Viktigste krav til begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Forurensning - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Avfall

Farlig avfall

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

 

Levering til godkjent mottaker

Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.
 
På miljodir.nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.
 
Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.
Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall, og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering.
 
Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart.
 

Fyll ut deklarasjonsskjema

Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et elektronisk deklarasjonsskjema på Avfallsdeklarering.no.  Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet, om avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Før avfallet kan deklareres må daglig leder logge seg på i Altinn og delegere rollen "energi, miljø og klima" til den i virksomheten som skal være administrator. Administrator må opprette bedriftsprofil og sluttbrukere i Avfallsdeklarering, før sluttbrukere kan deklarere. Les mer om dette på Avfallsdeklarering.no. Under veiledere finnes bl.a. en kort brukerveiledning, og her er et fakta-ark om deklarering av farlig avfall.

 

Sikker emballasje

Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.
 
Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.
 

Håndtering av næringsavfall

Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

 

Kravene
Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller  transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk. 
 

Hva er næringsavfall?

Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall
 

Våtorganisk avfall

Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.
 

Kildesortering

Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.
 

Hvor skal du levere avfallet?

Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.
 

Myndighet

Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.
 

Smittefarleg avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv

Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske, dyr eller miljø. Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer, handterer, transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg.

 

Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske, dyr eller miljø. Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer, handterer, transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg.

Reglane gjeld for smittefarleg avfall som oppstår i helseteneste og dyrehelseteneste, mellom anna smittefarleg avfall frå undervisning, forsking og diagnostikk. Animalsk avfall, som til dømes døde dyr og slakteavfall, er ikkje omfatta. Desse avfallstypane er omfatta av Mattilsynet si regulering av animalske biprodukt.

Oppbevaring, handtering og transport

  • Helseteneste og dyrehelseteneste skal sørgje for at smittefarleg avfall blir oppbevart og handtert på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske, dyr eller miljø.
  • Produsentar av smittefarleg avfall skal så tidleg som mogleg sørgje for at avfallet blir behandla slik at det ikkje lenger er smittefarleg.
  • Ei verksemd som transporterer eller handterer smittefarleg avfall frå helseteneste eller dyrehelseteneste, skal sørgje for at dette skjer på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte. Smittefarleg avfall skal ikkje blandast med andre typar avfall.

Leveringsplikt
Smittefarleg avfall skal leverast til anlegg med behandlingsløyve eller til anlegg med forbrenningsløyve.

Løyve til behandling

  • Verksemder som behandlar smittefarleg avfall, skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit.
  • Helseteneste som autoklaverer (bruker trykk-kokar) eller desinfiserer smittefarleg avfall, skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Helse- og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit.
  • Dyrehelseteneste som autoklaverer eller desinfiserer smittefarleg avfall, skal ha løyve frå Mattilsynet.

Kravet om løyve gjeld ikkje ved eigenbehandling av smittefarleg avfall.

Emballering og merking
Smittefarleg avfall skal vere emballert på ein slik måte at det eignar seg for lagring og transport utan at det inneber smittefare. Det skal også vere merkt slik at det går klart fram at emballasjen inneheld smittefarleg avfall. Ved levering til transport skal avfallet vere emballert og merkt i samsvar med krava for emballering av infeksjonsfremmande stoff i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane. Det er Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) som forvaltar denne forskrifta.


Miljøinformasjon

Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

 

Plikt til å ha miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold  ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.
 

Hvem gjelder dette?

Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter

Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:
  • inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke komponenter eller egenskaper er det?
  • hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet?
  • hvem er tilvirker eller importør av produktet?

Plikt til å gi ut miljøinformasjon

Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, til alle som spør om slik informasjon.  
Miljøinformasjon er:
  • faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet. Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø
  • opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder
       - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
       - produkters egenskaper eller innhold
       - forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • opplysninger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet

Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter

Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.

Plikt til å unngå forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.

  • Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

  Med forurensning forstås:

  • tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
  • støy og rystelser
  • påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.


Substitusjonsplikt

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse- og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe.


Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere. Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk, vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse- og miljøfare.

Kven gjeld substitusjonsplikta for?

Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller.

Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor, for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder.


