Veiviser til HMS-regelverket

Registrering av kjemiske stoffer (REACH)

Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn/år, enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger, skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået (ECHA). Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles, importeres eller markedsføres i EU/EØS (ifølge det såkalte ”no data, no marketing”-prinsippet).
Produsenter eller importører av faste produkter (varer) som inneholder kjemiske stoffer, har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller

Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Formålet med REACH
Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018.

REACH består av fire deler
Registrering - preregistrering
 Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1. juni 2008, anses som registrert under REACH. Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1. desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH. Fra 1. juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres. For mange stoffer (blant annet eksisterende stoffer) ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1. juni til og med 1. desember 2008. Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode. De stoffene som er mest helse- og miljøskadelige og/eller i forekommer i størst mengder skal registreres først. Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene, kan verken produseres eller importeres.

Vurdering (evaluering)
ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr. år i samarbeid med nasjonale myndigheter. I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes, dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse- og/eller miljørisiko. Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data, for eksempel ytterligere testing, informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak.

Vurdering (evaluering)
Framstillere, importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde. Vedtaket om godkjenning fattes av EU-kommisjonen i samråd med medlemslandene. Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk, er det ulovlig å omsette og bruke stoffene. Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk, vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1. juni 2009. Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper:

  • stoffer som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige (CMR) i kategori 1 og 2
  • stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB)
  • andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT/vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene, men er like bekymringsfulle mht. helse og/eller miljø.

Når framstillere, importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff, skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes. For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå. I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer. For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser. Hvis tilfredsstillende alternativer finnes, skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan. Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid. Tidsperioden avgjøres fra sak til sak.

Forskjellige roller under REACH
Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter.  De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere, produksenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.

Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent
Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS-området, og som framstiller et stoff i EØS-området. Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS-området.

Framstillers plikter
Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å:

  • registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister (dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
  • registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes (dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
  • sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes,  
    utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr. år pr. framstiller. Hvis stoffet er klassifiseringspliktig, PBT og/eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse. Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet.
  • utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt. Når mengden er 10 tonn pr. år pr. framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges

Produsenters plikter
Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å:

  • registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene (dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr. år pr. produsent).
  • etter 1. juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn/år pr. produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0,1 prosent.
  • for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet. På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon.

Hvem er importør og hvilke plikter har en importør
Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør. Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer, melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden.

For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer, og i hvilke mengder. Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene.

Hvis et stoff alene og i stoffblandinger, og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS, har virksomheten minst to roller. Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør.

Virksomheter som importerer, bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene-representant (only-representative) for EØS-området, som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører.

Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør
En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer, lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart. Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper, bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden.

Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker
Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere. Virksomheter som for eksempel lager vaske- og rengjøringsmidler, maling, leketøy, maskiner, elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører. Ved innførsel fra land i EØS-området vil bedriften være nedstrømsbruker. Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere.

Relevante lenker

Regelverk

Tilsynsmyndighet

Har du spørsmål, ta kontakt med:

Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer. Opplistingen av krav er ikke uttømmende, og det tas forbehold om at feil kan oppstå. Den enkelte virksomhet må sørge for at alle aktuelle krav etterleves. Ved spørsmål, ta kontakt med ansvarlig tilsynsmyndighet.

Sist endret: Oppdatert av: Miljødirektoratet