Viktigste krav til skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk


Plantevernmidler


Autorisasjon til å bruke plantevernmidler

For å bruke plantevernmidler må du ha autorisasjon.
For å få autorisasjon, må du dokumentere at du har behov for å bruke plantevernmidler i yrkessammenheng. Du må være over 18 år, ha gjennomgått autorisasjonskurs og bestått eksamen.
 
Det er Fylkesmannen eller kommunen som gir autorisasjon.

Oppbevaring av plantevernmidler

Plantevernmidler skal være oppbevart i særskilt avlåst skap eller lagerrom.

Skapet eller rommet der du oppbevarer plantevernmidler skal være tydelig merket med giftmerke (dødninghode) og ordet GIFT.

Du må sørge for at skapet eller rommet er godt ventilert til friluft. Dersom de aktuelle preparatene krever det, må skapet eller rommet også være rengjort og frostfritt. Videre må du ikke oppbevare annet enn plantevernmidler eller andre kjemikalier, inkludert flytende gjødselblandinger, i skapet eller rommet. Under skapet skal du ikke plassere andre varer.

Uvedkommende må ikke ha adgang til skapet eller rommet. Lageret kan ikke være plassert i, eller være en del av boligrom eller i rom der det oppbevares nærings- eller nytelsesmidler.


Bruk av plantevernmidler

Plantevernmidler skal brukes i samsvar med bruksrettledningen på etiketten.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Det finnes en egen forskrift som skal sikre at spredning av plantevernmidler i skog er faglig berettiget og at det tas nødvendige hensyn til folkehelse, naturmiljø og friluftsliv. Forskriften gjelder spredning av plantevernmidler til bekjempelse av uønsket vegetasjon med motordrevet spredeutstyr i skogmark, herunder kraftledningsgater. Forskriften gjelder også spredning av midler mot sopp og skadedyr på stående skog.

 
Spredeutstyr for plantevernmidler må tilfredsstille gjeldende tekniske krav og være funksjonstestet.
 
Du må føre sprøytejournal med opplysninger om på hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting. Når du sprer plantevernmidler, skal dette skje uten ulempe for naboer og uten at drikkevannskilder eller spiselige vekster på naboeiendommer forurenses.
 
For å behandle kantsoner og åkerholmer med plantevernmidler, må du ha tillatelse fra kommunen. Tillatelse gis kun der bruken vil være et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.
 
Dersom du sprer plantevernmidler på et område som er åpent for alminnelig ferdsel, må du merke dette området med plakat godkjent av Mattilsynet. Plakaten skal stå i minimum sju dager. Preparater som er klassifisert som meget giftige eller giftige, skal ikke brukes i områder som er åpne for alminnelig ferdsel.

Håndtering av rester av plantevernmidler

Rester av plantevernmidler skal håndteres på en forsvarlig måte.
Rester av plantevernmidler og tomemballasje skal leveres til mottaksordningen for farlig avfall. Rester av biologiske preparater skal destrueres i tråd med anvisningen på etiketten. Emballasje som du har rengjort i samsvar med rettledningen på etiketten, kan du levere sammen med annet avfall.
 



Forurensning



Avfall

Farlig avfall

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Eksempler på farlig avfall for bransjen er rester av plantevernmidler, drivstoffrester, spillolje, hydraulikkolje og emballasje for disse stoffene. Andre typer farlig avfall kan f.eks. være blybatterier fra biler eller traktorer, oppladbare batterier, sparepærer, løsemidler, maling, lakk og lim, impregnert trevirke, isolerglassruter med PCB og asbestholdig avfall.

Levering til innsamler eller mottaksanlegg

Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til innsamler eller mottaksanlegg som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.
 
På klif.no finner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.
 
Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.
 
Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart.
 

Fyll ut deklarasjonsskjema

Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Skjemaet gir opplysninger om blant annet avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Skjemaet får du ved å henvende deg til innsamler eller avfallsmottak. Når avfallet er levert, vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering.
 

Sikker emballasje

Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.
 
Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.
 

Levering av miljøskadelige batterier

Merkepliktige batterier er farlig avfall, og du må levere dem til forhandlere som omsetter denne type batterier eller til lovlig mottak for farlig avfall.


Håndtering av næringsavfall

Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

Kravene

Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller  transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk . 
 

Hva er næringsavfall?

Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall
 

Våtorganisk avfall

Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.
 

Kildesortering

Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.
 

Hvor skal du levere avfallet?

Søppelet/avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.
 

Myndighet

Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.
 


Åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er i utgangspunktet forbudt.

Næringsavfall

Åpen brenning av næringsavfall er alltid forbudt hvis dere ikke har en spesifikk tillatelse til det etter forurensningsloven. Det samme gjelder forbrenning av næringsavfall i småovner.
 

Lokale forskrifter kan åpne for visse typer brenning uten tillatelse

Åpen brenning av husholdningsavfall eller brenning av husholdningsavfall i småovner kan være lovlig dersom det foreligger tillatelse etter forurensningsloven, eller dersom forurensningen anses som vanlig. Kommunen kan også vedta en forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner som presiserer hvilke typer vanlig forurensning som er lovlig i den aktuelle kommunen.
 
Med vanlig forurensning menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket og opptenning/brenning av avispapir i vedovnen hjemme eller på hytta.
 
Dersom kommunen har vedtatt forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, vil denne forskriften kunne åpne for visse typer brenning uten tillatelse. Dette kan for eksempel være åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser, kaffebål, halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedovn i husholdningen, med unntak av impregnert og malt trevirke.
 
Kommunen er tilsynsmyndighet
Kommunen fører tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen kan blant annet pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen, ilegge forurensningsgebyr og anmelde ulovlig forurensning til politiet.
 
På nettstedet Lovdata kan du finne om din kommune har fastsatt lokale forskrifter om åpen brenning og brenning av avfall.


Miljøinformasjon

Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

Plikt til å ha miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold  ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.
 

Hvem gjelder dette?

Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter

Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:
  • inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke komponenter eller egenskaper er det?
  • hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet?
  • hvem er tilvirker eller importør av produktet?

Plikt til å gi ut miljøinformasjon

Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, til alle som spør om slik informasjon.  
Miljøinformasjon er:
  • faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet. Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø
  • opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder
       - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
       - produkters egenskaper eller innhold
       - forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • opplysninger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet


Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter

Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.
Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.


Bekjempningsmidler

Bekjempningsmidler er kjemiske eller biologiske produkter som inneholder stoffer som skal hindre uønskede dyr, bakterier, sopp eller planter å gjøre skade på bl.a. skog, avlinger og hus eller andre byggverk. Bekjempningsmidler er strengt regulert i Norge.

Plantevernmidler

Produkter som skal beskytte planter kalles sprøytemidler eller plantevernmidler. Alle slike midler som benyttes i Norge i dag, skal være godkjent av Mattilsynet.
 
Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt i Norge og mange andre land. DDT, aldrin, klordan, klordekon, dieldrin, endrin, heptaklor, mirex, toxafen, heksaklorbenzen, heksabrombifenyl og lindan (HCH) er stoffer som på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse, ikke lenger er tillatt (jf. produktforskriften). Mattilsynet forvalter regelverket om bruken av lovlige plantevernmidler.
 
 

Biocider

Et biocidprodukt brukes for å forstyrre, uskadeliggjøre eller på noen annen måte forhindre virkning av skadelige organismer. Eksempler på produkttyper er  treimpregneringsmidler, bunnstoff til båter, desinfeksjonsmidler, insektsreppelenter,slimbekjempningsmidler til resirkulert prosessvann og kjølevann og rottemidler.
 
Alle virkestoffer og selve biocidproduktet må være godkjent før de blir innført, omsatt eller brukt i Norge. Dette vil tre gradvis i kraft først når stoffene er vurdert i henhold til EUs biocidirektiv. Klima- og forurensningsdirektoratet har hovedansvar for arbeidet med biocider.
 
 
Enkelte stoffer og produkter som tidligere ble brukt til impregnering eller som bekjempningsmidler, har egenskaper som gjør at de i dag er forbudt eller strengt regulert. Dette gjelder pentaklorfenol (PCP), tinnorganiske forbindelser, kreosot, kvikksølv, arsen og krom (jf. produktforskriften).


Substitusjonsplikt

Dersom din virksomhet bruker et produkt som kan medføre skade for helse og miljø, skal dere vurdere om dere kan erstatte produktet med et som er mindre skadelig.
Substitusjonsplikten betyr at du plikter å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 
 
Erstatning av kjemikalier må alltid helhetsvurderes i forhold til den faktiske risiko som ulike alternativer kan utgjøre. Før erstatning må egenskapene ved de nye kjemikaliene du planlegger å ta i bruk være tilstrekkelig dokumentert med hensyn til helse- og miljøfare.
 

Hvem gjelder substitusjonsplikten for?

Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker produkter eller stoffer som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Den inkluderer både bruk av slike produkter og stoffer i virksomhetens drift, og bruk som råvare i produkter virksomheten framstiller.
 
Substitusjonsplikten gjelder både for privat og offentlig sektor, for produksjonsvirksomheter og tjenesteytende virksomheter.


Utslipp

Plikt til å unngå forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.
  • Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

  Med forurensning forstås:

  • tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
  • støy og rystelser
  • påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.



Tillatelse til forurensning

Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Hvis virksomheten ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan den skje uten tillatelse. Det avgjørende er størrelse, karakter og omfang av eventuelle utslipp. Din virksomhet plikter selv å vurdere om det er nødvendig å søke om tillatelse.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Skogbruk har plikt til å unngå forurensning. Alminnelig forurensning fra skogbruk er unntatt fra forurensningsloven så fremt det ikke er fastsatt særskilte krav.
 
Regelverk
Forurensningsloven §§ 7 og 8

Når må du søke om tillatelse?

Dersom du ønsker å starte en virksomhet som kan forurense, må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse etter forurensningsloven. Det gjelder også om du ønsker å endre driften ved en virksomhet som alt har fått tillatelse og endringene øker forurensningen eller fører til utslipp av andre typer forurensning.


Varsling ved akutt forurensning

Hvis et uhell eller en ulykke fører til eller kan føre til akutt forurensning av det ytre miljø, skal du straks varsle om dette på telefon 110.
Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som oppstår plutselig og som ikke er lovlig etter forurensningsloven.
 

Hvem skal du varsle?

Ved å ringe 110 kommer du til brannvesenet, som skal varsles i slike situasjoner. Har virksomheten utslippstillatelse, kan tillatelsen inneholde krav om at også Klima- og forurensningsdirektoratet skal varsles.
 

Hvem skal varsle?

Det er i første rekke den som er ansvarlig for forurensningen, som har plikt til å varsle. Dette gjelder også en oppdragstaker som utfører arbeid på vegne av den ansvarlige. Men det foreligger også en plikt til å varsle for enhver som måtte ha kjennskap til et akutt utslipp, med mindre det er åpenbart unødvendig.



Arbeidsmiljø



Organisering av arbeidet

Bedriftshelsetjeneste

Virksomheter i visse bransjer er gjennom egen forskrift pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Virksomheter innen skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk er fra 01.01.10 pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Kravet om bedriftshelsetjeneste gjelder ikke for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.
Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS- arbeidet, følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
 

Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent BHT

Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet. Dette er en ny ordning som trådte i kraft 01.01.2010.

Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester, og mer informasjon om ordningen finner du på: www.arbeidstilsynet.no/bht.
 
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver, og er et virkemiddel i det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene.
 

Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten:

  • bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
  • har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
  • kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov – slik at man oppfyller forskriftens krav.
Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten. Det har arbeidsgiver. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere, og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd.


Nedtaking av stående trær - skogbruk

Ved nedtaking av stående trær skal du som arbeisgiver sørge for at arbeidstaker som utfører arbeidet har tilstrekkelig opplæring. 
Dette er ofte spesielle oppdrag hvor trær står vanskelig til i nærhet av hus eller under  høyspentledninger. Aktuelt verneutstyr er som for skogbruket ellers. I tilegg til dette kommer krav som stilles til seler og tau som benyttes.


Arbeidsutstyr

Bevegelige maskindeler - vern mot fare for skade på arbeidstaker

Arbeidsutstyr skal utstyres med vern eller verneinnretninger for å hindre at brukerne skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler.
Du må velge vernetiltak mot bevegelige maskindeler ut fra de aktuelle faremomentene.
 

Eksempler på faremomenter:

  • reimskiver
  • tannhjul
  • aksler
  • skjæreverktøy
  • presser
  • valser 

Verneinnretningene skal enten være montert fast eller bevegelige. 

Verneinnretningen skal:

  • være robust og solid
  • ikke gi årsak til nye farer
  • ikke være lett å flytte eller sette ut av funksjon
  • være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
  • ikke hindre oversikten over produksjonsprosessen
  • ikke hindre nødvendig arbeid, så som montering, skifting av deler og vedlikehold
 

I tillegg skal verneinnretningene være utformet og innpasset i styresystemet slik at:

  • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse mens de er innenfor operatørens rekkevidde
  • utsatt person ikke kan nå inn til de bevegelige delene når de er satt i bevegelse
  • de bare kan innstilles ved en bevisst handling som bruk av verktøy, nøkkel osv.
  • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse eller stanser hvis en del av vernet ikke er på plass eller svikter


CE-merking av maskiner - Samsvarserklæring

Du må sørge for at maskiner som brukes i din virksomhet er CE-merket.
Maskiner nyere enn 1.1.1995 skal være CE-merket. Maskiner eldre enn denne dato skal ikke være CE-merket, men må likevel oppfylle alle sikkerhetskravene i maskinforskriften sitt vedlegg 1 samt kravene i forskrift om bruk av arbeidsutstyr. Dersom en maskin, uansett alder, importeres fra land utenfor EU, så skal maskinen samsvarserklæres og CE-merkes.

 

Flere forskrifter

Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE-merking, skal CE-merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene.
 

Samsvarserklæring

For maskinelt arbeidsutstyr som er tatt i bruk etter 01.01.95 krever maskinforskriften at utstyret skal leveres fra produsent/leverandør med en samsvarserklæring. Med denne erklæringen påtar produsenten seg ansvaret for at utstyret fullt ut tilfredsstiller alle aktuelle krav i maskinforskriften.
 
For spesielt farlige maskiner som er listet opp i forskriftens vedlegg IV skal det gjennomføres spesielle prosedyrer for samsvarsvurdering av maskinen før produsenten leverer utstyret til bruker/eier..
 
For maskinelt arbeidsutstyr som er eldre enn 01.01.95 skal det ikke lages samsvarserklæring og det skal ikke samsvarserklæres. Men som eier/arbeidsgiver plikter du å oppgradere utstyrets sikkerhetsnivå slik som beskrevet i forskriftens vedlegg I.
 

Konstruksjonsendringer krever ny samsvarserklæring

Konstruksjonsendringer for nye arbeidsoppgaver eller belastninger nødvendiggjør ny samsvarserklæring av den som har utført endringen.


Dokumentert sikkerhetsopplæring

Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet, må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

I skogbruket er dokumentert sikkerhetsopplæring nødvendig for utstyr som for eksempel motorkjedesag, flishugger og utstyr for vedproduksjon.
Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets :
  • oppbygging
  • betjening
  • bruksegenskaper
  • bruksområde
  • vedlikehold
  • kontroll

Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres.

Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade. Dette gjelder for eksempel:

 

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • bærbare kjedesager
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • hel eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • presser, kantpresser og maskiner
  • betongsager
  • høytrykkspyleutstyr
  • krokløftere
  • sveiseutstyr
 
Listen er eksempler på aktuelt utstyr. Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade. Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det.


Endring i bruk av arbeidsutstyr i landbruket

Som eier eller driver har du ansvar for at arbeidsutstyr ikke utsettes for endringer som kan medføre at utstyret benyttes til annet arbeid enn forutsatt, eller at det påføres større eller andre belastninger enn forutsatt.
Bruksanvisning fra produsent eller leverandør skal alltid følge med og denne skal alltid følges. I bruksanvisningen må det fremgå klart og tydelig hvordan arbeidsutstyret eller den tekniske innretningen skal benyttes. Hvis endringer gjøres, vil ikke bruksanvisningen gjelde.
 
Arbeidsutstyr er spesielt laget og utformet, og har styrken kun til det som utstyret er ment å bli brukt til. Alle endringer som medfører at det blir et annet produkt, krever derfor egne tester og egen bruksanvisning. Misbruk eller feilbruk er eiers eller drivers ansvar.


Førervern på traktor

Traktorer som veier 500 kg eller mer, skal være utstyrt med førervern som verner føreren og eventuelle passasjerer hvis traktoren velter sideveis eller steiler og velter bakover.
Med førervern menes førerhus, verneramme eller bøyle. Når førervernet blir skadet, må det repareres eller skiftes. Arbeidstilsynet kan gi nærmere informasjon og retningslinjer for dette.
 
Førervern skal ha tilstrekkelig sterkt tak, og det skal være typeprøvd.


Hengende last

Som arbeidsgiver skal du iverksette tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Hvis dette er helt nødvendig for å få utført et arbeid, skal det iverksettes tiltak som sikrer arbeidstaker mot skade.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Hengende last i skogbruket forekommer ved bruk av lastbærer og kabelkran/taubane.
Forbudt å være under hengende last
Det er ikke tillatt å være under hengende last. Ett tiltak for å hindre at arbeidstakere kommer under hengende last er å sperre av området som lasten befinner seg i eller flytter seg over. Slik sperring skal være utformet som en klar og tydelig markering og med skilt som tydelig sier at området er avstengt på grunn av hengende last. Andre tiltak kan være å organisere det aktuelle arbeidet slik at det stanses når det må foretas løft med hengende last.
 
Sikringstiltak ved montering av last
Kun i unntakstilfelle skal det være nødvendig å oppholde seg under hengende last, og da kun for å montere lasten. Sikringstiltak kan være at lasten sikres spesielt med stropper, avstivninger, støtter eller liknende. Det kan også bygges en konstruksjon som tåler belastningen fra lasten. Sikkerhetskonstruksjoner og lignende som skal monteres må igjen være utformet slik at det ikke er nødvendig å være under disse for å montere dem.


Kraftoverføringsaksel

Det skal være vern på kraftoverføringsakselen.
Verneinnretningen skal ha en robust konstruksjon og ikke forårsake noen ekstra fare. Vernedekselet skal godkjennes av teknisk kontrollorgan jf maskinforskriftens vedlegg IV pkt. 14 og 15.


Kraftuttak på traktor

Kraftuttak på traktor skal være skjermet med et fast vern.
Kraftuttak, som er front-, side- eller bakmontert, på traktor skal være skjermet med et fast vern som sammen med rørvernet for kraftoverføringsakselen til utstyret skjermer kraftuttak og kobling ved alle vinkler.


Reparasjoner, ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr i landbruket

Som eier eller driver har du ansvar for at reparasjoner, ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr bare utføres av spesielt utvalgte personer som har fått nødvendig spesialopplæring til å utføre slikt arbeid. Arbeidsutstyr skal ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.
Reparasjoner, ombygninger og modifikasjoner skal utføres av personer som har dette som en del av sine arbeidsoppgaver. De skal ha skriftlig arbeidsinstruks, relevant instruksjon og øvelse i arbeidene som skal utføres.
  
All opplæring i bruk av arbeidsutstyr skal også omfatte opplæring i nødvendig vedlikehold. Hvis vedlikehold medfører særlig fare, skal du som eier eller driver sørge for å utarbeide en skriftlig arbeidsinstruks samt å treffe nødvendige tiltak. Slike tiltak kan som for eksempel være verneinnretninger mot gjenværende farer.


Sertifisert sikkerhetsopplæring om arbeidsutstyr

Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr, er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk.
Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret. Videre at disse kunnskapene er sertifisert.
 
Sertifisert sikkerhetsopplæring skal blant annet gis for følgende utstyr:
  • bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse
  • kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
 
Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring.


Setebelte i traktor

Dersom det er fare for at en bruker som befinner seg på traktoren skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse brukerne.
Fastspenningsinnretningen skal brukes når det er en reell fare for velt. Det er med andre ord ikke krav om at setebelte i en traktor skal brukes i alle tilfeller. Det er ikke påbudt å sitte fastspent når du kjører på flatt jorde langt fra grøftekanter og lignende.
 
Fordi kravet om setebelte ikke er hjemlet i vegtrafikkloven, er det ikke et absolutt krav at det skal brukes ved kjøring på vei. I praksis bør du likevel bruke beltet ved veitransport, fordi statistikken for traktorulykker viser at veltefaren er størst ved utkjøring på vei.


Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr for arbeidstakere

Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr. Personlig verneutstyr skal være CE-merket.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Personlig verneutstyr som er viktig i skogbruket er blant annet vernebukse, vernestøvler, hjelm med visir, hørselsvern og hansker.
 
Kravet gjelder også for eier eller driver i landbruket som ikke sysselsetter arbeidstaker, jf. forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker § 2 om krav til arbeidsmiljøet.
Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes, isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner, ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr/velge annet arbeidsutstyr. 
 
Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at  tiltak er iverksatt, skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare.
 

Kan ikke erstatte vernetiltak

Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring, være nødvendig i mange tilfeller.

 

Behov avgjør hvilket utstyr

Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig, men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet. Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere.

Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.  


Eget regelverk

Det finnes et eget regelverk (Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, best. nr. 523) som gjelder for produsenter, importører og forhandlere av personlig verneutstyr. Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det, og at verneutstyret er CE-merket. Det skal følge med bruksanvisning på norsk. Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne. Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.


Kjemikalier

Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen

Det skal være tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen. På arbeidsplasser der arbeidstakerne bruker kjemikalier, skal dere plassere utstyret i nærheten av brukerstedet for disse kjemikaliene.
Virksomheten må velge nødhjelpsutstyr ut fra hvilke kjemikalier dere benytter på arbeidsplassen og virksomhetens aktiviteter. Nødhjelpsutstyret må være plassert lett tilgjengelig og vere kjendt for alle arbeidstakere som kan få bruk for det.


Tungt og ensformig arbeid - uheldige arbeidsstillinger

Tungt og ensformig arbeid - vurdering og tiltak

Ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal du som arbeidsgiver vurdere om tungt og ensformig arbeid og uheldige arbeidsstillinger kan føre til helseskade. Du må gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere belastende og helseskadelig manuelt arbeid.

Tilleggsinformasjon for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk

Kravet gjelder også for eier eller driver i landbruket som ikke sysselsetter arbeidstaker, jf. forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker § 2 om krav til arbeidsmiljøet.
Manuelt arbeid skal så langt som mulig ikke innebære bevegelser eller arbeidsstillinger som kan gi helseskade. Arbeidsgiveren må derfor sørge for en fortløpende vurdering av forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til muskel- og skjelettlidelser hos arbeidstakerne. Arbeidstaker skal medvirke i planlegging og vurdering av arbeidsmiljø og gjennomføring av forebyggende tiltak.
 
