Veiviser til HMS-regelverket

4 av 10 kontrollerte arbeidsgivere i transportbransjen mangler kontroll på sjåførenes arbeidstid

En ny rapport som oppsummerer tilsyn i transportbransjen i perioden 2015–2017, viser at nær 40 prosent av de kontrollerte arbeidsgiverne ikke har kontroll over arbeidstiden til sine ansatte.

– Dette er alvorlige og nedslående funn som kan føre til ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Risikoen for ulykker og feilhandlinger øker ved lang daglig og ukentlig arbeidstid, og lange arbeidsøkter øker risikoen for fysiske og psykiske helseproblemer. Det viser arbeidsmedisinsk forskning.

– Arbeidsgiver har ansvaret for å planlegge sjåførenes arbeidstid, sørge for at arbeidstiden blir registrert og kontrollere at arbeidstiden er innen de rammene som arbeidstidsbestemmelsene setter, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Øker bruk av overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på de funnene som er gjort og kommer til å skjerpe reaksjonsbruken overfor virksomhetene når inspektørene avdekker brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene, og dersom sjåførene ikke har med riktig dokumentasjon i lastebilen.

– Dersom sjåførene jobber for lenge, går det ut over deres oppmerksomhet og reaksjonsevne. Risikoen for ulykker økes betydelig når sjåføren ikke er uthvilt. Dette går ikke bare ut over sjåførene, men alle som ferdes i trafikken, sier Vollheim.

Risikoutsatt bransje

Deler av næringen preges av til dels uforsvarlige arbeidstidsordninger med høy risiko for ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer. På tilsyn i transportnæringen avdekker Arbeidstilsynet ofte avvik på forskjellige arbeidstidsbestemmelser.

– Reglene for arbeidstid er der for å ivareta sikkerheten og helsa til arbeidstakerne. Når det gjelder transportbransjen påvirkes også andre trafikanters sikkerhet dersom sjåførene jobber mer enn det som er lovlig og forsvarlig.  Derfor er det viktig at arbeidsgiverne tar tak i dette, og også at myndighetene kontrollerer arbeidstiden i denne bransjen, sier Vollheim.

Bransjen selv har gitt tilbakemeldinger om at arbeidstidsbestemmelsene er krevende innenfor transport, fordi arbeidsgiver må forholde seg til forskjellige bestemmelser i flere regelverk. Derfor har Arbeidstilsynet fått på plass gode veiledningstiltak overfor bransjen i samarbeid med bransjeorganisasjonene og Statens vegvesen.

Ulovlige lønnsbetingelser

Arbeidstilsynets tilsyn viser også at syv av ti kontrollerte utenlandske sjåfører har ulovlige lønnsbetingelser ved kjøring av kabotasje i Norge. Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme.

– Norske virksomheter som benytter utenlandske transportører, må være seg sitt ansvar bevisst. De må i mye større grad overholde den plikten de har til å informere om hvilke lønnsbetingelser som gjelder i denne bransjen, og de må bli flinkere til å kontrollere at de utenlandske sjåførene får lovlig lønn, sier Vollheim.

Treparts bransjeprogram transport, et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene ved Arbeidstilsynet, har laget en veileder for å gi transportbestillere overblikk over reglene og hva de må, kan og bør sjekke

– Resultatene fra myndighetenes kontroller viser at det fortsatt er behov for kontroll og veiledning i transportbransjen. De fleste arbeidstakerne Arbeidstilsynet møter, har en eller annen form for arbeidsavtale, men vi avdekker mangler i avtaler og finner ulovlige betingelser knyttet til lønn, arbeidstid og andre uklare forhold. Det er en dårlig start i et arbeidsforhold, sier Vollheim.

Vollheim poengterer at det er behov for fortsatt satsing på informasjon og veiledning samtidig som økt samarbeid med andre kontrolletater og politiet gir mer effektive tilsyn med utenlandske transportører.

Manglende risikovurdering

Gjennomgående funn i transporttilsynene er at virksomhetene ikke jobber systematisk med det lovpålagte helse- miljø og sikkerhetsarbeidet. Arbeidstilsynet ser også at mange ikke er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste, eller at de ikke bruker denne tjenesten godt nok.

– Dersom virksomhetene i større grad benytter seg av kompetansen til de godkjente bedriftshelsetjenestene, kan dette bidra til færre arbeidsulykker og arbeidsrelaterte helseskader i bransjen. Særlig gjelder dette arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko for å kunne gjøre de riktige tiltakene, sier Trude Vollheim.

Arbeidstilsynet har gjennomført 2732 tilsyn i transportbransjen i perioden 2015–2017.

Viktigste funn hos virksomhetene som er kontrollert

  • Nesten 40 prosent av arbeidsgiverne har ikke kontroll på om sjåførenes arbeidstid er i tråd med regelverket (kontrollert i 553 tilsyn).
  • De fleste har skriftlige arbeidsavtaler på plass. Arbeidstilsynet har imidlertid avdekket at disse avtalene i 42 prosent av tilfellene mangler viktig informasjon om arbeidsforholdet (kontrollert i 476 tilsyn).
  • 36 prosent av transportvirksomhetene har ikke kartlagt de farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for i arbeidet (kontrollert i 388 tilsyn). Den største andelen brudd finner vi i virksomheter med mellom fem og 19 ansatte.
  • 30 prosent av transportvirksomhetene har ikke verneombud eller avtalt annen ordning (kontrollert i 1541 tilsyn).
  • 27 prosent av transportvirksomhetene har ikke avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste (kontrollert i 1590 tilsyn).
  • Tilsyn med utenlandske godstransportører viser at 74 prosent av sjåførene har lavere lønn enn allmenngjort minstelønn (kontrollert i 115 tilsyn).
  • 71 prosent av bestillere og 50 prosent av hovedleverandører overholder ikke informasjonsplikten (kontrollert i henholdsvis 136 og 12 tilsyn).
  •  82 prosent av bestillerne og 67 prosent av hovedleverandørene overholder ikke påseplikten (kontrollert i henholdsvis 125 og 12 tilsyn). Påseplikten innebærer at bestiller og hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene er i tråd med forskriften om allmenngjort minstelønn.

Les mer:

Sist endret: Oppdatert av: Arbeidstilsynet