Alle krav til jordbruk

Brann- og eksplosjonsvern - jordbruk

Brannfarlig eller trykksatt stoff

Aktsomhetsplikt - brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff

Enhver som håndterer brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Nye regler innebærer forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 prosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn profesjonelle brukere. Eksempler er sprengningsfirmaer, bønder og andre med reelt behov i sin virksomhet slik som gartnere eller veksthusnæringen. Det stilles også krav til sikker oppbevaring og transport, og kjøpere må dokumentere at de er profesjonell brukere med legitimt behov.

Les mer om ordningen under publikasjoner nedenfor.

Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig, reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff. Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker, oppbevarer, behandler, transporterer, laster, losser og bruker disse stoffene.

Trykksatt stoff er annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann-, reaksjons- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp.

Brannfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.

Reaksjonsfarlig stoff er fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.

Klassifiseringen av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente nasjoner (FN). GHS henviser til FN’s test manual for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.

I forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.


Risikoanalyse - brannfarlig og trykksatt stoff

Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff, og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser.
 
 

Oppbevaring av farlig stoff

Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke. Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider.
 

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Nye regler innebærer forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 prosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn profesjonelle brukere. Eksempler er sprengningsfirmaer, bønder og andre med reelt behov i sin virksomhet slik som gartnere eller veksthusnæringen.  Det stilles også krav til sikker oppbevaring og transport, og kjøpere må dokumentere at de er profesjonell brukere med legitimt behov.

Les mer om ordningen under publikasjoner nedenfor.

 


Brannvern

Brannvern - den enkelte si plikt

Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann, eksplosjon og anna ulykke. Arbeid som medfører risiko for brann, krev særskild aktsemd.

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Bruk av eld utandørs

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

Brannvern – krav til eigar av bygning eller område

Som eigar av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann, eksplosjon eller anna ulykke.


Kunnskap om informasjon om brannsikkerhet i byggverk

Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

Eieren skal gjøre den som har rett til å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten. Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann.

Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger

Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene:

a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg

Eieren av et byggverk skal melde fra til kommunen når det er installert nytt ildsted eller gjort andre vesentlige endringer av fyringsanlegget.

Eieren skal sørge for at fyringsanlegget virker som forutsatt. Dersom det blir oppdaget feil på anlegget som vesentlig øker risikoen for brann, skal anlegget stenges for bruk dersom feilen ikke utbedres umiddelbart.

Etter å ha mottatt et varsel om feiing eller tilsyn, skal eieren sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til hele fyringsanlegget.

Oppgradering av byggverk

Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

Eieren av byggverk sitt systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt
b) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann
c) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Eiers dokumentasjon av brannsikkerhet

En virksomhet som eier et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 4 til § 9 er oppfylt.


Brannvern – krav til verksemd eller brukar

Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, blir overhaldne.

Verksemda/brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd, utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit. Sjå krav til eigaren av byggverk

Brannsikkerhet ved bruk av byggverk

Den som har rett til å bruke et byggverk skal:

a) sørge for at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) unngå unødig risiko for brann, og sørge for at rømningsveiene opprettholder sin funksjon, herunder at fremkommeligheten ikke reduseres
c) informere eieren om endringer, forfall og skader i byggverket eller sikkerhetsinnretningene som kan påvirke sikkerheten mot brann
d) ved forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten, straks gjennomføre ekstraordinære tiltak inntil risikoen er normalisert.


Brukerens systematiske sikkerhetsarbeid

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å redusere risikoen for brann i byggverket. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at byggverket brukes i samsvar med kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
b) rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket
c) rutiner som sikrer at personer med arbeidsplass i byggverket har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann
d) rutiner som sikrer at alle som oppholder seg i byggverket får tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal unngå brann og opptre ved brann
e) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset risikoen for brann som følge av virksomhetens bruk av byggverket.

Brukerens dokumentasjon

En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal dokumentere at virksomhetens plikter etter § 11 og § 12 er oppfylt.


Transport av farlig gods

Transport av farlig gods

Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR/RID.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Nye regler innebærer forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 prosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn profesjonelle brukere. Eksempler er sprengningsfirmaer, bønder og andre med reelt behov i sin virksomhet slik som gartnere eller veksthusnæringen.  Det stilles også krav til sikker oppbevaring og transport, og kjøpere må dokumentere at de er profesjonell brukere med legitimt behov.

Les mer om ordningen under publikasjoner nedenfor.

Definisjoner av farlig gods:

Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID.
 
Om din virksomhet klassifiserer, pakker, fyller, laster, losser, mottar for transport, fomidler transport, transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods, skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis.
 

Inndeling av farlig gods i klasser

Farlig gods inndeles i følgende klasser:

    Klasse 1 - eksplosive stoffer og gjenstander
    Klasse 2 - gasser
    Klasse 3 - brannfarlige væsker
    Klasse 4.1 - brannfarlige faste stoffer
    Klasse 4.2 - selvantennende stoffer
    Klasse 4.3 - stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann
    Klasse 5.1 - oksiderende stoffer
    Klasse 5.2 - organiske peroksider
    Klasse 6.1 - giftige stoffer
    Klasse 6.2 - infeksjonsfremmende stoffer
    Klasse 7 - radioaktivt materiale
    Klasse 8 - etsende stoffer
    Klasse 9 - forskjellige farlige stoffer og gjenstander   

Krav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID, forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (se under regelverk).

Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods, er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR/RID. Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver. Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk.

Krav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID,  forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 (se under regelverk).

Egne regler for farlig avfall


Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall. Se mer om dette under "Forurensning" og "Avfall" for den enkelte bransje eller her


Andre krav

I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det også finnes andre bransjespesifikke og/eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde. En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner.



Forurensning - jordbruk

Avfall

Deponering av avfall

Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, må virksomheten følge reglene om deponering av avfall.

 

Permanent lagring

Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent, det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting, finansiell garanti, sigevannshåndtering og overvåkingsprogram. Det kreves tillatelse fra Fylkesmannen for permanent lagring av avfall 
 

Midlertidig lagring

Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling, vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens § 11.
 

Noen typer avfall er forbudt å deponere

Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere. Forbudet gjelder blant annet for våtorganisk avfall (for eksempel avløpsslam, hageavfall og matavfall), biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer som ull og bomull, flytende avfall (for eksempel olje), eksplosivt avfall (for eksempel patroner) og kasserte dekk.  Fra og med 1.1.2007 ble det innført nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse, sammenseetning og egenskaper for avfall som skal deponeres. Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi. Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til. For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat.
 

