Den nye dyrevelferdsloven ble sanksjonert i statsråd fredag 19. juni 2009. Samtidig ble det vedtatt at loven skal tre i kraft 1. januar 2010 og dermed erstatte den gamle dyrevernloven.
De viktigste endringene som følger av den nye dyrevelferdsloven er:
- Lovens formål omfatter også respekt for dyr.
- Dyrs egenverdi blir lovbestemt.
- I tillegg til pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og tifotkreps gjelder loven for blekksprut og honningbier.
- Loven gjelder også virksomhet som ikke omfatter håndtering av levende dyr, for eksempel omsetning av næringsmidler og andre dyreprodukter ut fra hensynet til dyrevelferd.
- Det innføres en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet om dyremishandling og andre alvorlige tilstander. Helsepersonell får rett, men ikke plikt til å varsle.
- Det lovfestes et allment krav om kompetanse og en 16-års grense for selvstendig ansvar for dyr.
- Seksuelle handlinger med dyr blir forbudt selv om de ikke innebærer fare for at dyret lider unødig.
- Dyrevernnemnda blir en del av Mattilsynet og mister sin rolle som selvstendig forvaltningsorgan.
- Mattilsynet får hjemmel til å forby enkeltpersoner å ha dyr eller utføre andre aktiviteter med dyr.
- Mattilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr.
- Det blir ikke straffbart å bryte hjelpeplikten, varslingsplikten og kompetansekravet.
- Det blir heller ikke straffbart å bryte lovens øvrige bestemmelser dersom man bare har utvist alminnelig uaktsomhet. Forsett eller grov uaktsomhet skal fortsatt straffes.
- Dyrehelsepersonell får lovbestemt rett til godtgjørelse fra staten for hjelp til eierløse og viltlevende dyr.
Les mer:
