Veiviser til HMS-regelverket

Yrkesdykking: Endringer i regelverket fra 1. januar

Etter anbefaling fra Arbeidstilsynet har Arbeids- og sosialdepartementet nå fastsatt en rekke endringer i regelverket for yrkesdykking. Regelverksendringene er resultat av en grundig prosess med godt samarbeid med bransjene og partene i arbeidslivet, og en omfattende høringsprosess.

Formålet med regelverksendringene er å heve forsvarlighetsstandarden for yrkesdykking i Norge.

Arbeidstilsynet har en særskilt satsing for å bidra til økt sikkerhetsnivå for arbeidsdykkere. Satsingen innebærer blant annet at Arbeidstilsynet skal ha dialog med næringen og fagmiljø, øke kunnskapen om risikoforholdene ved yrkesdykking, gjennomføre flere tilsyn og utvikle regelverket for å heve forsvarlighetsstandarden.

Arbeidstilsynet vil i tiden fremover ha et særskilt fokus på informasjon og veiledning til virksomheter som driver yrkesdykking. 

Gir virksomhetene tid til å tilpasse seg

Hoveddelen av endringene vil tre i kraft allerede fra 1. januar 2019. Enkelte av endringene kan innebære krav om etterutdanning og investering i nytt utstyr. For de sistnevnte endringenene er det gitt noe utsatt iverksettelse slik at virksomhetene får tid til å tilpasse seg de nye kravene.

Blant endringene som er vedtatt er det en hovedregel om at tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Ved bruk av overflateforsynt pustegass tilføres pustegassen kontinuerlig fra overflaten. Det vil dermed være mindre kritisk dersom dykkeren setter seg fast under vann, ettersom luftforrådet ikke er begrenset til det dykkeren bærer med seg. Det kan i visse tilfeller likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr (SCUBA) ned til 18 meters dybde.

Krever økt minimumsbemanning

Endringene innebærer krav om økt minimumsbemanning. I dagens regelverk er det krav om minst tre personer i dykkeoperasjonen: Dykker, dykkeleder og beredskapsdykker. Det blir nå krav om å ha en fjerde person, en lineholder, på dykkerlaget. Tilstrekkelig bemanning har kritisk betydning for dykkerens sikkerhet dersom det oppstår en nødsituasjon. Det må være nok støttepersonell på land dersom beredskapsdykkeren må i vannet.

Det blir innført krav om særskilt sikkerhetsopplæring for dykkeledere på minst to uker og et krav om oppfriskningskurs hvert femte år. Dykkelederen har en nøkkelrolle for å påse at sikkerheten og helsen til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne bli ivaretatt gjennom dykkeoperasjonen. Å øke dykkelederenes grunnkompetanse vil bidra til et gjennomgående høyere forsvarlighetsnivå.

Tydeliggjør beredskapstiden

En annen viktig endring er tydeliggjøring av beredskapstiden for beredskapsdykker. Det innføres nå et krav om at beredskapsdykkeren skal være ferdig dresset med masken av, og klar til å gå i vannet senest innen ett minutt. Gjennom tilsyn har Arbeidstilsynet erfart at beredskapsdykkere har utført andre oppgaver og vært langt unna dykkeoperasjonen. Dette er ikke forsvarlig. Dersom dykkeren mister lufttilførselen vil hvert sekund telle, og det er nødvendig med svært rask respons.

Registreringsplikt

Det blir også innført en registreringsplikt for virksomheter som driver dykking.

Dykking har ikke en egen næringskode i Brønnøysundregistrene og det finnes ikke en komplett oversikt over virksomheter som utfører dykketjenester. Den nye registreringsplikten vil gi myndighetene en bedre oversikt over virksomheter som utfører arbeid under vann. 

Regelverksendringene

Se de fastsatte endringsforskriftene her:
Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid (lovdata.no) 
Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (lovdata.no)

Sist endret: Oppdatert av: Arbeidstilsynet