Søknad om tillatelse til deponi

Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi, må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier. Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres, beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere, forslag til forebygging og reduksjon av forurensning, plan for drift og overvåking, plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti.  
 

Utnyttelse av egnet inert avfall

Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng, til utfylling eller byggeformål. Hvis tiltaket regnes som gjenvinning, vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten. En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.
 
Deponering av ikke-forurenset jord eller inert gruve- og steinbruddsavfall, deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut (forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall) og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp, krever tillatelse etter forurensningslovens § 11.


Elektrisk og elektronisk avfall

Elektriske og elektroniske produkter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. For å sikre at stoffene ikke skader miljø eller helse, er det opprettet returselskap for elektrisk og elektronisk avfall, såkalt EE-avfall. Returselskapene er underlagt krav til innsamling og behandling av kasserte EE-produkter.
 

 

Forhandlere skal ta imot EE-avfall

Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter.

For forhandlere som har salgsareal for EE-produkter på over 400 m2 gjelder det særskilte regler. De skal ta imot alle typer småelektronikk (dvs. produkter med lengste ytre mål under 25 cm) uavhengig av om de selger denne typen produkt selv.

Noen typer EE-avfall kan medføre helserisiko ved håndtering dersom det ødelegges. Dette kan for eksempel være knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Forhandlere kan nekte å ta imot slikt EE-avfall dersom det er ødelagt. De kan da henvise forbrukere til kommunalt mottak for farlig avfall.

Når forhandler tar imot kasserte EE-produkter skal disse sorteres fra øvrig avfall og håndteres slik at de ikke skades eller ødelegges. Oppbevaring skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Hvis EE-produktet er skadet kan det vanskeliggjøre en miljøriktig behandling som ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter. Forhandlere skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. For EE-avfall som kan inneholde sensitive data, som for eksempel datamaskiner og mobiltelefoner, skal forhandlere ha et tilbud om at dette avfallet kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
Forhandlere skal oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet.

Gjelder også postordre og netthandel

Forhandlere som selger EE-produkter på nett, ved postordresalg eller lignende, har i utgangspunktet samme plikter som andre forhandlere. Ved salg utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge skal de tilby gratis returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk. Dette kan for eksempel skje ved at det legges ved ferdig frankert konvolutt ved utsendelse av det nye produktet. For større EE-produkter må forhandler også tilby gratis mottak av EE-avfall, men kan ta seg betalt for kostnader forbundet med selve forsendelsen. Prisen for forsendelsen må ikke overstige det beløpet forhandleren krever ved forsendelse av tilsvarende EE-produkter ved salg.

Norske forhandlere som selger EE-produkter til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal utpeke en representant i det aktuelle landet. Dette skal skje ved skriftlig erklæring. Pliktene gjelder uavhengig av om det er salg direkte til private husholdninger eller til andre.

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt

Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i alle butikklokaler, på nettside og informasjon skal finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell som omfatter EE-produkter. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Informasjonsplakater til bruk i butikken kan lastes ned fra www.miljodirektoratet.no under tema EE-avfall.

Hva kan du levere i butikken?

Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:

  • mobiltelefoner
  • elektrisk verktøy
  • sparepærer
  • lysstoffrør
  • komfyrer
  • kjøleskap
  • tørketromler
  • PC og utstyr til denne
  • varmeovner
  • lamper

Produsentenes og importørenes plikter

Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge. Kravet for importører gjelder både de som importerer ferdige EE-produkter og de som importerer deler og komponenter som så settes sammen til EE-produkter i Norge.

Produsenter og importører skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall i sitt salgs- og informasjonsmateriell. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis.

Importører, norske produsenter og representanter har plikt til å rapportere til det godkjente returselskapet de er medlem i.

Representant for utenlandsk produsent og forhandler

En utenlandsk produsent kan utnevne en representant i Norge som ivaretar kravene til importør og produsent i Norge ved å være medlem i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer den utenlandske produsenten. I tillegg skal representanten informere importører om at de dermed blir fritatt for sine plikter til å være medlem i godkjent returselskap, og de har også plikt til å rapportere nødvendig data til returselskap.

En utenlandsk forhandler som selger direkte til private husholdninger i Norge via netthandel, postordresalg eller lignende skal utnevne en representant i Norge som ivaretar krav til medlemskap i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer en utenlandsk forhandler. I tillegg har representanten plikt til å rapportere nødvendig data til returselskapet.

Behandlers plikter

Behandlere av EE-avfall har plikt til forsvarlig behandling. I tillegg til eventuelle krav i tillatelser etter forurensningsloven, er det også stilt konkrete krav i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall.

For behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven og som i tillegg er den første som behandler EE-avfall utover kun mottak, mellomlagring og sortering, eller som eksporterer EE-avfall, har i tillegg ekstra plikter. Dette omfatter krav til å oppnå gjenvinningsandeler og å holde regnskap og rapportere i tråd med avfallsforskriften kapittel 1.

Plikter ved eksport av brukte EE-produkter

Ved grensekryssende forsendelse (eksport) av brukte EE-produkter er det krav til både testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader. Dokumentasjon skal foreligge for hvert enkelt produkt og følge med forsendelsen.

Forhandlere skal ta imot EE-avfall

Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter.

For forhandlere som har salgsareal for EE-produkter på over 400 m2 gjelder det særskilte regler. De skal ta imot alle typer småelektronikk (dvs. produkter med lengste ytre mål under 25 cm) uavhengig av om de selger denne typen produkt selv.


Noen typer EE-avfall kan medføre helserisiko ved håndtering dersom det ødelegges. Dette kan for eksempel være knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Forhandlere kan nekte å ta imot slikt EE-avfall dersom det er ødelagt. De kan da henvise forbrukere til kommunalt mottak for farlig avfall.

Når forhandler tar imot kasserte EE-produkter skal disse sorteres fra øvrig avfall og håndteres slik at de ikke skades eller ødelegges. Oppbevaring skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Hvis EE-produktet er skadet kan det vanskeliggjøre en miljøriktig behandling som ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter. Forhandlere skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. For EE-avfall som kan inneholde sensitive data, som for eksempel datamaskiner og mobiltelefoner, skal forhandlere ha et tilbud om at dette avfallet kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.


Forhandlere skal oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet.

Gjelder også postordre og netthandel

Forhandlere som selger EE-produkter på nett, ved postordresalg eller lignende, har i utgangspunktet samme plikter som andre forhandlere. Ved salg utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge skal de tilby gratis returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk. Dette kan for eksempel skje ved at det legges ved ferdig frankert konvolutt ved utsendelse av det nye produktet. For større EE-produkter må forhandler også tilby gratis mottak av EE-avfall, men kan ta seg betalt for kostnader forbundet med selve forsendelsen. Prisen for forsendelsen må ikke overstige det beløpet forhandleren krever ved forsendelse av tilsvarende EE-produkter ved salg.

Norske forhandlere som selger EE-produkter til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal utpeke en representant i det aktuelle landet. Dette skal skje ved skriftlig erklæring. Pliktene gjelder uavhengig av om det er salg direkte til private husholdninger eller til andre.

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt

Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i alle butikklokaler, på nettside og informasjon skal finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell som omfatter EE-produkter. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Informasjonsplakater til bruk i butikken kan lastes ned fra www.miljodirektoratet.no
under tema EE-avfall.

Hva kan du levere i butikken?

Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:

  • mobiltelefoner
  • elektrisk verktøy
  • sparepærer
  • lysstoffrør
  • komfyrer
  • kjøleskap
  • tørketromler
  • PC og utstyr til denne
  • varmeovner
  • lamper


Produsentenes og importørenes plikter

Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge. Kravet for importører gjelder både de som importerer ferdige EE-produkter og de som importerer deler og komponenter som så settes sammen til EE-produkter i Norge.

 

Produsenter og importører skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall i sitt salgs- og informasjonsmateriell. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis.

Importører, norske produsenter og representanter har plikt til å rapportere til det godkjente returselskapet de er medlem i.

Representant for utenlandsk produsent og forhandler

En utenlandsk produsent kan utnevne en representant i Norge som ivaretar kravene til importør og produsent i Norge ved å være medlem i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer den utenlandske produsenten. I tillegg skal representanten informere importører om at de dermed blir fritatt for sine plikter til å være medlem i godkjent returselskap, og de har også plikt til å rapportere nødvendig data til returselskap.

En utenlandsk forhandler som selger direkte til private husholdninger i Norge via netthandel, postordresalg eller lignende skal utnevne en representant i Norge som ivaretar krav til medlemskap i godkjent returselskap. Representanten skal ha en skriftlig erklæring om at den representerer en utenlandsk forhandler. I tillegg har representanten plikt til å rapportere nødvendig data til returselskapet.

Behandlers plikter

Behandlere av EE-avfall har plikt til forsvarlig behandling. I tillegg til eventuelle krav i tillatelser etter forurensningsloven, er det også stilt konkrete krav i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall.

For behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven og som i tillegg er den første som behandler EE-avfall utover kun mottak, mellomlagring og sortering, eller som eksporterer EE-avfall, har i tillegg ekstra plikter. Dette omfatter krav til å oppnå gjenvinningsandeler og å holde regnskap og rapportere i tråd med avfallsforskriften kapittel 1.

Plikter ved eksport av brukte EE-produkter

Ved grensekryssende forsendelse (eksport) av brukte EE-produkter er det krav til både testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader. Dokumentasjon skal foreligge for hvert enkelt produkt og følge med forsendelsen.


Håndtering av næringsavfall

Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Avfall fra landbruket er næringsavfall, og dette omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Type avfall utgjør i første rekke plast fra rundballer, olje/kjemikalier, EE-avfall, jern m.m. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak. Fórrester skal leveres til lovlig avfallsanlegg, eventuelt komposteres på gården. Avfall som oppstår i husholdningen på gårdsbruket derimot er husholdningsavfall, og inngår i lovpålagt kommunal renovasjon.

 

Kravene
Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller  transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk. 
 

Hva er næringsavfall?

Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall
 

Våtorganisk avfall

Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.
 

Kildesortering

Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.
 

Hvor skal du levere avfallet?

Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.
 

Myndighet

Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.
 

PCB-kondensatorer i lysarmatur

PCB-kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk.

I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960-1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB. Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB, skal de skiftes ut.

Hvor finner man PCB-kondensatorer?

Utendørs

  • i kvikksølvdamplamper fra årene 1960-79 i vei- og banebelysning, lysløyper og annet
  • i lysrørarmaturer fra 1965-79 på bygg, tankanlegg, oljeplattformer, i lagerhaller og annet 
Innendørs

  • i lysrørarmaturer fra perioden1965-80 i større bygg som kontorbygg, industri- og lagerlokaler, skoler og sykehus
  • kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere, garasjer og lignende i private boliger

Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB?

Normalt trenger man fagfolk (elektriker) for å kontrollere armaturen. I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult , kan du forsøke å sjekke årstallet. Det kan for eksempel stå slik: 7.69 (juli1969) eller 42.69 (uke 42 1969), eventuelt skråstrek istedenfor punktum. Årstallet er viktigst. Hvis kondensatoren er fra 1960-79, skal den i utgangspunktet regnes som PCB-holdig, eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB.
 

Forsvarlig håndtering av avfall med PCB

Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall. Kondensatorene kan også leveres som EE-avfall som en del av lysarmaturen. Les mer om farlig avfall.
 

Farlig avfall

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Eksempler på farlig avfall for bransjen er rester av plantevernmidler, drivstoffrester, spillolje, hydraulikkolje og emballasje for disse stoffene. Andre typer farlig avfall kan f.eks. være blybatterier fra biler eller traktorer, oppladbare batterier, sparepærer, løsemidler, maling, lakk og lim, impregnert trevirke, isolerglassruter med PCB og asbestholdig avfall.

 

Levering til godkjent mottaker

Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.
 
På miljodir.nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.
 
Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.
Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall, og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering.
 
Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart.
 

Fyll ut deklarasjonsskjema

Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et elektronisk deklarasjonsskjema på Avfallsdeklarering.no.  Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet, om avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Før avfallet kan deklareres må daglig leder logge seg på i Altinn og delegere rollen "energi, miljø og klima" til den i virksomheten som skal være administrator. Administrator må opprette bedriftsprofil og sluttbrukere i Avfallsdeklarering, før sluttbrukere kan deklarere. Les mer om dette på Avfallsdeklarering.no. Under veiledere finnes bl.a. en kort brukerveiledning, og her er et fakta-ark om deklarering av farlig avfall.

 

Sikker emballasje

Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.
 
Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.
 

Open brenning og brenning av avfall i småomnar

Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode.

Næringsavfall

Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova. Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar.

Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve

Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova, eller dersom forureininga er rekna som vanleg. Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen.

Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket og opptenning/brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta.

Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve. Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar, utepeisar, kaffibål, halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet, med unntak av impregnert og måla trevirke.

Kommunen er tilsynsmyndigheit

Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar. Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar, å sørgje for å stanse, fjerne eller avgrense verknaden av forureininga, gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet.

På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall.


Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter

Substitusjonsplikt

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø, skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg.

Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse- og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe.


Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere. Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk, vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse- og miljøfare.

Kven gjeld substitusjonsplikta for?

Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller.

Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor, for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder.


Begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter

Mange helse- og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII. Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere, importere, omsette og bruke.

Tilleggsinformasjon for bransjen

Sprøytemidler/plantevernmidler
  • Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt. DDT, aldrin, klordan, klordekon, dieldrin, endrin, heptaklor, mirex, toxafen, heksaklorbenzen, heksabrombifenyl og lindan (HCH) er stoffer som på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse, ikke lenger er tillatt. 

  • Alle plantevernmidler som benyttes skal være godkjent av Mattilsynet.  

Et forbud kan gjelde generelt, for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder.

Les mer om begrensningene her.

 
Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII
På nettsiden http://www.miljodirektoratet.no/kjemikaliesok/ finner du en oversikt over stoffer, stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII.
 

Impregnert trevirke

Det er strenge krav til import, omsetning og bruk av CCA-impregnert trevirke og kreosotimpregnert trevirke.

 

Krom- eller arsenbehandlet trevirke (CCA-impregnert trevirke)

  • Det er forbudt å importere, eksportere og omsette krom- eller arsenbehandlet trevirke.
  • Eksisterende konstruksjoner med CCA-impregnert trevirke kan fortsatt brukes. Brukt trevirke kan bare gjenbrukes i næringsvirksomhet for nærmere spesifiserte bruksområder. REACH vedlegg XVII, post 19 og produktforskriften § 2-11.

Kreosotbehandlet trevirke

  • Det er forbudt å importere, eksportere, omsette og ta i bruk eller gjenbruke kreosotbehandlet trevirke. REACH vedlegg XVII, post 31
  • Forbudet gjelder ikke kreosotbehandlet trevirke som skal benyttes i næringsvirksomhet av yrkesutøvere. Forbudet gjelder heller ikke omsetning og gjenbruk av brukt trevirke som er kreosotbehandlet før 01.07.03.
  • Det er uansett forbudt å bruke kreosotbehandlet trevirke:
    • inne i bygninger;
    • i leker eller på lekeplasser
    • i parker, hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre risiko for hyppig hudkontakt
    • i produksjon av utemøbler
    • til beholdere til dyrkingsformål, emballasje som kan komme i kontakt med matvarer eller fôr eller andre materialer som kan forurense slike produkter.

Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.

Bekjempningsmidler

Bekjempningsmidler er kjemiske eller biologiske produkter som inneholder stoffer som skal hindre uønskede dyr, bakterier, sopp eller planter å gjøre skade på bl.a. skog, avlinger og hus eller andre byggverk. Bekjempningsmidler er strengt regulert i Norge.

Plantevernmidler

Produkter som skal beskytte planter kalles sprøytemidler eller plantevernmidler. Alle slike midler som benyttes i Norge i dag, skal være godkjent av Mattilsynet.

Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt i Norge og mange andre land på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse. Mattilsynet forvalter regelverket om bruken av plantevernmidler.

Les mer om bruken av plantevernmidler hos mattilsynet.no

Biocider

Et biocidprodukt brukes for å forstyrre, uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkning av skadelige organismer. Eksempler på produkttyper er treimpregneringsmidler, bunnstoff til båter, desinfeksjonsmidler, insektrepellenter, rottemidler og slimbekjempningsmidler (til f.eks. resirkulert prosessvann og kjølevann).

Alle virkestoffer og selve biocidproduktet må oppfylle kravene i biocidforskriften for å kunne bli innført, omsatt eller brukt i Norge. Godkjenning av biocidprodukter kreves når det enkelte produkts aktive stoff(er) er godkjent i henhold til EUs biocidforordning. Miljødirektoratet har hovedansvar for arbeidet med biocider.

Les mer om godkjenning av biocider og biocidprodukter.

Enkelte stoffer og produkter som tidligere ble brukt til impregnering eller som bekjempningsmidler, har egenskaper som gjør at de i dag er forbudt eller strengt regulert. Dette gjelder pentaklorfenol (PCP), tinnorganiske forbindelser, kreosot, kvikksølv, arsen og krom (jf. produktforskriften).


Utslipp

Nedgravde oljetanker

Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje, skal du sikre at tanken er i betryggende stand. Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk. Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder.

 

Du må kontrollere tankene

Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank, må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking.
 

Kontrollen skal dokumenteres skriftlig

Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll.
 

Feil på tanken må utbedres

En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som er blitt utbedret, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll.
 

Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk

Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme.
 

Hvis oljetanker permanent er ute av bruk

Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus og lignende i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.
 

Gi melding til kommunen

Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen.
 

Utslipp av avløpsvann

Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann, som ikke går til offentlig nett, krever egen tillatelse.

Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn, som ikkje går til offentleg nett, krev eige løyve.

For anlegg inntil 2000 personekvivalentar (pe) skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen.

Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing. Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank.

Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg. Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg.

Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik, gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan- og bygningslova § 66 nr. 2, om plikt til å kople til avløpsleidning.

Lokale forskrifter

Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner. Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet.

Forureiningsmyndigheit

Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar (pe) ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø, er det kommunen som er forureiningsmyndigheit.


Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over

10 000 pe ved utslepp til sjø, er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit.


Gjødsel – kvalitet, lagring og bruk

Gjødsel skal du utnytte som en ressurs, og du må bruke og lagre gjødsel slik at det ikke forårsaker forurensning. Du må forebygge helsemessige og hygieniske ulemper ved bruk. Reglene gjelder gjødsel, herunder husdyrgjødsel, avløpsslam, silosaft og andre gjødselvarer.

Alle gjødselvareprodukter som omsettes med eller uten betaling, med unntak av husdyrgjødsel, skal være registrert av Mattilsynet, dersom ikke Mattilsynet har bestemt annet.
 
Produktene skal være forsynt med en varedeklarasjon hvor du finner opplysninger om plantenæringsstoffer og eventuelle bruksbegrensninger .
 
Som bruker er det din plikt å gjødsle i forhold til eventuelle begrensninger både når det gjelder mengder og bruksrestreksjoner som påhviler gjødselproduktene.
 
For å sikre at gjødsel brukes som en ressurs, er det krav til at alle gjødselvarer inngår i gjødselplanleggingen. 

Lagring av gjødselvarer av organisk opphav (husdyrgjødsel, slam, silo, andre organiske gjødselvarer)
Gjødselvareforskriftens kapittel 6 stiller konkrete krav til hvor og hvordan gjødselvarer skal lagres for å forhindre forurensning:
 
  • Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel og avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.
  • Nybygg, utvidelse og utbedringer skal godkjennes av kommunen.
  • Tilstrekkelig lagringskapasitet til at husdyrgjødsel kan spres i den tillatte perioden er nødvendig. Du må minimum ha lagringskapasitet for 8 måneder.
  • Lager for flytende gjødsel skal ha tette konstruksjoner i golv, vegger, porter og luker slik at gjødsel og urin ikke renner ut.
  • Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mindre enn 25 prosent lagres på tett botnplate med tette kanter, sluk og tett oppsamlingskum for avsig.
  • Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mer enn 25 prosent kan lagres direkte på bakken. Dersom kommunen bestemmer det, skal du dekke til slik gjødsel mot nedbør.
  • Du må fjerne gjødsla fra utegarder og pelsdyranlegg regelmessig og minst en gang i året.
  • Silopressaft fra silo, rundballer mv. skal du samle opp, lagre og disponere slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning.
  • For alle silolager gjelder krav om tett anlegg med oppsamling av pressaft. For bakkesilo/utesilo skal det være tett bunnplate med tette kanter, sluk og oppsamlingsanlegg for pressaft.

Bruk av gjødsel – mengder og type arealer

For noen typer gjødselvare gjelder mengde- og arealbruksbegrensinger. Dette for å begrense risiko for miljøforurensning og dyresjukdommer, og av hensyn til folkehelsen. Det er du som bruker som har plikt til å overholde eventuelle bruksbegrensninger. 
 
Gjødselvarer produsert av avfall, inkludert avløpsslam, er merket med kvalitetsklasse i forhold til tillatt mengde som kan spres per dekar. 
 

Animalske proteiner

Det er forbudt å bruke organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som inneholder bearbeidede animalske proteiner på eng og beiteområder hvis graset skal brukes som fôr til produksjonsdyr før 21 dager etter spredning.
 
Uansett karantenetid er det forbudt å bruke ren/ublandet bearbeidet animalsk protein (kjøttbenmel) på eng og beiteområde. Den som har ansvar for eng og beitearealer hvor produksjonsdyr har tilgang og det er spredt slik gjødsel/jorforbedringsmiddel, skal oppbevare dokumentasjon over forholdet i to år. Jf. biproduktforskriften (se forordning (EF) nr. 181/2006) 
 

Krav til spredning og nedmolding, jf gjødselvareforskriften § 23:

 
  • Spredning uten nedmolding/nedfelling er tillatt fra våronnstart til 1. september.
  • I området svenskegrensa til Lindesnes er det lov å dispensere på spredetidspunkt, men kun etter enkeltvedtak og ikke etter forskrift se § 23, 3. ledd i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.
  • Spredning med nedfelling/nedmolding er tillatt frem til 1. november. 
  • Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselsvarer i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.
  • Det er forbudt å spre gjødselvarer på frossen og snødekt mark og i perioden 1. november til 15. februar. Ved svært spesielle forhold kan kommunen gi dispensasjon fra spredetidspunktene ved enkeltvedtak .

Spesielle regler for husdyrgjødsel

For husdyrgjødsel er det krav til spredeareal, og dette beregnes etter hvilket dyreslag gjødselen stammer fra, se GDE-gjødselkalkulator. Kommunen kan stille strengere krav til spredeareal i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

I tillegg er det mengdebegrensning på total nitrogen fra husdyrgjødsel på 17 kg N per da i deler av de fylker og kommuner som drenerer til sårbare områder definert etter nitratdirektivet. Områdene er Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldenvassdraget, og øvrige området med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr ved Fredrikstad, samt indre Oslofjord. (§ 24, 1.ledd i forskrift om gjødselvarer av organisk opphav. (lenke nederst på siden)

 
  • Regler for nedmolding av husdyrgjødsel: Nedfelling/nedmolding straks og senest innen 18 timer for husdyrgjødsel på åpen åker.
  • Regler for lukt:  Ved plassering av pelsdyranlegg og ved nyetablering av husdyrrom/gjødselanlegg må det legges vekt på at topografi, vegetasjon og vindretning er slik at plasseringen ikke fører til unødvendige luktproblemer.

Bakkeplanering – tilrettelegging for maskinell jordbruksdrift

Dine anlegg, eksisterende og nye, må være innrettet slik at det ikke oppstår eller er fare for forurensning/erosjon fra planeringsfeltet. Planeringsfeltets beliggenhet i forhold til vassdrag og vassdragets forurensningstilstand vil normalt være avgjørende for om planering kan tillates.

 
Hva regnes som bakkeplanering?
Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.
 
Søknad
Hvis du skal anlegge et planeringsfelt, må du sende forenklet søknad til kommunen. Kommunens behandling av forenklet søknad kan få ett av flere utfall: 
  • Kommunen treffer vedtak om at planeringen ikke trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften. Forurensningen fra planeringsfeltet vurderes da som lovlig uten godkjent plan, såfremt anlegget oppfyller øvrige krav til planeringsfelt som bestemmelsene i dette kapitlet setter.
  • Kommunen avgjør at planeringen trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften. Du blir da bedt om å levere inn fullstendig søknad med plan for planeringstiltaket til kommunen. Kommunen vil legge miljømessige og forurensningsmessige forhold til grunn når de vurderer om tillatelse kan gis.
  • Kommunen kan også fatte vedtak om at planeringen ikke tillates.
Godkjent plan
En fullstendig søknad skal inneholde en plan for planeringen. Planen må du utarbeide i samsvar med ”Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt” fastsatt av Landbruksdepartementet. Planen skal godkjennes av kommunen før du kan starte arbeidet på planeringsfeltet.
 
Rene masser
Masser som skal brukes til oppfylling på planeringsfelter må ikke være forurenset.
 
Klage
I henhold til forurensningsforskriften § 41-5 jf forvaltningsloven kapittel VI, kan du klage på vedtak fattet av kommunen. Fylkesmannen avgjør klagen. Du sender klagen via kommunen.

 

Plikt til å unngå forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Forurensningene fra jordbruket kan være betydelige. Bl.a. kan utslipp av næringssalter, organisk stoff og miljøgifter føre til forurensning av vassdrag, grunnvann og sjøområder.
 
Jordbrukeren har plikt til å unngå forurensning, men alminnelig forurensning fra landbruk er unntatt fra forurensningsloven så fremt det ikke er fastsatt særskilte regler.
 
Det finnes særlige regler for
  • bruk og lagring av husdyrgjødsel, slam og silopressaft Les mer
  • etablering, drift og vedlikehold av planeringsfelt Les mer

Kommunen er tilsynsmyndighet for disse bestemmelsene.

 

  • Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

  Med forurensning forstås:

  • tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
  • støy og rystelser
  • påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.


Løyve til forureining

Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining. Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper, trengst ikkje løyve. Det avgjerande er storleiken, karakteren og omfanget av eventuelle utslepp. Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Anlegg for fjørfeavl og svineavl skal ha tillatelse/konsesjon dersom de overstiger følgende produksjonsgrenser:

a) 40 000 plasser til fjørfe
b) 2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg) eller
c) 750 plasser til purker

Når må du søkje om løyve?

Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine, må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova. Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve, og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining.


Fyringsanlegg for rene brensler

Olje, gass, kull og rent biobrensel, som for eksempel ubehandlet trevirke, er rene brensler. Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27.

Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1-50 MW (fra og med 1 MW til og med 50 MW). Rene brensler er definert som oljer, gass, kull og biobrensel. Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke.
 
Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen.

Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv, NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter. Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring. 
 
Forbrenning av avfall
Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler. Returtreflis som  ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10, kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår.
 
Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10. Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering, eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall. Les mer om forbrenning av avfall 
 
Oljekjeler har særskilte krav
Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing, skal ikke svovelinnholdet overstige 1,00 vektprosent. For lettolje er grense for svovelinnhold 0,1 vektprosent. Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens  kapittel 8. I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse.
 
 



El-sikkerhet - jordbruk

Elektrisk utstyr

Bruk av elektrisk utstyr

Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for. Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr. 

Generelle krav til bruk

Produsent, importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk.

 

Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål

Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet, og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret. Se forskrift om elektrisk utstyr § 10 under regelverk.
 

Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk

Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Dette kan oppnås ved:
  • å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang
  • å begrense slik strøm til ufarlig størrelse.

I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 20 står det: Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr.

Sjekkpunkter for eier 

Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr:

 

  • Elektrisk utstyr skal være CE-merket. Se forskrift om elektrisk utstyr § 14 under regelverk.
  • All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk.
    Se forskrift om elektrisk utstyr § 13 under regelverk.
  • Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes.
  • Følg anvisningene fra produsenten.
  • Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv. Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner.
  • Sjekk merking av produkt, forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell. Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg, skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet.
  • Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres. 

Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Anlegg, utstyr, sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer.

Risikovurdering av eksplosjonsfare
Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. Som et minimum skal dette vurderes:

a) sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse, 
b) sannsynligheten for at tennkilder, herunder elektrostatiske utladninger, vil være til stede og bli aktive og virksomme, 
c) anlegg, anvendte stoffer, prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre, 
d) omfanget av de forventede virkningene

Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer, skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes.

I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 9 under regelverk.

Vernetiltak ved eksplosjoner
Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem, dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann- eller eksplosjonsfare. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr.

Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området, arbeidsplassen, arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet, konstruert, notert, installer, brukt, vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum. Dersom en eksplosjon skulle inntreffe, skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig.

Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 15 nr 5 under regelverk.

Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer - helse og sikkerhet.

Utstyr og sikkerhetssystem

Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet, skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes, velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9. desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, vedlegg I.

Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner, forutsatt at utstyret er egnet for gasser, damper eller tåker og/eller støv som forekommer:
  • utstyr fra kategori 1, i sone 0 eller 20,
  • utstyr fra kategori 1, eller 2, i sone 1 eller 21,
  • utstyr fra kategori 1, 2 eller 3 i sone 2 eller 22

Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 16 under regelverk.


Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr

Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr.

Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme. Dette gjelder blant annet lysutstyr, radio og tv. Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres.

Visse typer lysutstyr som såkalte spotter, avgir sterk varme. Når din virksomhet bygger inn lysarmatur, må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes.

Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten.


Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner, alarm- og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg. Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre, reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres.

Myndighetene stiller krav både til deg som eier, til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder:

  • kvalifikasjonskrav
  • sikkerhetskrav
  • krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg
  • dokumentasjonskrav
  • elektriske påvirkninger av omgivelsene


Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget, utføres av kvalifisert personell. Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse, plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, inkludert reparasjon, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.

Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk §§11-17.

Sikkerhetskrav

Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue.  

Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §20.

Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg

Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk. Begrepet el-sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde, som skal sikre at det blir egnet til formålet, for eksempel ved hjelp av risikovurderinger.

Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §16.

Dokumentasjonskrav

Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap.V.

Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §12.

Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene

Elektriske anlegg skal være planlagt, utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio, tv, telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten.

Anlegget og det utstyret som inngår i dette, må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning, slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten.

For at kravene til elektromagnetisk forenlighet (EMC) skal oppfylles, må du ved planlegging og utførelse av et anlegg, ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC.

Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §33.


Andre krav

I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste, kan det også finnes andre bransjespesifikke og/eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde. En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner.



Arbeidsmiljø - jordbruk

Arbeidsutstyr

Bevegelege maskindelar – vern mot fare for skade på arbeidstakarar

Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret.

Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta.

Døme på faremoment:

  • reimskiver
  • tannhjul
  • akslar
  • skjereverktøy
  • presser
  • valsar

Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege.

Verneinnretninga skal

  • vere robust og solid
  • ikkje gi årsak til nye farar
  • ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon
  • vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona
  • ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen
  • ikkje hindre nødvendig arbeid, slik som montering, skifting av delar og vedlikehald

I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at

  • bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren
  • den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse
  • dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling, som bruk av verktøy, nøkkel osv.
  • bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse, eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar

Dokumentert sikkerhetsopplæring i landbruket

Når du som eier eller driver risikovurderer arbeidsutstyr, og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet, må du påse at utstyret bare brukes av personer som har dokumentert sikkerhetsopplæring.

Dokumentert sikkerhetsopplæring er særlig aktuelt for arbeidsutstyr som:
  • rundballepresse
  • silotalje
  • vedmaskin
  • motorkjedesag
 
Opplæring om ulike områder
Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskap om arbeidsutstyrets:
  • oppbygging
  • betjening
  • bruksegenskaper
  • bruksområde
  • vedlikehold
  • kontroll

Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres. 

Eksempler på arbeidsutstyr der sikkerhetsoplæring er aktuelt:
Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører stor risiko for skade.

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • bærbare kjedesager
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • hel eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • presser, kantpresser og maskiner
  • betongsager
  • høytrykkspyleutstyr
  • krokløftere
  • sveiseutstyr

Listen er eksempler på aktuelt utstyr. Det forutsettes at du som eier eller driver til enhver tid vurderer hvor farlig  utstyret er med hensyn til skade. Opplæring kan gis av deg eller andre som er kompetent til det.


Endring i bruk av arbeidsutstyr i landbruket

Som eier eller driver har du ansvar for at arbeidsutstyr ikke utsettes for endringer som kan medføre at utstyret benyttes til annet arbeid enn forutsatt, eller at det påføres større eller andre belastninger enn forutsatt.

Bruksanvisning fra produsent eller leverandør skal alltid følge med og denne skal alltid følges. I bruksanvisningen må det fremgå klart og tydelig hvordan arbeidsutstyret eller den tekniske innretningen skal benyttes. Hvis endringer gjøres, vil ikke bruksanvisningen gjelde.
 
Arbeidsutstyr er spesielt laget og utformet, og har styrken kun til det som utstyret er ment å bli brukt til. Alle endringer som medfører at det blir et annet produkt, krever derfor egne tester og egen bruksanvisning. Misbruk eller feilbruk er eiers eller drivers ansvar.

Førervern på traktor

Traktorer som veier 500 kg eller mer, skal være utstyrt med førervern som verner føreren og eventuelle passasjerer hvis traktoren velter sideveis eller steiler og velter bakover.

Med førervern menes førerhus, verneramme eller bøyle. Når førervernet blir skadet, må det repareres eller skiftes. Arbeidstilsynet kan gi nærmere informasjon og retningslinjer for dette.
 
Førervern skal være typeprøvd.

Kraftoverføringsaksel

Det skal vere vern på kraftoverføringsakselen.

Verneinnretninga skal ha ein robust konstruksjon og ikkje forårsake nokon ekstra fare. Vernedekselet skal godkjennast av teknisk kontrollorgan jf. vedlegg IV pkt. 14 og 15 i maskinforskrifta.


Kraftuttak på traktor

Kraftuttak på traktor skal vere skjerma med eit fast vern.

 

Kraftuttak, som er front-, side- eller bakmontert, på traktor skal vere skjerma med eit fast vern som saman med rørvernet for kraftoverføringsakselen til utstyret skjermar kraftuttak og kopling ved alle vinklar.

Reparasjoner, ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr i landbruket

Som eier eller driver har du ansvar for at reparasjoner, ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr bare utføres av spesielt utvalgte personer som har fått nødvendig spesialopplæring til å utføre slikt arbeid. Arbeidsutstyr skal ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

Reparasjoner, ombygninger og modifikasjoner skal utføres av personer som har dette som en del av sine arbeidsoppgaver. De skal ha skriftlig arbeidsinstruks, relevant instruksjon og øvelse i arbeidene som skal utføres.
  
All opplæring i bruk av arbeidsutstyr skal også omfatte opplæring i nødvendig vedlikehold. Hvis vedlikehold medfører særlig fare, skal du som eier eller driver sørge for å utarbeide en skriftlig arbeidsinstruks samt å treffe nødvendige tiltak. Slike tiltak kan som for eksempel være verneinnretninger mot gjenværende farer.

Setebelte i traktor

Dersom det er fare for at en bruker som befinner seg på traktoren skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse brukerne.

Fastspenningsinnretningen skal brukes når det er en reell fare for velt. Det er med andre ord ikke krav om at setebelte i en traktor skal brukes i alle tilfeller. Det er ikke påbudt å sitte fastspent når du kjører på flatt jorde langt fra grøftekanter og lignende.
 
Fordi kravet om setebelte ikke er hjemlet i vegtrafikkloven, er det ikke et absolutt krav at det skal brukes ved kjøring på vei. I praksis bør du likevel bruke beltet ved veitransport, fordi statistikken for traktorulykker viser at veltefaren er størst ved utkjøring på vei.

Personlig verneutstyr

Fôrhøsting

Ved bruk av maursyre skal det brukes verneskjerm eller briller og vernehansker.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til fôrhøsting i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-5.

Ved etterfylling og utblanding av maursyre må man buke verneutstyr for å unngå etseskader.

Personlig verneutstyr i landbruket

Som eier eller driver skal du til enhver tid  vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr. Personlig verneutstyr skal være CE-merket.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til personlig verneutstyr i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 3-2, 2.

Personlig verneutstyr som særlig er aktuelt er:
  • åndedrettsvern
  • vernesko
  • vernebriller
  • hørselsvern
  • overtrekksdrakt
 
Eier eller driver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes, isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner, ved å utføre arbeidet på en annen måte, ved å ta i bruk arbeidsutstyr eller velge annet arbeidsutstyr.
 
Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at  tiltak er iverksatt, skal det benyttes personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare.
 

Personlig verneutstyr løser ikke arbeidsmiljøproblemer

Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler, og som ekstrasikring, være nødvendig i mange tilfeller.
 

Hvilke krav gjelder din virksomhet

Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig, men først må du som eier eller driver kartlegge hvilke spesielle krav som må oppfylles i din virksomhet.

Oppbevaring, vedlikehold og kontroll

Arbeidsgiver er ansvarlig for at det utarbeides rutiner for oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av personlig verneutstyr, og at det personlige verneutstyret er i god hygienisk stand.

Produsentens brukerinformasjon skal være lett tilgjengelig for arbeidstaker.

Eget regelverk for produsenter, importører og forhandlere

Det finnes et eget regelverk som gjelder for produsenter, importører og forhandlere av personlig verneutstyr. Se under regelverk. Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det, og at verneutstyret er CE-merket. Det skal følge med bruksanvisning på norsk. Den som arbeider har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.

Kjemikalier

Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen

Det skal vere tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen. På arbeidsplassar der arbeidstakarane bruker kjemikaliar, skal de plassere utstyret i nærleiken av brukarstaden for desse kjemikaliane.

Aktuelt nødhjelpsutstyr kan vere nøddusj, utstyr til å skylje auga med og andedrettsvern.

Eigaren eller drivaren må velje nødhjelpsutstyr ut frå kva kjemikaliar som blir nytta, og aktivitetane i verksemda. Nødhjelpsutstyret må vere plassert lett tilgjengeleg for alle som kan få bruk for det.


Oppbevaring av kjemikalier i landbruket

Som eier eller driver skal du sørge for å oppbevare og lagre kjemikalier forsvarlig.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til oppbevaring av kjemikalier i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-5 og Kjemikalieforskriften § 12.

Kjemikalier skal lagres på et luftig, avlåst, merket rom eller i skap.
 
Oppbevaring omfatter også håndtering av kjemisk avfall. Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene. Det er også viktig at lorester, filler eller annet som kan inneholde kjemikalier, ikke ligger åpent.
 
Oppbevaring i arbeidslokaler og lagerrom
Det bør ikke oppbevares større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet. Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten. Lagerrommet bør være mekanisk ventilert. I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold.
 
Som eier eller driver må du vurdere spesielle behov for emballering, mengdebegrensninger, avlåsing med mer. Du må også vurdere eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier. Kjemikalier som lagres utendørs, bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende.
 
Noen aktuelle spørsmål:
  • Er HMS-databladets pkt. 7 vurdert?
  • Trenger virksomheten eget lagerrom?
  • Består emballasje og hyller av egnet materiale?
  • Er det tatt hensyn til reaksjoner, giftighet og brann-/eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier?
  • Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst?
  • Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende?

Fall til lavere nivå i driftsbygning

Rekkverk

Eier eller driver skal sørge for at arbeidet kan foregå på en fullt forsvarlig måte.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til rekkverk i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-4.

Rekkverk skal bestå av håndlist og knelist. Håndlist skal ha overkant 1 meter og knelist 50 cm over gulv.

Unngå fall

Eigaren eller drivaren skal sørgje for nødvendige førebyggjande tiltak for å hindre at nokon blir skadde ved fall, av fallande gjenstandar eller av ras.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravet til å unngå fall i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-4.

Dette gjeld til dømes sikring mellom og rundt siloar, og rundt utvendig gjødselkum. Det skal vere rekkverk på innvendig og utvendig låvebru. Stigar bør ikkje brukast som dagleg tilkomst mellom etasjane. Fôrluker og trappeopningar skal sikrast.


Silo

Sikker adkomst inn og ut av silo

Eier/driver er ansvarlig for fullt forsvarlig adkomst og at det tas nødvendige forholdsregler for å hindre at noen skades ved fall.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til sikker adkomst inn og ut av silo gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-5.

Hvor tilnærmet vertikal stige brukes for adkomst ned i silo, skal denne være utstyrt med ryggbøyle. Ryggbøyle kreves når stigen er lenger enn 3,5 meter og skal sikre mot fall fra og med 2,5 meter over bunn-nivå. 

Ventilasjon ved arbeid i silo

Det skal vere silovifte i dei siloane det føregår arbeid i. Dette gjeld også for plansilo, der den eine enda er lukka.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til ventilasjon ved arbeid i silo gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-4.

Fôr som blir lagt i silo, utviklar karbondioksid og i visse tilfelle nitrøse gassar. Desse silogassane er tyngre enn luft og kan difor leggje seg i dei lågaste områda. Sjølv om ein ventilerer siloen ved hjelp av luker, blir altså ikkje gassar som ligg under lukenivået, ventilerte bort. Det skal difor ventilerast med ei blåsande silovifte.


Tungt og ensformig arbeid - uheldige arbeidsstillinger

Ergonomi i landbruket

Eier eller driver skal sørge for at alle som arbeider ved bruket gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får nødvendig opplæring og instruksjon. Eier eller driver skal sørge for at atkomstveier, kjørebroer og trapper er dimensjonert og konstruert slik at all  virksomhet kan foregå på en fullt forsvarlig måte.

Tilleggsinformasjon for jordbruk

Kravene til ergonomi i jordbruket gjelder også når virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Reglene følger da av arbeidsmiljøloven § 4-1 og § 4-4, 2).

For å forebygge muskel- og skjelettlidelser må man unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger. Det må sørges for at de som arbeider på gården skal få økt forståelse for helsefaren ved gjentagelsesarbeid.
 
Alternative arbeidsmåter kan være:
  • bruk hjelpemidler til tunge løft
  • bytt ut tunge objekter med lettere
  • få hjelp av andre
  • variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress


Eier eller driver har ansvar
Eier eller driver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning og riktige løft. Eier eller driver bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon.

Tungt arbeid  med skyv og trekk
Ved stadig skyving eller trekking av gjenstander med høy vekt anbefales hjelpemidler eller at man er to om jobben. Nivåforskjeller bør unngås. Gulvet og underlaget må gi godt fotfeste.

Tungt arbeid ved løfting
I utgangspunktet bør arbeidet organiseres slik at tunge løft unngås. Dette kan oppnås ved bruk av hensiktsmessige hjelpemidler og god planlegging og tilrettelegging av arbeidet. For gjentatte løft eller høyere vekt anbefales bruk av hensiktsmessige hjelpemidler som for eksempel hydrauliske løfteanordninger, vogner med separat bunn som kan høydereguleres, transportør, rullebord, taljer og truck.

Tungt arbeid ved bæring
Mye bæring bør unngås. For å lette arbeidet anbefales bruk av løfte- og transportinnretninger, som for eksempel transportbånd, vakuumløftere og traller. NB! Gulvet må være sklisikkert og uten store nivåforskjeller.

Tungt arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde
Stadig gjentatt eller langvarig arbeid med armene over skulderhøyde eller arbeid under knehøyde, bør unngås. Der hvor dette ikke kan unngås, bør arbeidet varieres eller det må gis tid til hvile og restitusjon. Når det gjelder arbeid under knehøyde, bør arbeidet flyttes opp i god arbeidshøyde hvis mulig, eller det må benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, for eksempel rullerende reoler, liggevogn, lav stol med hjul eller knebeskyttere.


Andre krav

 

Krav alle arbeidsgivere må følge :

Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark, brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge.

Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside.


Generelt om arbeidsgivers plikter :

Ansettelse, oppsigelse, konkurs og permittering:

 

Midlertidig ansettelse og innleie:


Arbeidstid og ferie:


Utenlandske arbeidstakere:


Byggesak:


Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser:


Yrkesskadeforsikring:

Bedriftshelsetjeneste:

 
Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade, arbeidsulykker:


Verneombud:


Graviditet:


Ungdom:


Førstehjelp:


Arbeidslokaler – innklima, støy, vibrasjoner og belysning:

 

Støy og vibrasjoner

Arbeidsmiljøfaktorer:


Muskel- og skjelettlidelser:

Psykisk miljø på jobben:


Personlig verneutstyr:


Maskiner og arbeidsutstyr:



Miljø og helse - jordbruk

Miljø og helse

Overordnet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge, bygge, tilrettelegge, drive, og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte, slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.




Kilde: http://www.regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5401&allekrav=true