Viktigste krav til avfall og gjenvinning


Industrivern


Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.
I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet..
 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften. 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 
  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no

 


Industrivern

Industrielle og håndverksmessige virksomheter som i gjennomsnitt sysselsetter 40 eller flere personer i året skal etablere en beredskap. Denne beredskapen kalles industrivern.

Industrivernets oppgave er å være førsteinnsats ved nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe i virksomheten. Er hendelsen alvorlig nok, og din virksomhet trenger bistand fra nødetatene, er det viktig at industrivernet er best mulig forbredt på samarbeidet med det kommunale brannvesen, politi eller helsevesen.

Risikovurdering
Virksomheten skal på bakgrunn av kartlegging og vurdering av risiko ta stilling til hvilke av de identifiserte ulykkeshendelsene som virksomheten må ha en beredskap til å håndtere. Disse hendelsene kalles nøds- og ulykkessituasjoner. Industrivernets organisering, utstyr, opplæring og øvelser må tilpasses de definerte nøds- og ulykkessituasjonene. Kartleggingen og vurderingen må gjennomgås ved endringer som påvirker risikoen i virksomheten.

Omfanget og resultatet av risikokartleggingen, oversikten over nøds- og ulykkessituasjoner samt tidspunkt for siste kartlegging og status for tiltak og fremdrift, må dokumenteres skriftlig.

Les mer om risikovurdering

Beredskapsklasser
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon vedtar plassering i beredskapsklasse ut i fra den risiko som driften medfører.  Det er fire beredskapsklasser. Jo større risiko, jo mer omfattende krav til beredskap.

Les mer om beredskapsklasser

Organisering
Virksomhetene som pålegges å organisere industrivern skal etablere industrivernledelse og industriverngrupper. Industrivernledelsen består av industrivernleder og innsatsleder. Industrivernleder har i samarbeide med ledelsen det administrative ansvaret for driften av industrivernet. Innsatsleder har det operative ansvaret ved innsats.

Industriverngruppene består av personell som er utstyrt, opplært og øvet i å håndtere de nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe i virksomheten. I tillegg skal det som hovedregel opprettes teknisk støtte.


For virksomheter i beredskapsklasse I og II skal det i tillegg til ovennevnte etableres redningsstab, orden og sikring samt én eller flere av tilleggstjenestene forsterket brannvern, forsterket førstehjelp, røykdykking, kjemikalievern og kjemikaliedykking.

Les mer om organisering

Materiell og utstyr
Alt operativt personell i industrivernet skal ha personlig verneutstyr. Det må anskaffes førstehjelpsutstyr, brannvernutstyr og teknisk utstyr. Utstyret må tilpasses de nøds- og ulykkessituasjonene som kan inntreffe.

Les mer om materiell og utstyr

Opplæring
Industrivernpersonellet må ha særskilt opplæring tilpasset de oppgavene de er oppnevnt til å utføre. Det er særskilte krav til omfang og varighet av opplæringen. Opplæringen må gis før personellet gis oppgaver i industrivernet. Minimumskravene til opplæring er i hovedsak følgende:

Industrivernleder:
–         industrivernlederkurs i regi av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Innsatsleder:
–         tverrfaglig grunnopplæring i regi av virksomheten
–         grunnkurs i innsatsledelse i regi av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Innsatspersonell:
–         tverrfaglig grunnopplæring i regi av virksomheten

Teknisk støtte
–         innføring i industrivernets organisasjon og virksomhet, samt egne oppgaver i industrivernet.

Det er ytterligere krav til opplæring for personell i redningsstab, orden og sikring samt tilleggstjenestene forsterket førstehjelp, forsterket brannvern, røykdykking, kjemikalievern og kjemikaliedykking. Disse kravene gjelder kun for industrivern i beredskapsklasse I og II.

Les mer om opplæring

Øvelser
Det er vesentlig at alt operativt industrivernpersonell øver jevnlig. Det er de aktuelle nøds- og ulykkessituasjonene som kan inntreffe ved virksomheten som det skal øves på. Minimumskrav til antall timer øvelser pr år er:

–         beredskapsklasse I - 24 timer
–         beredskapsklasse II – 12 timer
–         beredskapsklasse III og IV – 8 timer

Les mer om øvelser

Tilleggstjenester
Virksomheter som er plassert i beredskapsklasse I og II skal organisere én eller flere tilleggstjenester. Det er gitt særskilte krav til organisering, materiell og utstyr, opplæring og øvelser for tilleggstjenestene: forsterket førstehjelp, forsterket brannvern, røykdykking, kjemikalievern og kjemikaliedykking.

Les mer om tilleggstjenester

Beredskapsplan
Det skal utarbeides planer for gjennomføring av de aktuelle beredskapstiltak. Planene skal vedlikeholdes og forbedres gjennom øvelser og andre tiltak.

Les mer om beredskapsplan 




Forurensning


Aktsomhetsplikt

Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.
Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover.
 

Kunnskapsplikt for importør og produsent

Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.
 

Hva kan skade helse og miljø?

Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:
  • konstruksjonsfeil
  • uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet
  • mangel på sikkerhetsanordninger
  • uheldig utforming
  • innhold av farlige kjemikalier
  • støy
  • mangelfull informasjon
Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier.
 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader

Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.
 
Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall.
 
Rimelige tiltak kan blant annet være:
  • advarselsmerking
  • informasjon om helse- og miljøfarlige egenskaper og virkninger
  • bruksanvisninger
  • forsvarlig emballering
  • tilbakekall av produkter
  • utbedring av produkter

Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter

Hvis du importerer forbrukerprodukter, plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov. Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene.
 
Eksempler på informasjon er brukerveiledninger, monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet. Kravene til produktet i lov, forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker.


Avfall

Håndtering av næringsavfall

Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

For emballasje finnes særlige returordninger. Les mer 

Kravene

Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller  transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk . 
 

Hva er næringsavfall?

Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall
 

Våtorganisk avfall

Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.
 

Kildesortering

Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.
 

Hvor skal du levere avfallet?

Søppelet/avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.
 

Myndighet

Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.
 


Farlig avfall

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

Levering til innsamler eller mottaksanlegg

Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til innsamler eller mottaksanlegg som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke.
 
På klif.no finner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.
 
Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.
 
Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart.
 

Fyll ut deklarasjonsskjema

Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Skjemaet gir opplysninger om blant annet avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Skjemaet får du ved å henvende deg til innsamler eller avfallsmottak. Når avfallet er levert, vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering.
 

Sikker emballasje

Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.
 
Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.
 

Levering av miljøskadelige batterier

Merkepliktige batterier er farlig avfall, og du må levere dem til forhandlere som omsetter denne type batterier eller til lovlig mottak for farlig avfall.


Elektrisk og elektronisk avfall

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) skal ikke kastes sammen med annet avfall, men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE-produkter. For deg som omsetter, importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak, innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall.

Forhandlere skal ta imot EE-avfall

Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter.
 

Gjelder også postordre og netthandel 

Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfall gratis, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE-avfall. 

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.
 

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt 

Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs- og informasjonsmateriell. Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon.
 
Forhandler og kommune skal sørge for at EE-avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap.
 

Hva kan du levere i butikken?

Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:
 
  • mobiltelefoner
  • elektrisk verktøy
  • sparepærer
  • lysstoffrør
  • komfyrer
  • kjøleskap
  • tørketromler
  • PC og utstyr til denne
  • varmeovner
  • lamper
 

Produsentenes og importørenes plikter

Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge.
 
Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs- og informasjonsmateriell informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis.
 


Deponering av avfall

Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, må virksomheten følge reglene om deponering av avfall.

Permanent lagring

Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent, det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling, vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting, finansiell garanti, sigevannshåndtering og overvåkingsprogram.
 

Midlertidig lagring

Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling, vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall. Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens § 11.
 

Noen typer avfall er forbudt å deponere

Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere. Forbudet gjelder blant annet biologisk lett nedbrytbart materiale (for eksempel avløpsslam, hageavfall og matavfall), flytende avfall (for eksempel olje), eksplosivt avfall (for eksempel patroner) og kasserte dekk. 

Fra og med 1.1.2007 innføres nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse, sammensetning og egenskaper for avfall som skal deponeres. Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi. Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til. For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat.

 

Søknad om tillatelse til deponi

Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi, må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier. Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres, beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere, forslag til forebygging og reduksjon av forurensning, plan for drift og overvåking, plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti.
 

Utnyttelse av egnet inert avfall

Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng, til utfylling eller byggeformål. Hvis tiltaket regnes som gjenvinning, vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten. En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.
 
Deponering av ikke-forurenset jord eller inert gruve- og steinbruddsavfall, deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut (forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall) og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp, krever tillatelse etter forurensningslovens § 11.


Forbrenning av avfall

Forbrenning av avfall uten tillatelse er forbudt. Forbrenning av avfall skal skje på en forsvarlig og kontrollert måte i et avfallsforbrenningsanlegg.

Må ha utslippstillatelse

Alle anlegg som forbrenner avfall, må ha en tillatelse. Forbrenning av rent, ubehandlet trevirke er unntatt. Om din virksomhet forbrenner treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering, må dere ha en utslippstillatelse. Det samme gjelder for forbrenning av treavfall som er klassifisert som farlig avfall.
 
Søknad om tillatelse til utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg  sender dere til Fylkesmannen.
 

Krav til forbrenning av ordinært og farlig avfall

Anlegg som forbrenner avfall, må overholde krav til blant annet forbrenningstemperatur, oppholdstid, støttebrenner, innmating og utslippsgrenser til luft og vann. Forurensningsmyndighetene stiller også krav til omfattende utslippsmålinger.
 

Krav til forbrenning av dyrekadaver

Anlegg som forbrenner dyrekadaver, og som ikke er godkjent etter avfallsforskriften, skal ha godkjenning fra Mattilsynet. Dette kommer fram av biproduktforskriften. Søknad om utslipptillatelse for røykgasser sender dere til Fylkesmannen.


Åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er i utgangspunktet forbudt.

Næringsavfall

Åpen brenning av næringsavfall er alltid forbudt hvis dere ikke har en spesifikk tillatelse til det etter forurensningsloven. Det samme gjelder forbrenning av næringsavfall i småovner.
 

Lokale forskrifter kan åpne for visse typer brenning uten tillatelse

Åpen brenning av husholdningsavfall eller brenning av husholdningsavfall i småovner kan være lovlig dersom det foreligger tillatelse etter forurensningsloven, eller dersom forurensningen anses som vanlig. Kommunen kan også vedta en forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner som presiserer hvilke typer vanlig forurensning som er lovlig i den aktuelle kommunen.
 
Med vanlig forurensning menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket og opptenning/brenning av avispapir i vedovnen hjemme eller på hytta.
 
Dersom kommunen har vedtatt forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, vil denne forskriften kunne åpne for visse typer brenning uten tillatelse. Dette kan for eksempel være åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser, kaffebål, halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedovn i husholdningen, med unntak av impregnert og malt trevirke.
 
Kommunen er tilsynsmyndighet
Kommunen fører tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen kan blant annet pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen, ilegge forurensningsgebyr og anmelde ulovlig forurensning til politiet.
 
På nettstedet Lovdata kan du finne om din kommune har fastsatt lokale forskrifter om åpen brenning og brenning av avfall.


Grensekryssende transport av avfall

Du må ha tillatelse til all grensekryssende transport av avfall, bortsett fra såkalt grønt avfall som skal gjenvinnes innen EU/EØS-området.
For grensekryssende transport av avfall er det utviklet et omfattende internasjonalt avtaleverk. Hovedformålet er å kontrollere at transport av avfall over landegrensene skjer med akseptable miljømessige følger. 
 
Det internasjonale regelverket bygger på et detaljert meldings- og tillatelsessystem som berører deg som importerer, transporterer og eksporterer avfall, samt relevante myndigheter i eksport-, import- og eventuelt transittland.


Bygg- og anleggsavfall

Alt bygg- og anleggsavfall som ikke er farlig avfall, skal leveres til lovlig avfallsanlegg med mindre det ombrukes, gjenvinnes eller disponeres på annen lovlig måte.

Ombruk

Bruk av produkter i sin opprinnelige form krever normalt ingen tillatelse. Produktene må ikke inneholde stoffer eller materialer som i dag er forbudt, for eksempel kvikksølv (termometre), PCB (vinduer og elektrisk og elektronisk avfall) og asbest (eternitt).
 
Gjenvinning
Vanlige gjenvunnede materialer er for eksempel nedknust betong, tegl og asfalt. For at et materiale skal kunne kalles gjenvunnet, må samtlige av følgende krav være oppfylt:
  • Materialet må i sin nye bruksform ha en funksjon utover volumet, for eksempel isolerende egenskaper
  • Det må på forhånd kunne spesifiseres egenskaper for materialet
  • Materialet må ha en verdi for noen. Disponeringen må skje fordi mottaker har bruk for det, og ikke fordi leverandøren vil bli kvitt det 
  • Materialet må ikke være forurenset av annet avfall eller miljøskadelige komponenter

Det kreves ikke tillatelse fra forurensningsmyndigheten dersom disse kravene er oppfylt.

Utfylling av rene naturlige masser

Rene naturlige masser kan benyttes til utfyllingsformål. Grunneier for utfyllingsområdet må ha tillatelse fra kommunen eller fylkesmannen. Typiske rene masser er jord, stein, sand, grus og leire. Massene må ikke inneholde betong, armeringsjern, trevirke eller rester av maling og lakk. Bearbeidede materialer som betong, asfalt, jern og glass er ikke rene naturlige masser.

For masser som kan innebære fare for forurensning, må det gjøres en risikovurdering for den aktuelle utfyllingen. Bruker av massene må kunne dokumentere at disse er tilstrekkelig rene, og at bruken er forsvarlig.
 

Hva med resten av avfallet?

Alt avfall som ikke ombrukes, gjenvinnes eller disponeres på annen måte, må leveres til lovlig avfallsanlegg. Slike anlegg har vanligvis tillatelse fra fylkesmannen. For å sluttbehandle avfall kan avfallet leveres til godkjente avfallsdeponi eller godkjente avfallsforbrenningsanlegg. Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å deponere biologisk lett nedbrytbart materiale.
 

Lokale forskrifter

Enkelte kommuner har vedtatt lokale forskrifter om åpen brenning og brenning i småovner.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir kommunen mulighet til å gi bestemmelser om brenning utendørs. Kommunen kan svare på spørsmål om dette.

Avfallsplaner og krav til kildesortering i alle kommuner

Noen kommuner har allerede stilt krav om avfallsplaner og kildesortering i flere år, gjennom lokale forskrifter.  Fra 1. januar 2008 er det like krav i alle kommuner i Norge jf. avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall.

Kravet om avfallsplan gjelder for:
  • nybygg over 300 m2 bruksareal
  • riving eller rehabilitering av bygninger som overskrider 100 m2 bruksareal.
  • riving og bygging av konstruksjoner og anlegg, som for eksempel broer og brygger, dersom det genereres mer enn ti tonn byggavfall under arbeidet.

Krav om avfallsplan gjelder også dersom tiltaket omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg som samlet overskrider disse grenseverdiene.

Avfallsplanen skal inneholde

Du som avfallsprodusent må sørge for at avfallsplanen inneholder:
  • en oversikt over byggavfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket
  • en plan for håndtering av avfallet.

Du må sortere minst 60 vektprosent av avfallet ditt på byggeplassen. Det vil si at maksimalt 40 vektprosent av avfallet kan defineres som ”blandet avfall”.

Miljøsaneringsbeskrivelse

Før riving og rehabilitering som krever avfallsplan må du levere en miljøsaneringsbeskrivelse med planer for håndtering av farlig avfall. En slik miljøsaneringsbeskrivelse skal som et minimum omfatte:

a) hvem kartleggingen er utført av,
b) dato for kartleggingen,
c) resultatet av representative materialprøver og analyser,
d) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type,
e) plasseringen av farlig avfall i bygget, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil,
f) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert,
g) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet,
h) hvor det farlige avfallet er planlagt levert,
i) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell,
j) byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent.

Rapportering om gjennomføring av tiltaket

Etter gjennomføring av tiltaket skal du som avfallsprodusent sende sluttrapport til kommunen med oversikt over mengde levert avfall, med kvittering fra avfallsmottaket.

 


Bilvrak, kasserte kjøretøy

Eier av kasserte kjøretøy kan levere vraket til biloppsamlingsplass godkjent av Fylkesmannen, og det utbetales en pant på vraket. Biloppsamlingsplassene har krav til miljøsanering av vrakene. For importører stilles det krav til etablering av et godkjent retursystem, og innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy. 

Panteordning

Gjennom et statlig pantesystem innkreves en vrakpantavgift på førstegangsregistrerte biler, og det utbetales en pant på biler som vrakes. Pant utbetales når vraket leveres en godkjent biloppsamler.
 

Biloppsamlingsplasser

Disse har en utslippstillatelse fra Fylkesmannen, og er regulert etter krav i avfallsforskriften kap. 4 om kasserte kjøretøy, se § 4-7 og vedlegg 1 til dette kapittel.
 

Produsentenes og importørenes plikter

Fra 1. januar 2007 innføres fullt produsentansvar på biler i Norge, med unntak av at statlig vrakpant fortsetter i en overgangsperiode. Importører av kjøretøy er pliktig å være medlem i et returselskap som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. For godkjennelse kreves at enhver vederlagsfritt kan levere et bilvrak til systemet, alle importører skal ha adgang til å delta i retursystemet på like vilkår, systemet skal ha god geografisk dekning og må stille finansiell sikkerhet.


Mottak av avfall fra båter

Båthavner har plikt til å motta driftsavfall fra båter. Havnene skal utarbeide en avfallsplan som skal bidra til at avfallet håndteres etter gjeldende regelverk.
Etablering og drift av mottaksordninger
Avfall fra skip (inkludert lasterester) blir regulert av forurensningsforskriften kapittel 20. Bestemmelsene er en implementering av EU-direktiv 2000/59/EC. Hensikten er å få til en reduksjon av forurensende utslipp og forsøpling i kystnære og internasjonale havområder. Levering av avfall til havner skal lettes ved rask ekspedering i tilstrekkelig utbygde mottak, og spesielt ved at avfallsgebyret inngår som en del av havneavgiften.
 
Avfallsplaner og rapportering
Havneansvarlig skal sørge for at avfallet er identifisert og blir håndtert i samsvar med en plan utarbeidet i samråd med berørte parter (spesielt rederier og fylkesmannen). Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med skipenes plikter, og kan gi pålegg til skipsfører. Fylkesmannen fører tilsyn med havnenes plikter, kan gi pålegg til havneansvarlig, og skal motta rapporter om mottaksordningen fra havneansvarlig.  
 


Kasserte dekk

Det er forbudt å kaste dekk til motorvogn på fyllplass. Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk i retur.

Lever til innsamler eller forhandler

Det er forbudt å deponere dekk fordi dekk som ender på avfallsdeponier kan forårsake miljøproblemer. Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur. Hvis det er store mengder dekk som skal leveres, bør du ta kontakt med forhandleren på forhånd.
 
Kommunale avfallsmottak kan kontakte Norsk Dekkretur for levering av dekk.
 


Mottaksplikt for miljøskadelige batterier

Det er krav til mottak, innsamling og behandling av kasserte batterier.

Forhandlere

Forhandlere som selger produkter med merkepliktige batterier, har plikt til å ta disse gratis i retur fra kundene. Det gjelder batterier som inneholder:
 
  • bly (Pb)
  • nikkel/kadmium (Ni-Cd)
  • kvikksølv (Hg)
  • kadmium (Cd)
 

Importører

Produsenter og importører har plikt til å samle inn og levere batteriene videre til miljømessig forsvarlig behandling.
 
Importørene har etablert to selskaper, AS Batteriretur og AS Rebatt, som samler inn og gjenvinner batterier. Dette er non-profit-selskaper som alle kan bli medlem i. Ved å være medlem har du som importør oppfylt innsamlings- og behandlingsplikten. Kostnadene dekkes av en avgift som kreves inn av tollvesenet ved import.


Smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv

Smittefarlig avfall skal ikke medføre fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Myndighetene stiller blant annet krav til at din virksomhet oppbevarer, håndterer, transporterer og behandler slikt avfall forsvarlig. 
Reglene gjelder for smittefarlig avfall som oppstår i helsetjeneste og dyrehelsetjeneste, herunder smittefarlig avfall fra undervisning, forskning og diagnostikk. Animalsk avfall, som for eksempel døde dyr og slakteavfall, er ikke omfattet. Disse avfallstypene omfattes av Mattilsynets regulering av animalske biprodukter.
 

Oppbevaring, håndtering og transport

  • Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste skal sørge for at smittefarlig avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø.
  • Produsenter av smittefarlig avfall skal så tidlig som mulig sørge for at avfallet behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig.
  • Virksomhet som transporterer eller håndterer smittefarlig avfall fra helsetjeneste eller dyrehelsetjeneste, skal sørge for at dette skjer på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte. Smittefarlig avfall skal ikke blandes med andre typer avfall.

Leveringsplikt
Smittefarlig avfall skal dere levere til anlegg med behandlingstillatelse, eller til anlegg med forbrenningstillatelse.
 
Tillatelse til behandling

  • Virksomheter som behandler smittefarlig avfall, skal ha tillatelse fra Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet bemyndiger.
  • Helsetjeneste som autoklaverer (bruker trykk-koker) eller desinfiserer smittefarlig avfall skal ha tillatelse fra Fylkesmannen eller den Helse- og omsorgsdepartementet bemyndiger.
  • Dyrehelsetjeneste som autoklaverer eller desinfiserer smittefarlig avfall skal ha tillatelse fra Mattilsynet.
 Kravet om tillatelse gjelder ikke ved egenbehandling av smittefarlig avfall.
 
Emballering og merking
Smittefarlig avfall skal være emballert på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Det skal også være merket slik at det går klart fram at emballasjen inneholder smittefarlig avfall. Ved levering til transport skal avfallet være emballert og merket i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som forvalter denne forskriften.  


Miljøinformasjon

Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

Plikt til å ha miljøinformasjon

Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold  ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.
 

Hvem gjelder dette?

Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter

Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:
  • inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke komponenter eller egenskaper er det?
  • hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse?
  • hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet?
  • hvem er tilvirker eller importør av produktet?

Plikt til å gi ut miljøinformasjon

Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, til alle som spør om slik informasjon.  
Miljøinformasjon er:
  • faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet. Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø
  • opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder
       - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
       - produkters egenskaper eller innhold
       - forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • opplysninger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet


Utslipp

Plikt til å unngå forurensning

Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift.
  • Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.
  • Har forurensningen skjedd, skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

  Med forurensning forstås:

  • tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
  • støy og rystelser
  • påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.



Tillatelse til forurensning

Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Hvis virksomheten ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan den skje uten tillatelse. Det avgjørende er størrelse, karakter og omfang av eventuelle utslipp. Din virksomhet plikter selv å vurdere om det er nødvendig å søke om tillatelse.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for deponier, forbrenningsanlegg, anlegg for omlasting og mellomlagring, komposteringsanlegg og biloppsamlingsanlegg.
 
SFT er forurensningsmyndighet for deponier og forbrenningsanlegg som er integrert med annen virksomhet med utslippstillatelse fra SFT. SFT er myndighet for innsamlere og behandlingsanlegg for farlig avfall.

Når må du søke om tillatelse?

Dersom du ønsker å starte en virksomhet som kan forurense, må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse etter forurensningsloven. Det gjelder også om du ønsker å endre driften ved en virksomhet som alt har fått tillatelse og endringene øker forurensningen eller fører til utslipp av andre typer forurensning.


Kvotepliktige CO2-utslipp

Utslipp av CO2 fra diverse bransjer kan medføre kvoteplikt.

Kvoteplikt innebærer at din virksomhet må søke Klima- og forurensningsdirektoratet om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp, hvert år rapportere kvotepliktige utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet og levere inn kvoter tilsvarende utslippene.
En kvote tilsvarer ett tonn CO2.

Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2 i forbindelse med
a) energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW
b) raffinering av mineralolje
c) produksjon av koks
d) røsting og sintring av jernmalm (herunder svovelholdig malm)
e) produksjon av støpejern og stål med kapasitet større enn 2,5 tonn pr. time
f) framstilling av sementklinker i roterovner med produksjonskapasitet større enn 500 tonn pr. døgn, eller kalk i roterovner med produksjonskapasitet større enn 50 tonn pr. døgn eller andre typer ovner med produksjonskapasitet større enn 50 tonn pr. døgn
g) framstilling av glass og glassfiber med smeltekapasitet større enn 20 tonn pr. døgn
h) framstilling av keramiske produkter ved brenning, med produksjonskapasitet større enn 75 tonn pr. døgn, og/eller ovnskapasitet større enn 4 m3 ved en fyllkapasitet pr. ovn over 300 kg/m3
i) produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med produksjonskapasitet større enn 20 tonn pr. døgn.

Kvoteplikten gjelder også prosessutslipp av N2 O i forbindelse med produksjon av salpetersyre. 

Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og avfall som er belagt med sluttbehandlingsavgift.



Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.
I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet..
 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften. 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 
  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no

 



Varsling ved akutt forurensning

Hvis et uhell eller en ulykke fører til eller kan føre til akutt forurensning av det ytre miljø, skal du straks varsle om dette på telefon 110.
Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som oppstår plutselig og som ikke er lovlig etter forurensningsloven.
 

Hvem skal du varsle?

Ved å ringe 110 kommer du til brannvesenet, som skal varsles i slike situasjoner. Har virksomheten utslippstillatelse, kan tillatelsen inneholde krav om at også Klima- og forurensningsdirektoratet skal varsles.
 

Hvem skal varsle?

Det er i første rekke den som er ansvarlig for forurensningen, som har plikt til å varsle. