon».

Stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer skal finnes der det er nødvendig. Dere må regelmessig forsikre dere om at sikkerhetsutstyr og sikkerhetsfunksjoner fungerer etter hensikten.

Aktuelt sikkerhetsutstyr kan være:

  • Personlig verneutstyr som blygummiforklær, transportable skjermer, pipetellere m.m.
  • Tekniske sikkerhetssystemer som avbryter bestrålingen dersom dør eller sperrer åpnes.
  • Nødstoppbrytere og varselskilt med opplysende tekst om at stråling genereres.
  • Strålevernmonitorer, komtanimeringsmonitorer m.m.
  • Spesialverktøy, skjermingsbeholdere m.m.

Dere skal planlegge og utøve strålebruken slik at ansatte og andre personer eksponeres for minst mulig stråling.

  • Eksponering til allmennheten fra deres virksomhet skal ikke føre til at individ blir eksponert for mer enn 0,25 mSv per år. Kontorpersonell, teknisk personell og andre arbeidstakere der eksponering ikke er en påregnelig del av yrkesutøvelsen regnes som en del av allmennheten.
  • Yrkeseksponerte arbeidstakere, dvs. de som har arbeidsoppgaver direkte knyttet til bruken av strålekildene, kan ikke utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år utenfor kontrollert eller overvåket område (se «Klassifisering og merking av arbeidsplassen»).

Stråleskjerming skal finnes der det er nødvendig. For noen typer strålebruk innebærer dette at ekstra skjerming må bygges inn i vegger. Andre steder kan det være nødvendig å skjerme benker, avtrekkskap o.l. Dere må også vurdere behovet for skjerming av tak, gulv, dører og vinduer.


Tekniske krav til strålekjelder og merking av utstyret

Eigaren pliktar å forsikre seg om at strålekjelder er i bra stand til kvar tid. Røntgenapparat og radioaktive kjelder skal vere merkte med standard symbol for ioniserande stråling («strålepropellen»).

fareskilt om ioniserende stråling 

Kapsla radioaktive kjelder skal overhalde krav som er tilrådde i ISO 2919 (Sealed radioactive sources – classification). De skal utføre lekkasjetest av utstyr der kjeldekapslinga regelmessig blir utsett for mekanisk eller kjemisk slitasje, og ved konkret mistanke om skade på kjeldekapslinga.

Tilleggsinformasjon for produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Fastplasserte beholdere inneholdende radioaktive kilder som brukes for å måle produktegenskaper eller til å styre en prosess, såkalte industrielle kontrollkilder, skal tilfredsstille krav gitt i ISO 7205. Nivåmålere, tettehetsmålere og tykkelsesmålere inneholdende radioaktive er eksempler på industrielle kontrollkilder. Slikt utstyr bør ettersees regelmessig, f.eks. årlig.

De må forsikre dykk om at eventuelle tryggingsfunksjonar til strålekjelder fungerer slik dei skal, til dømes at lys- eller lydsignal viser når stråling blir generert, at lukkemekanismar fungerer, og at merkinga av utstyret er intakt. Kontrollar av utstyret må dokumenterast skriftleg.

Teknisk dokumentasjon på yteevne, bruksrettleiing, beskriving av vedlikehald og beskriving av strålevern og tryggleik skal finnast på norsk eller engelsk.

For kvar enkelt strålekjelde skal det liggje føre teknisk måleprotokoll med resultat frå ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske kontrollar av utstyret, i tillegg til vedlikehalds- og servicerapportar.


Klassifisering og merking av arbeidsplassen ved risiko for stråling

Dere må klassifisere og merke arbeidsplasser der ansatte kan utsettes for stråledoser som overstiger visse grenser.

 

Dere skal klassifisere arbeidsplasser som:

  • Kontrollert område - dersom arbeidstaker kan utsettes for stråledoser større enn 6 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 mSv per år.
  • Overvåket område - dersom arbeidstaker kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 50 mSv per år.

Dere skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere utenfor kontrollert eller overvåket område ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år.

Kontrollert og overvåket område skal merkes med skilt som angir at dette er kontrollert eller overvåket område. Kontrollert område skal i tillegg være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket der hvor fysisk avgrensning ikke er mulig.

Dette betyr at alle innganger/adkomster til strålekilder som kan gi over 1 mSv i årlig stråledose skal merkes tydelig med fareskilt om ioniserende stråling («strålepropellen»), samt teksten «Ioniserende stråling» og annen informerende tekst.

Eksempel på merking:

fareskilt om ioniserende stråling 
Ioniserende stråling

"Overvåket område – Røntgenrom
I dette rommet brukes røntgenutstyr. Bruk av utstyret krever opplæring.
Kontaktperson: Person X"


Kildeoversikt og sikring av strålekilder

Strålekildeoversikt

Dere må ha oversikt og kontroll over ioniserende strålekilder, dvs. radioaktive kilder, røntgenapparater og akseleratorer.

Opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres.

For radioaktive kilder skal også spesifikasjon av radioaktive stoffer og aktivitet registreres, samt serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere kilden.

For andre strålekilder skal serienummer, produsent/modell eller annen informasjon som entydig identifiserer kilden registreres.


Fysisk sikring av strålekilder

Strålekilder skal sikres mot tyveri, sabotasje og skade, herunder brann- og vannskade.

Tilleggsinformasjon for bransjen

Radioaktive kilder (gammaradiografibeholdere) til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT – industriell radiografi) bør generelt sikres med minst to sikringstiltak, hvorav minst ett bør være av teknisk art.

Dere må innrette bruken av strålekilder slik at risikoen for tyveri, sabotasje og skade er så lav som mulig. Dette betyr bl.a. at antall personer som har adgang til de radioaktive kildene bør reduseres til et minimum (reduser antall brukere, rengjøringspersonell, teknisk driftspersonale o.l. som har tilgang til kildene). I tillegg må dere sørge for at kildene ikke er tilgjengelige for uvedkommende.

Sikring av radioaktive kilder mot tyveri og sabotasje må tilpasses kildetypen og de forholdende som utstyret brukes under.


Oppbevaring og avhending av strålekilder

Oppbevaring av radioaktive kilder

Radioaktive kilder må oppbevares forsvarlig.

Dette innebærer bl.a. at:

  • Det skal foreligge en oversikt over strålekildene på oppbevaringsplassen
  • Oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang fra uvedkommende
  • Oppbevaringsplassen skal være merket med fareskilt mot ioniserende stråling («strålepropellen»)
  • Strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke overstiger 7,5 µSv/t

Radioaktive kilder ikke oppbevares sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø.


Avhending av strålekilder

Dere skal gi melding til Statens strålevern når dere avhender strålekilder.

I praksis meldes avhending av strålekilder elektronisk. Lenke til det elektroniske meldesystemet (EMS) finner du nederst på denne siden.

Avhending av strålekilder meldes som en endring i EMS for den aktuelle strålekilden. Endringsmeldinger sendes inn ved å bruke “E”-en for aktuelt meldenummer (se eksempel nedenfor).

Meldeplikt for røntgenapparater - eksempel

Ved anskaffelse av kapslede radioaktive kilder må dere forsikre dere om at det eksisterer returordninger i opprinnelseslandet. Dere plikter å benytte disse returordningene. Dette kravet anses normalt som oppfylt når kilder avhendes til godkjent forhandler av strålekilder.

Det skal opplyses om returordning i forbindelse med godkjenning av virksomhet eller melding av strålekilder.


Risikovurdering og internkontroll

Risikovurdering og forebyggende tiltak

Før dere skal bruke eller håndtere strålekilder må dere kartlegge og vurdere de risikomomenter som er forbundet med strålingen. Dere må iverksette nødvendige forebyggende tiltak.

Dere må ikke sette i gang nye aktiviteter som omfatter strålekilder,  før dere har vurdert risikoen  og iverksatt nødvendige forebyggende tiltak.

Dere må dokumentere risikovurderingen  skriftlig.

For nærmere beskrivelse av risikovurderinger se her:
Internkontroll


Internkontroll – instrukser og prosedyrer for strålevern

Dere må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern.

 

Dere må ha rutiner for å fange opp alle ansatte som er involvert i bruken av strålekilden og også «andre tilknyttede personer». Andre tilknyttede personer kan være samarbeidspartnere, innleid personell, vedlikeholdspersonell, leverandører o.l.

Skriftlige rutiner må være i overensstemmelse med praksis knyttet til strålebruken.

For nærmere beskrivelse av internkontroll se her.


Radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning

Forsvarlig oppbevaring med videre av radioaktivt avfall

Dersom du mottar, mellomlagrer, behandler eller på annen måte disponerer radioaktivt avfall, skal dette foregå på en slik måte at det ikke er til skade for mennesker eller miljøet.

Forsvarlighetskravet innebærer at virksomheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning og skade på menneske eller miljø. Håndteringen skal foregå på en måte som ikke vanskeliggjør den videre håndteringen av avfallet.

Forsvarlig håndtering omfatter blant annet at:

  • Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå på en slik måte at det fører til minst mulig skade eller ulempe på mennesker og miljø (as low as reasonably achievable - ALARA).
  • Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå med best tilgjengelige teknikk/teknologi (BAT).
  • Virksomheten skal tilstrebe at det dannes minst mulig radioaktivt avfall.
  • Radioaktivt avfall skal ikke oppbevares sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø.
  • Oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang for uvedkommende.
  • Oppbevaringsplassen skal utformes slik at strålenivået utenfor, der allmennheten har tilgang, skal være så lavt som mulig og aldri overstige 0,25 millisievert pr. år.
  • Innenfor virksomhetens område, der kun ansatte har tilgang, skal strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke overstige 7,5 mikrosievert pr. time.
  • Radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes med annet avfall dersom dette medfører fare for forurensning eller skaper problemer for den videre håndteringen.
  • Mengde radioaktivt avfall som oppbevares skal holdes på et minimum.
  • På oppbevaringsplassen skal det foreligge en liste over det radioaktive avfallet, herunder nuklider, mengder og spesifikk aktivitet.
  • Virksomheter som håndterer radioaktivt avfall skal oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet i lovgivningen. En strålevernkoordinator med kunnskaper tilsvarende kravene i strålevernforskriften § 16 bør utnevnes.

Leveringsplikt for radioaktivt avfall

Dersom det oppstår radioaktivt avfall i din virksomhet, skal dette leveres til den som har tillatelse til å håndtere avfallet minst én gang pr. år.

 

Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til den som har tillatelse til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra Statens strålevern.

Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til:

  • Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra Statens strålevern eller
  • Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter avfallsforskriften § 16-5, jf. 11-6.

Kasserte kapslede radioaktive kilder skal leveres i henhold til returordning, jf. strålevernforskriften § 13 første ledd.

Kasserte ioniske røykvarslere skal leveres som kasserte elektroniske og elektriske produkter (EE-avfall), jf. avfallsforskriften kapittel 1.

Leveringsplikten er ikke til hinder for at radioaktivt avfall kan stå til henfall, dvs. mellomlagring slik at aktiviteten i avfallet reduseres, der henfall anses å være beste tilgjengelige teknikk (BAT). Dette kan for eksempel være henfall av radioaktivt avfall til under grenseverdier for deponeringspliktig avfall eller grenseverdier for radioaktivt avfall. Det er derimot ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall i den hensikt å komme under grenseverdier.


Deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall

Virksomheter som leverer radioaktivt avfall skal fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Statens strålevern.

På deklarasjonsskjema (skjema bestilles fra Norsas) skal avfallsprodusenten gi opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper som gjør at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte.

Deklarasjonsskjema som skal benyttes er et felles skjema for farlig avfall og radioaktivt avfall.


Løyve til å handtere radioaktivt avfall

Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemder som handterer radioaktivt avfall.

Verksemder som handterer radioaktivt avfall, dvs. tek imot, mellomlagrar, behandlar eller på annan måte disponerer radioaktivt avfall, skal ha løyve frå Statens strålevern.

Unntak frå krav om løyve til handtering av radioaktivt avfall

  • Verksemder som har løyve frå Klima- og forureiningsdirektoratet til å handtere farleg avfall, kan handtere radioaktivt avfall som ikkje er over grensa for deponeringspliktig radioaktivt avfall.
  • Verksemder som har løyve til utslepp av radioaktiv forureining, og der handtering av eigenprodusert radioaktivt avfall er inkludert, treng ikkje eit særskilt løyve for handtering av eige radioaktivt avfall.
  • Forhandlarar som tek imot radioaktivt avfall frå tilsvarande produkt som dei omset, treng ikkje særskilt løyve.

Plikt til å unngå radioaktiv forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til tillatelse eller forskrift.

 

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.

  • Ved fare for radioaktiv forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

Med radioaktiv forurensning forstås:
Stråling fra radioaktive stoffer til miljøet eller tilførsel av radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.


Løyve til radioaktiv forureining

Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemd som kan føre til radioaktiv forureining. Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper, trengst ikkje løyve. Det avgjerande er storleiken, karakteren og omfanget av eventuelle utslepp. Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve.

Når må du søkje om løyve til radioaktiv forureining?

Dersom verksemda tilfører radioaktive stoff til miljøet (utslepp), krevst det alltid løyve frå Statens strålevern dersom utsleppa overskrid dei gitte grenseverdiane.


Plikter til den som håndterer radioaktivt avfall

Den som håndterer radioaktivt avfall er ansvarlig for at mottatt radioaktivt avfall er deklarert, og at deklarasjonsskjema følger det radioaktive avfallet ved viderelevering.

 

Videre skal gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema oversendes Norsas innen den 15. i etterfølgende måned.

Den som håndterer radioaktivt avfall skal årlig rapportere om avfallet til Statens strålevern etter nærmere fastsatte retningslinjer eller i henhold til krav fastsatt i tillatelse.


Eksport av radioaktivt avfall

Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern.

 

Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom:

  • det ikke finnes egnede behandlingsløsninger i Norge
  • myndighetene i importlandet har gitt tillatelse til import av det radioaktive avfallet
  • det kan dokumenteres at det radioaktive avfallet blir tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet

Eksporttillatelse kan ikke gis til stater som har forbud mot import av radioaktivt avfall i lovgivningen sin, eller stater som ikke er part av IAEAs Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall.

For kapslede radioaktive kilder som returneres til produsenten trenger man ikke tillatelse til eksport av radioaktivt avfall.


Import av radioaktivt avfall

Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern.

 

Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom:

  • det er tungtveiende grunner til importen, og
  • det finnes miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos en virksomhet med ledig kapasitet og nødvendige tillatelser

Beredskap og varsling

Varsling av ulykker og unormale hendingar med stråling

Ved ulykker og unormale hendingar med stråling skal du varsle Statens strålevern.

Varsel kan skje munnleg, men må stadfestast skriftleg i rapport ved brev/e-post innan tre dagar. 

Kva skal varslast?

Døme på ulykker og unormale hendingar

  • at arbeidstakarar ved ein feil er komne inn i primærstrålen frå strålekjelder, feil eller svikt i apparatur som har eller kunne ha ført til vesentleg forhøgd stråledose til pasient eller arbeidstakar
  • at tilfeldige personar ved ein feil har komme inn i eit kontrollert område og slik kan ha fått dosar over 0,25 mSv, til dømes ved opphald innanfor avsperring ved industriell radiografi eller ved innvendig reinhald av tankar med strålekjelda (nivåvakta) i open posisjon
  • høge huddosar som kan føre til forbrenningsskadar på pasientar innan røntgendiagnostikk og intervensjon
  • søl med radioaktive løysningar som ikkje lèt seg fjerne på enkelt vis
  • funn av kjelder utan eigar (særleg aktuelt for verksemder som behandlar ulike typar avfall)

Du finn utfyllande informasjon i dei ulike strålingstemaa i rettleiarane til Strålevernet

Kven har ansvar for å varsle?

Den som er ansvarleg for strålekjeldene, har plikt til å varsle.

Alle har plikt til å varsle dersom dei finn ei kjelde, veit om ei kjelde eller er usikker på om dei har funne ei kjelde som kan gjere at folk eller miljø blir utsett for stråling eller radioaktiv forureining.

Når og korleis skal du varsle?

  • Du skal varsle så raskt som mogleg, men dersom det ikkje er akutt fare for liv, helse eller miljø, kan du varsle innanfor normal arbeidstid til Statens strålevern, sentralbord 67 16 25 00.

Er det akutt, ring vakttelefonen 67 16 26 00.

E-postvarsel sender du til mail@nrpa.no.

Eit varsel til Statens strålevern skal minst innehalde denne informasjonen:

  • tid, stad og kontaktinformasjon
  • hendingsgangen med beskriving av
    - strålekjelda
    - eventuelle stråledosar til individ
    - eventuelt radioaktivt utslepp til miljø

Varsling av utslepp av radioaktive stoff

Dersom det har oppstått eit uhell / ei ulykke som gjer at radioaktive materiale eller stoff blir sleppte ut til miljøet, skal du ringje næraste politimyndigheit eller politi på nødtelefon (112). 

Kven skal du varsle, og når?

  • Dersom det skjer eit uhell eller ei ulykke og det blir sleppt ut radioaktive stoff: Ring politi (112).
  • Ring Statens strålevern (tlf. 67 16 26 00).

Kven har ansvar for å varsle?

Den som er ansvarleg for dei radioaktive kjeldene, har plikt til å varsle.

Kva skal varslast?

  • akutt radioaktiv forureining, dvs. radioaktiv forureining av betydning som oppstår plutseleg, og som ikkje er lovleg
  • fare for akutt radioaktiv forureining
  • utilsikta utslepp av radioaktive stoff til omgivnadene

Alle har uansett plikt til å varsle dersom dei veit om ei kjelde som kan gjere at personar eller miljøet blir utsett for radioaktiv forureining.


Beredskap mot ulykker og unormale hendelser med stråling

Du skal vurdere risikoen for at mennesker eller miljø kan bli utsatt for utilsiktet stråling i eller som følge av din virksomhet. Deretter skal du utarbeide en beredskapsplan og gjennomføre tiltak slik at din virksomhet kan håndtere ulykker og unormale hendelser med stråling.

Kravet om risikovurdering og beredskapsplan gjelder også dersom du eier og/eller bruker røntgenapparater, akseleratorer, lasere, radar, solarier eller andre strålekilder.

Eksempler på ulykker og unormale hendelser er:

  • Arbeidstakere som ved en feiltakelse er kommet inn i primærstrålen fra industrielle strålekilder. Feil eller svikt i apparatur som har eller kunne ha ført til vesentlig forhøyet stråledose til pasient eller arbeidstakere.
  • Tilfeldige personer som ved en feiltakelse har kommet inn i kontrollert område og som derved kan ha mottatt doser over 0,25 mSv, for eksempel opphold innenfor avsperringen ved industriell radiografi, innvendig renhold av tanker med strålekilden (nivåvakten) i åpen posisjon.
  • Høye huddoser som kan føre til forbrenningsskader på pasient innen røntgendiagnostikk og intervensjon.
  • Søl med radioaktive løsninger som ikke lar seg fjerne på enkelt vis.
  • Funn av eierløse kilder. Dette er særlig aktuelt for virksomheter som behandler ulike typer avfall.

Du finner utfyllende informasjon innenfor de ulike strålingstemaene i Strålevernets veiledere.

Eksempler på elementer i en beredskapsplan:

  • Varslingsrutiner.
  • Ansvarsforhold.
  • Rutiner for å håndtere det som skjer.
  • Verneutstyr – hva har dere og hvor er det.
  • Kommunikasjon – med hverandre og de rundt.
  • Hvordan de som er involvert blir fulgt opp.
  • Informasjon til hverandre, omverden og myndigheter.
  • Kartlegging av ulykken/den unormale hendelsen – hva var omfanget.

 


Beredskap mot utslipp av radioaktive stoffer

Hvis din bedrift ved et uhell kan slippe ut radioaktive stoffer til miljøet, skal dere vurdere risikoen for at dette kan skje.

Når risikoen er vurdert skal dere utarbeide en beredskapsplan for å forebygge, oppdage, stoppe, fjerne og begrense virkningen av utslippet.

Risikovurdering og beredskapsplan skal være skriftlig.

Beredskapen skal tilpasses sannsynligheten for at et slikt utslipp skjer.

Myndighetene kan kreve å få se og godkjenne slike beredskapsplaner.

Du kan få pålegg om å ha felles beredskapsplaner med andre virksomheter. Dette kan dreie seg om felles rutiner, felles utstyr, gjensidig varsling mm.




Storulykker - produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.

I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier.

Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet.

 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften (på lovdata.no). 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 

  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no 



Kilde: http://www.regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7972&allekrav=true