Utslipp

Bekjempningsmidler

Bekjempningsmidler er kjemiske eller biologiske produkter som inneholder stoffer som skal hindre uønskede dyr, bakterier, sopp eller planter å gjøre skade på bl.a. skog, avlinger og hus eller andre byggverk. Bekjempningsmidler er strengt regulert i Norge.

Plantevernmidler

Produkter som skal beskytte planter kalles sprøytemidler eller plantevernmidler. Alle slike midler som benyttes i Norge i dag, skal være godkjent av Mattilsynet.

Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt i Norge og mange andre land på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse. Mattilsynet forvalter regelverket om bruken av plantevernmidler.

Les mer om bruken av plantevernmidler hos mattilsynet.no

Biocider

Et biocidprodukt brukes for å forstyrre, uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkning av skadelige organismer. Eksempler på produkttyper er treimpregneringsmidler, bunnstoff til båter, desinfeksjonsmidler, insektrepellenter, rottemidler og slimbekjempningsmidler (til f.eks. resirkulert prosessvann og kjølevann).

Alle virkestoffer og selve biocidproduktet må oppfylle kravene i biocidforskriften for å kunne bli innført, omsatt eller brukt i Norge. Godkjenning av biocidprodukter kreves når det enkelte produkts aktive stoff(er) er godkjent i henhold til EUs biocidforordning. Miljødirektoratet har hovedansvar for arbeidet med biocider.

Les mer om godkjenning av biocider og biocidprodukter.

Enkelte stoffer og produkter som tidligere ble brukt til impregnering eller som bekjempningsmidler, har egenskaper som gjør at de i dag er forbudt eller strengt regulert. Dette gjelder pentaklorfenol (PCP), tinnorganiske forbindelser, kreosot, kvikksølv, arsen og krom (jf. produktforskriften).


Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett

Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter.

Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften § 15 A-4.
 

Tilleggskrav

Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet.
Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen.
 

Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt

Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt, såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet.
 
Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø
Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg, mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf. forurensningsloven § 11.

Utslepp frå krematorium

Ein kremasjon skal ikkje føre til utslepp som kan verke ubehageleg på nærmiljøet eller vere miljøskadeleg. Alle krematorium skal vere registrerte hos og rapportere til Fylkesmannen.

Dei viktigaste miljøutfordringane for krematorium er å hindre utslepp av støv og miljøgifter til luft. Ein kremasjon skal ikkje føre til utslepp som kan verke ubehageleg på nærmiljøet eller vere miljøskadeleg. Krava til utslepp frå krematorium er spesifiserte i forureiningsforskrifta kapittel 10.

Det er krav til målingar av utslepp og til drift av krematorium i Noreg. Det er strenge restriksjonar på bruk av produkt med enkelte stoff som har alvorlege skadeverknader for miljø og helse. Det er mellom anna krav til kiste- og urnekvalitet i forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd.

Alle krematorium skal vere registrerte hos og rapportere til Fylkesmannen.

 




Brann- og eksplosjonsvern - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Brannfarlig eller trykksatt stoff

Aktsomhetsplikt - brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff

Enhver som håndterer brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke.

Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff. Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker, oppbevarer, behandler, transporterer, laster, losser og bruker disse stoffene.

Trykksatt stoff er annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann-, reaksjons- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp.

Brannfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.

Reaksjonsfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.

Klassifiseringen av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente nasjoner (FN). GHS henviser til FN’s test manual for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.

I forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.


Risikoanalyse - brannfarlig og trykksatt stoff

Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff, og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser.
 
 

Oppbevaring av farlig stoff

Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.
 

 


Brannvern

Brannvern - den enkelte si plikt

Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann, eksplosjon og anna ulykke. Arbeid som medfører risiko for brann, krev særskild aktsemd.

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Bruk av eld utandørs

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

Brannvern – krav til eigar av bygning eller område

Som eigar av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann, eksplosjon eller anna ulykke.


Kunnskap om informasjon om brannsikkerhet i byggverk

Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

Eieren skal gjøre den som har rett til å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten. Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann.

Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger

Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene:

a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg

Eieren av et byggverk skal melde fra til kommunen når det er installert nytt ildsted eller gjort andre vesentlige endringer av fyringsanlegget.

Eieren skal sørge for at fyringsanlegget virker som forutsatt. Dersom det blir oppdaget feil på anlegget som vesentlig øker risikoen for brann, skal anlegget stenges for bruk dersom feilen ikke utbedres umiddelbart.

Etter å ha mottatt et varsel om feiing eller tilsyn, skal eieren sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til hele fyringsanlegget.

Oppgradering av byggverk

Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

Eieren av byggverk sitt systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt
b) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann
c) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Eiers dokumentasjon av brannsikkerhet

En virksomhet som eier et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 4 til § 9 er oppfylt.


Brannvern – krav til verksemd eller brukar

Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, blir overhaldne.

Verksemda/brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd, utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit. Sjå krav til eigaren av byggverk

Brannsikkerhet ved bruk av byggverk

Den som har rett til å bruke et byggverk skal:

a) sørge for at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) unngå unødig risiko for brann, og sørge for at rømningsveiene opprettholder sin funksjon, herunder at fremkommeligheten ikke reduseres
c) informere eieren om endringer, forfall og skader i byggverket eller sikkerhetsinnretningene som kan påvirke sikkerheten mot brann
d) ved forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten, straks gjennomføre ekstraordinære tiltak inntil risikoen er normalisert.


Brukerens systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å redusere risikoen for brann i byggverket. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket
c) rutiner som sikrer at personer med arbeidsplass i byggverket har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann
d) rutiner som sikrer at alle som oppholder seg i byggverket får tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal unngå brann og opptre ved brann
e) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset risikoen for brann som følge av virksomhetens bruk av byggverket.

Brukerens dokumentasjon

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 11 og § 12 er oppfylt.




Arbeidsmiljø - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Organisering av arbeidet

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal organiseres på en slik måte at det er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

 

Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdom.

Standard for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.


Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær

Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere. Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid. Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker.

Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig.

Må tilrettelegge

Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid.

Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver. Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre, for eksempel tillitsvalgte. Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege, forutsatt at arbeidstaker samtykker.

Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den.

Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder

Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet. Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det, for eksempel i forbindelse med dialogmøter.

Krav til oppfølgingsplan:

  • Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne
  • Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi
  • Bistand, for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV
  • Plan for videre oppfølging
  • Dialogmøte innen sju uker

Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet, med mindre det er åpenbart unødvendig. For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet (gradert sykmeldt) skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig. På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig. Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det.  NAV, bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det.

Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker

NAV skal innkalle til dette møtet. Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering.

NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig. NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes.

Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Arbeidstaker må medvirke

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan.

Hvilke opplysninger er nødvendige

Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver, gjelder kun vedkommendes arbeidsevne. Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger.


Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom

Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg, setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid.

Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne.

Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne, skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt, eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet, endringar i tekniske innretningar, gjennomgått attføring eller liknande, eller ved endra eller redusert arbeidstid.

Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak

Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje, men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side. Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne.

Nokre døme på tiltak er å

  • leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar, arbeidstid, aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar
  • skaffe og/eller tilpasse teknisk utstyr/hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt
  • endre tilgangen til arbeidsplassen, som til dømes døropningar, tersklar, installasjon av heis, skaffe rullestolrampe, flytte dørhandtak, lysbrytarar og liknande
  • gjennomføre opplæring, omskolering, arbeidstrening og liknande
  • redusere eller endre arbeidstida

Mellombelse eller varige tiltak

Tiltaka som blir sette i verk, kan vere mellombelse eller varige. Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren. Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka.

I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt, kan vere eit vanskeleg spørsmål, der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer, må vege tungt. Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid, skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken.


Arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr - generelt

Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes, er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det. Det er krav til CE-merking, sikkerhetsmerking, bruksanvisning og nødstopp.

Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr

Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade. Dette gjelder ikke bare ved normal bruk, men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer.
 
Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr :
 
  • arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til
  • plassen der arbeidsutstyret skal brukes
  • de arbeidsoperasjoner som skal utføres
  • de forhold arbeidsutstyret skal brukes under
  • arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet
 
Bruksområdet skal være angitt av produsenten. Brukerveiledning må følges. Hvis arbeidsutstyret tilpasses, må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare.
 

Tekniske krav - CE-merking

Maskiner skal være CE-merket. CE-merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt. Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE-merking, skal CE-merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene.
 

Merking - sikker bruk

Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig, skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne
 

Bruksanvisning på norsk

Når maskinen leveres for å tas i bruk, skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes, samt bruksanvisningen på originalspråket.
 
Produsenter og deres leverandører, importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner, vedlegg 1, punkt 1.7.4.
 

Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp

Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret.
 
Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner. Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig, ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger. Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig.
 
Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte. Når nødstoppen har vært utløst, skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort. Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen, men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt. Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses.  

Dokumentert sikkerhetsopplæring

Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet, må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring.

Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets :
  • oppbygging
  • betjening
  • bruksegenskaper
  • bruksområde
  • vedlikehold
  • kontroll

Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres.

Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade. Dette gjelder for eksempel:

 

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • bærbare kjedesager
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • hel eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • presser, kantpresser og maskiner
  • betongsager
  • høytrykkspyleutstyr
  • krokløftere
  • sveiseutstyr
 
Listen er eksempler på aktuelt utstyr. Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade. Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det.

Stiger - arbeidsredskap

Stiger skal brukes som atkomst, men kan under visse forutsetninger brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden.

Dette gjelder kun dersom det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og fordi bruken av stigen er kortvarig eller forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver. Det skal i alle tilfelle ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn seks meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn fire meter.


Arbeid i høyden

Sikkerhet ved arbeid i høyden

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet kan utføres på en sikker måte. Stillas og lift skal prioriteres fremfor sele og tau, og kollektive vernetiltak som rekkverk skal prioriteres fremfor personlige tiltak som fallsikringsutstyr.

 

Stillas

Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det stilles også krav til kontroll av stillaset før det tas i bruk, samt etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer.


Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillas har nødvendig opplæring. Det stilles strengere krav til opplæringen, både med hensyn til innhold om omfang, desto høyere stillaset er eller dersom stillaset ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning.

Det stilles også krav til at de som skal bruke stillaset har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering. Denne veiledningen utarbeides av en kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet.

Viktig å tenke på for stillasmontører:

  • er monteringsveiledningen og den skriftlige arbeidsinstruksen fulgt og tilgjengelig for stillasmontørene?
  • er riktig stillas og belastningsklasse valgt?
  • kontroller jevnlig om det har skjedd setninger i grunnen og kompenser eventuelt dette med justerbare bein
  • skal det graves i nærheten av stillaset?
  • er tilbakefylling foretatt der stillaset skal stå?
  • er det fare for påkjørsel?
  • nærheten til strømførende ledninger
  • skal flere arbeidsgivere bruke stillaset?
  • er det åpninger som er større enn 30 cm mellom stillaset og bygningen?
  • stillasbyggers sikring av trafikanter under bygging, vedlikehold og riving
  • alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært brukt
  • stillaset må tydelig skiltes med stillasets eier, stillasbygger, tillatte laster, samt kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør
  • er stillaset skikkelig fundamentert og forsvarlig forankret?
  • har stillaset rekkverk i form av håndlist, knelist, fotlist og ende-rekkverk?
  • har stillaset sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst?
  • stillaset kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas

Stige

Stiger skal brukes som atkomst, men kan under visse forutsetninger brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden. Dette gjelder kun dersom det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og fordi bruken av stigen er kortvarig eller forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver. Det skal i alle tilfelle ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn seks meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn fire meter.

Viktig å tenke på før stigen tas i bruk:

  • riktig vinkel til vegg/ -konstruksjon
  • stigen settes på jevnt underlag
  • stigen skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover
  • stigen skal settes slik at den står stabilt
  • stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte
  • stiger som brukes til atkomst til tak, avsats eller lignende, skal rage minst én meter over dette. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.

Tau og sele

Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.

Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester, herunder et arbeidstau og et sikkerhetstau. arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon.

Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå. 


Kjemikalier

Oppbevaring av kjemikalier

Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig.

Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene. Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall.
 

Lagerrom og lagerskap

Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet. Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten. Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler. I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold.
 
Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering, mengdebegrensninger, avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt. Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes. Kjemikalier som lagres utendørs, bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende.
 

Noen aktuelle spørsmål:

  • Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert?
  • Trenger virksomheten eget lagerrom?
  • Består emballasje og hyller av egnet materiale?
  • Er det tatt hensyn til reaksjoner, giftighet og brann-/eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier?
  • Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst?
  • Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende?

Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter

Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes, er samlet i virksomhetens stoffkartotek. Før helsefarlige stoffer fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene. 

Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk.

 
Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak. Informasjonen skal gjøre det mulig å:
 
  • sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene
 

Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert

Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres.
 
Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten.
 
Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten.
 
Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket.
 

Arbeidsgivers plikter

Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for. Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde, fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2.

Biologisk helsefare - smittevern

Opplæring om biologisk helsefare - smittevern

Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer: smittefare, nødvendige vernetiltak, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr.

Det er viktig å inkludere rengjørings- og vedlikeholdspersonalet i opplæringen.
Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om:
 
  • hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for
  • risiko for helseskade ved eksponering
  • tiltak som kan hindre og redusere eksponering
  • personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen
  • bruk av tobakksvarer og håndhygiene
  • bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr
  • tiltak for å forebygge uhell
  • prosedyrer hvis uhell oppstår
  • tilbud om vaksine
  • de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen
Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig. Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen.

Biologiske faktorar – vurder fare for arbeidstakarar

Som arbeidsgivar skal du vurdere om arbeidstakarane er utsette for biologiske faktorar som kan utgjere ein fare for helsa og tryggleiken deira.

For å finne ut kva som kan gå gale når det gjeld biologiske faktorar som bakteriar, virus og sopp i arbeidsmiljøet, må arbeidsgivaren i første omgang kartleggje eksponeringa.

Arbeidstakarane skal delta

Det er svært viktig at arbeidstakarane deltek aktivt i kartlegginga og risikovurderinga av biologiske faktorar. Dei tilsette har plikt til å medverke.

Risikovurdering

Ved vurdering av risiko knytt til smittefare skal arbeidsgivaren særleg ta omsyn til

  • kva for kjende mikroorganismar som kan førekomme
  • kva smitterisikogruppe desse er plasserte i. Mikroorganismane er delte inn i fire smitterisikogrupper etter evna til å forårsake infeksjonssjukdom, kor alvorleg sjukdommen er, og faren for vidare spreiing
  • kor alvorleg sjukdom eller helseskade eksponering kan føre til. Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismane kan gi eventuelle allergiske reaksjonar eller giftverknad
  • kor ofte eksponeringa førekjem, og kor lenge ho varer
  • tilhøva på arbeidsplassen der eksponering førekjem
  • korleis dei biologiske faktorane blir overførte til og spreier seg mellom menneske, til dømes ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vatn

Det er viktig å vere klar over at mikroorganismar er levande og kan formeire seg raskt dersom dei har gode vekstvilkår. Samtidig kan risikoen for smitte vere stor sjølv med små mengder levande mikroorganismar.

Bedriftshelsetenesta bør bidra

Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare. Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultata av dette arbeidet skal kunne dokumenterast skriftleg.


Biologiske faktorar som er helseskadelege – tiltak for vern av arbeidstakarar

Dersom biologiske faktorar utgjer ein fare for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane, må arbeidsgivaren gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risikoen for fare til eit forsvarleg nivå.

Aktuelle tiltak vil vere:

  • mest mogleg innbygging eller avskjerming av forureiningskjelda
  • ventilasjonstiltak ved kjelda, til dømes retta frisklufttilførsel over faste arbeidsplassar eller prosessavsug over forureiningskjelda
  • bygningsmessige tiltak for å skilje ureine soner frå reine soner. Ureine soner bør vere undertrykksventilerte i høve til reine soner. Behov for sluse mellom rein og urein sone bør også vurderast
  • tiltak som sikrar at arbeidsplassen er formålstenleg innretta, og at arbeidet blir utført på ein trygg måte. Personlege vernetiltak som bruk av hanskar, arbeidstøy og andedrettsvern
  • hygienetiltak som reingjering, handvask og liknande
  • tiltak som sikrar at arbeidstakarane har tilstrekkeleg kunnskap og praktisk trening i arbeidet
  • tilbod om sikker og effektiv vaksine

Som arbeidsgivar bør du få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare.


Tungt og ensformig arbeid - uheldige arbeidsstillinger

Arbeidsplassens utforming

Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen utformes slik at arbeidstakerne ikke kan påføres helseskade.

Arbeidsgiverens plikter
Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne ikke påføres uheldige fysiske helsebelastninger.
 
Fare for helseskade
Arbeidsplassen kan føre til økt fare for sykdom eller skade dersom:
  • det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven
  • gulvet er ujevnt eller glatt
  • gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder
  • gulvet eller støttepunktet er ustøtt
  • arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling
  • temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig
  • synsforholdene ikke er gode
Arbeidslokalene
Rommenes plassering og utforming påvirker hvordan arbeidsoppgavene utføres og hvordan utstyret kan brukes. Det samme gjelder størrelser på dører og passasjer. Dårlige plassforhold kan øke risikoen for helseskader.
 
Harde betong- eller stengulv er mer belastende for ben og føtter enn fjærende underlag. Dette kan bedres ved å velge et annet underlag som for eksempel tre, vinylfilt og linoleum. Også gulvmatter og skotøy med støtdempende såler reduserer belastningen. Gulvet bør være sklisikkert og jevnt for å unngå risiko for snubling.
 
Nivåforskjeller i gulvet bør om mulig unngås der hvor traller og lignende hjelpemidler brukes ofte.
 
Sitteplassen
Krav til sitteplassen må sees i sammenheng med oppgaven som skal utføres. Generelt skal stolens reguleringsmuligheter være enkle å betjene, slik at det blir lett å variere arbeidsstillingen.
 
Støy
Støy er en stressfaktor som kan medvirke til muskel- skjelettlidelser. Støy er definert som uønsket lyd. Sjenerende støy skal fjernes eller minskes.
 
Klima og luftkvalitet
Klimatiske forhold som er uheldig for arbeidssituasjonen: for høy/lav temperatur, for store temperaturvariasjoner, trekk og luftfuktighet.
Les mer om temperatur på arbeidsplassen på Arbeidstilsynets faktaside om varme og kulde 

Lysforhold
Det må være god allmennbelysning og eventuelt også punktbelysning. Det må være fri sikt og egnet synsavstand. Sjenerende faktorer som blending og refleks må være lavest mulig. Det bør være mulig for den enkelte å regulere sitt eget lys avhengig av type oppgaver.
 
Behov for god belysning øker med alderen.
 

Belastningsskader ved manuelt arbeid - planlegging og forebygging

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiveren ha øye for sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger, bruk av maskiner og innredning av lokalene.

 

Arbeidsgivers ansvar

Som arbeidsgiver skal du sørge for en kontinuerlig kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet. Muskel- og skjelettlidelser som følge av uheldige arbeidsstillinger og dårlig planlegging av arbeidet, er en utbredt risikofaktor i bransjen.

Psykisk belastning kan gi fysiske plager

Ulike belastninger påvirker hverandre. Psykiske belastninger som tidspress, styrt arbeid, krav til oppmerksomhet, konsentrasjon og presisjon, kan forårsake spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen.


Arbeidsgiver må tilrettelegge

Fremoverbøying og vridning av ryggen under løfting kan gi varige ryggskader. Det er derfor spesielt viktig at arbeidsgiveren under planlegging av arbeidsplassen, sørger for at sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger, bruk av maskiner og innredninger av lokalene, blir nøye vurdert. 

Forebyggende tiltak må vurderes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne. Dette gjelder også ved anskaffelse av hjelpemidler, for eksempel løfteutstyr.


Støy

Hørselvern

Arbeidsgiveren har plikt til å stille hørselvern til disposisjon dersom arbeidstakerne opplever lydnivået som sjenerende. Hørselvern skal normalt bare være et midlertidig tiltak, primært skal støyen reduseres. Bruk av hørselvern er påbudt dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, LEX,8h = 85 dB eller LpC, peak = 130

 

Still hørselvern til rådighet

Som arbeidsgiver skal du stille hørselvern til rådighet dersom støynivået overskrider LEX, 8h= 80 dB eller hvis arbeidstakeren opplever at lydnivået er sjenerende. Hørselvern må tilfredsstille krav til personlig verneutstyr. Det må være CE-merket.

Merk arbeidsområder

Hvis støynivået overskrider visse grenser, må du i tillegg sørge for merking av arbeidsområder med varselsskilt. Du må også påse at hørsesvernet gir tilstrekkelig beskyttelse, og at det blir brukt.

Hørselvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakerne mot støy.

Primært skal støyen reduseres, slik at hørselvern blir unødvendig.

Eksempler på støykilder og støynivåer

Lydnivå (db A)

 Lydkilde

  60

Vanlig samtale

  75 

Sterk trafikk

  90

Rusing av motor

100 

Trebearbeidende maskiner og rondellslipemaskiner

105 

Trykkluftblåsing, støyende industrimaskiner, mutter-trekker

115 

Luftmeisling

        


Støy i arbeidsmiljøet

Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger. Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt, skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene.

Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy, og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy.
 

Risikovurdering og tiltak mot støy

På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak.
 
Slike tiltak kan være:
  • vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering
  • velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy
  • utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår
  • foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved bruk av skjermer, innebygging eller lydabsorbenter
  • avbalansere, dempe eller isolere lydkilder
  • systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass
  • tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder
  • sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll

Tiltaksverdier

Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk, er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen. Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser, for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale, eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet. Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold.

Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.  Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe. Hvis disse tiltaksverdiene overskrides, skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid §§ 14-6 og 14-10.
 

Grenseverdier

Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes. Blir denne verdien overskredet, må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien. 



El-sikkerhet - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Elektrisk utstyr

Bruk av elektrisk utstyr

Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for. Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr. 

Generelle krav til bruk

Produsent, importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk.

 

Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål

Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet, og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret. Se forskrift om elektrisk utstyr § 10 under regelverk.
 

Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk

Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Dette kan oppnås ved:
  • å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang
  • å begrense slik strøm til ufarlig størrelse.

I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 20 står det: Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr.

Sjekkpunkter for eier 

Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr:

 

  • Elektrisk utstyr skal være CE-merket. Se forskrift om elektrisk utstyr § 14 under regelverk.
  • All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk.
    Se forskrift om elektrisk utstyr § 13 under regelverk.
  • Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes.
  • Følg anvisningene fra produsenten.
  • Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv. Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner.
  • Sjekk merking av produkt, forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell. Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg, skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet.
  • Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres. 

Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr

Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr.

Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme. Dette gjelder blant annet lysutstyr, radio og tv. Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres.

Visse typer lysutstyr som såkalte spotter, avgir sterk varme. Når din virksomhet bygger inn lysarmatur, må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes.

Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten.


Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner, alarm- og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg. Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre, reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres.

Myndighetene stiller krav både til deg som eier, til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder:

  • kvalifikasjonskrav
  • sikkerhetskrav
  • krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg
  • dokumentasjonskrav
  • elektriske påvirkninger av omgivelsene


Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget, utføres av kvalifisert personell. Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse, plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, inkludert reparasjon, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.

Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk §§11-17.

Sikkerhetskrav

Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue.  

Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §20.

Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg

Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk. Begrepet el-sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde, som skal sikre at det blir egnet til formålet, for eksempel ved hjelp av risikovurderinger.

Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §16.

Dokumentasjonskrav

Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap.V.

Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §12.

Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene

Elektriske anlegg skal være planlagt, utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio, tv, telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten.

Anlegget og det utstyret som inngår i dette, må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning, slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten.

For at kravene til elektromagnetisk forenlighet (EMC) skal oppfylles, må du ved planlegging og utførelse av et anlegg, ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC.

Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §33.




Miljø og helse - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Miljø og helse

Overordnet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge, bygge, tilrettelegge, drive, og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte, slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.




Strålevern - begravelsesbyråer, krematorier og kirkegårder

Radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning

Forsvarlig oppbevaring med videre av radioaktivt avfall

Dersom du mottar, mellomlagrer, behandler eller på annen måte disponerer radioaktivt avfall, skal dette foregå på en slik måte at det ikke er til skade for mennesker eller miljøet.

Forsvarlighetskravet innebærer at virksomheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning og skade på menneske eller miljø. Håndteringen skal foregå på en måte som ikke vanskeliggjør den videre håndteringen av avfallet.

Forsvarlig håndtering omfatter blant annet at:

  • Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå på en slik måte at det fører til minst mulig skade eller ulempe på mennesker og miljø (as low as reasonably achievable - ALARA).
  • Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå med best tilgjengelige teknikk/teknologi (BAT).
  • Virksomheten skal tilstrebe at det dannes minst mulig radioaktivt avfall.
  • Radioaktivt avfall skal ikke oppbevares sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø.
  • Oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang for uvedkommende.
  • Oppbevaringsplassen skal utformes slik at strålenivået utenfor, der allmennheten har tilgang, skal være så lavt som mulig og aldri overstige 0,25 millisievert pr. år.
  • Innenfor virksomhetens område, der kun ansatte har tilgang, skal strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke overstige 7,5 mikrosievert pr. time.
  • Radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes med annet avfall dersom dette medfører fare for forurensning eller skaper problemer for den videre håndteringen.
  • Mengde radioaktivt avfall som oppbevares skal holdes på et minimum.
  • På oppbevaringsplassen skal det foreligge en liste over det radioaktive avfallet, herunder nuklider, mengder og spesifikk aktivitet.
  • Virksomheter som håndterer radioaktivt avfall skal oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet i lovgivningen. En strålevernkoordinator med kunnskaper tilsvarende kravene i strålevernforskriften § 16 bør utnevnes.

Leveringsplikt for radioaktivt avfall

Dersom det oppstår radioaktivt avfall i din virksomhet, skal dette leveres til den som har tillatelse til å håndtere avfallet minst én gang pr. år.

 

Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til den som har tillatelse til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra Statens strålevern.

Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til:

  • Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra Statens strålevern eller
  • Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter avfallsforskriften § 16-5, jf. 11-6.

Kasserte kapslede radioaktive kilder skal leveres i henhold til returordning, jf. strålevernforskriften § 13 første ledd.

Kasserte ioniske røykvarslere skal leveres som kasserte elektroniske og elektriske produkter (EE-avfall), jf. avfallsforskriften kapittel 1.

Leveringsplikten er ikke til hinder for at radioaktivt avfall kan stå til henfall, dvs. mellomlagring slik at aktiviteten i avfallet reduseres, der henfall anses å være beste tilgjengelige teknikk (BAT). Dette kan for eksempel være henfall av radioaktivt avfall til under grenseverdier for deponeringspliktig avfall eller grenseverdier for radioaktivt avfall. Det er derimot ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall i den hensikt å komme under grenseverdier.


Deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall

Virksomheter som leverer radioaktivt avfall skal fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Statens strålevern.

På deklarasjonsskjema (skjema bestilles fra Norsas) skal avfallsprodusenten gi opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper som gjør at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte.

Deklarasjonsskjema som skal benyttes er et felles skjema for farlig avfall og radioaktivt avfall.


Løyve til å handtere radioaktivt avfall

Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemder som handterer radioaktivt avfall.

Verksemder som handterer radioaktivt avfall, dvs. tek imot, mellomlagrar, behandlar eller på annan måte disponerer radioaktivt avfall, skal ha løyve frå Statens strålevern.

Unntak frå krav om løyve til handtering av radioaktivt avfall

  • Verksemder som har løyve frå Klima- og forureiningsdirektoratet til å handtere farleg avfall, kan handtere radioaktivt avfall som ikkje er over grensa for deponeringspliktig radioaktivt avfall.
  • Verksemder som har løyve til utslepp av radioaktiv forureining, og der handtering av eigenprodusert radioaktivt avfall er inkludert, treng ikkje eit særskilt løyve for handtering av eige radioaktivt avfall.
  • Forhandlarar som tek imot radioaktivt avfall frå tilsvarande produkt som dei omset, treng ikkje særskilt løyve.

Plikt til å unngå radioaktiv forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til tillatelse eller forskrift.

 

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til loven, en tillatelse etter loven eller etter forskrift.

  • Ved fare for radioaktiv forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at forurensning inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

Med radioaktiv forurensning forstås:

Stråling fra radioaktive stoffer til miljøet eller tilførsel av radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.


Løyve til radioaktiv forureining

Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemd som kan føre til radioaktiv forureining. Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper, trengst ikkje løyve. Det avgjerande er storleiken, karakteren og omfanget av eventuelle utslepp. Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve.

Når må du søkje om løyve til radioaktiv forureining?

Dersom verksemda tilfører radioaktive stoff til miljøet (utslepp), krevst det alltid løyve frå Statens strålevern dersom utsleppa overskrid dei gitte grenseverdiane.




Kilde: http://www.regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7970