Gjennomføring av tiltak skal ta utgangspunkt i arbeidet som utføres og omfatte:
  • organisering av arbeidet
  • lokaler
  • inventar
  • utstyr, innbefattet tekniske hjelpemidler
  • samarbeidsforhold
  • styrings- og planleggingssystemer som påvirker arbeidstakt og arbeidsinnhold
 
Som arbeidsgiver må du ta hensyn til arbeidstakernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgaver.
 
Mulige tiltak
En enkel omorganisering av arbeidet kan ofte gjøres for å fjerne uheldige belastninger. Noen konkrete tiltak kan for eksempel være å:
  • legge til rette for og stimulere til samarbeid
  • endre rekkefølgen i arbeidsoppgaver
  • opplæring i god arbeidsteknikk
 
Det kan også være aktuelt med mer omfattende endringer, som for eksempel:
  • utvikling av nye tekniske løsninger
  • jobbrotasjon/jobbutvidelse, det vil si tilføre flere arbeidsoppgaver
  • legge til rette for korte regelmessige pauser
 
Når tiltak skal iverksettes, er det viktig å ivareta helheten i arbeidsmiljøet slik at en ikke løser ett problem og skaper nye.



Brann- og eksplosjonsvern



Brannvern

Brannvern - den enkelte si plikt

Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann, eksplosjon og anna ulykke. Arbeid som medfører risiko for brann, krev særskild aktsemd.

Alle pliktar å følgje dei instruksane, beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt, slik at ein førebyggjer brann, eksplosjon og anna ulykke.

 

Kva må den enkelte gjere?

Ved brann, eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte
  • å førebyggje og avgrense skadeverknadene
  • å underrette dei som er utsette for fare, og ved behov varsle nødalarmeringssentralen (det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending)
  • å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene, og delta i rednings- og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det
  • å stille eigedom, bygningar, materiell og eventuelt personell til rådvelde,

Bruk av eld utandørs

Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann. Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt. I perioden frå 15. april til 15. september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen. Oske, sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann.

Arbeid som medfører risiko for brann

Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann, skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann.

Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad, også taktekking, skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann. Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeide.
 
 


Brannvern – krav til eigar av bygning eller område

Som eigar av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann, eksplosjon eller anna ulykke.
 

Krav om internkontroll og dokumentasjon

Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) i samarbeid med verksemdene i brannobjektet. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a.

Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre, vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di. Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk. Målsetjingar, risikoanalysar o.a. er viktige element i helse-, miljø- og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast. Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak.

Dokumentasjon av brannsikkerheit

Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS-arbeidet til bygningseigaren.
Som eigar må du kartleggje, vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd, utstyrt, vedlikehalde og brukt i samsvar med
  • føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt
  • tilleggskrav som går fram av gjeldande brann- og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann, som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar (oppførte før 1985) skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå
  • krav til rutinemessig kontroll, ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak, installasjonar, utstyr, bygningsdelar, fyringsanlegg o.a.

Etablering av samarbeidsavtalar

Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder/brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet.

Særskilde brannobjekt

Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernlova § 13. Det gjeld

 

  • hotell og overnattingsstader
  • sjukehus/sjukeheimar
  • serveringsstader
  • messer/fleirbrukshallar
  • liknande bygningar.
Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik.


Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt

For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren/verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann- og eksplosjonsvern på områda
  • dokumentasjon av sikkerheit
  • brannvernleiar
  • opplæring og brannøvingar
  • instruksar og planar o.a.
  • beredskapsplan
  • vakt eller anna overvaking
  • unormal eller sterkt varierande risiko.

 For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for

  • personsikkerheit
  • materiell sikkerheit
  • sløkkjevatn.
   


Brannvern – krav til verksemd eller brukar

Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, blir overhaldne.

Verksemda/brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd, utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit. Sjå krav til eigaren av eit  brannobjekt.

 

Internkontroll

Verksemda di eller den som bruker brannobjektet/bygningen, skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal. Verksemda/brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell.


Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde, organiserte, utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse-, miljø- og sikkerheitslovgivinga.


Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet, må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder/brukarar gjennom tilsyns- og samarbeidsordningar, tilbakemeldingar, kostnadsfordeling og anna. 


Dokumentasjon og rutinar

Etter brann- og eksplosjonsvernlova § 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova, forskrifta og enkeltvedtak er følgde. 

 

I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet, skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om
  • mål for internkontrollarbeidet
  • klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd
  • risikoanalyse
  • opplæring
  • avviksbehandling
  • systematisk overvaking av aktivitetane / internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal.




El-sikkerhet



Elektrisk utstyr

Bruk av elektrisk utstyr

Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for. Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr. 

Generelle krav til bruk

Produsent, importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk.

 

Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål

Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet, og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret. Se forskrift om elektrisk utstyr § 10 under regelverk.
 

Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk

Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Dette kan oppnås ved:
  • å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang
  • å begrense slik strøm til ufarlig størrelse.

I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 20 står det: Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr.

Sjekkpunkter for eier 

Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr:

 

  • Elektrisk utstyr skal være CE-merket. Se forskrift om elektrisk utstyr § 14 under regelverk.
  • All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk.
    Se forskrift om elektrisk utstyr § 13 under regelverk.
  • Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes.
  • Følg anvisningene fra produsenten.
  • Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv. Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner.
  • Sjekk merking av produkt, forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell. Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg, skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet. Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet.
  • Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres. 


Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Anlegg, utstyr, sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer.

Risikovurdering av eksplosjonsfare
Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. Som et minimum skal dette vurderes:

a) sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse, 
b) sannsynligheten for at tennkilder, herunder elektrostatiske utladninger, vil være til stede og bli aktive og virksomme, 
c) anlegg, anvendte stoffer, prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre, 
d) omfanget av de forventede virkningene. 

Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer, skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes.

I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 9 under regelverk.

Vernetiltak ved eksplosjoner
Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem, dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann- eller eksplosjonsfare. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr.

Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området, arbeidsplassen, arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet, konstruert, notert, installer, brukt, vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum. Dersom en eksplosjon skulle inntreffe, skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig.

Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon. Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 15 nr 5 under regelverk.

Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer - helse og sikkerhet.

Utstyr og sikkerhetssystem

Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet, skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes, velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9. desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, vedlegg I.

Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner, forutsatt at utstyret er egnet for gasser, damper eller tåker og/eller støv som forekommer:
  • utstyr fra kategori 1, i sone 0 eller 20,
  • utstyr fra kategori 1, eller 2, i sone 1 eller 21,
  • utstyr fra kategori 1, 2 eller 3 i sone 2 eller 22.

Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 16 under regelverk.

 



Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner, alarm- og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg. Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre, reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres.

Myndighetene stiller krav både til deg som eier, til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder:

  • kvalifikasjonskrav
  • sikkerhetskrav
  • krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg
  • dokumentasjonskrav
  • elektriske påvirkninger av omgivelsene.


Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget, utføres av kvalifisert personell. Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse, plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, inkludert reparasjon, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.

Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk §§11-17.

Sikkerhetskrav

Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue.  

Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §20.

Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg

Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk. Begrepet el-sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde, som skal sikre at det blir egnet til formålet, for eksempel ved hjelp av risikovurderinger.

Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §16.

Dokumentasjonskrav

Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap.V.

Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §12.

Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene

Elektriske anlegg skal være planlagt, utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio, tv, telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten.

Anlegget og det utstyret som inngår i dette, må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning, slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten.

For at kravene til elektromagnetisk forenlighet (EMC) skal oppfylles, må du ved planlegging og utførelse av et anlegg, ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC.

Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §33.




Miljø og helse



Miljø og helse

Overordnet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge, bygge, tilrettelegge, drive, og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte, slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.





Kilde: http://www.regelhjelp.no/Templates/BransjeKravUtskrift____930.aspx&printlong=true&bransjeid=7964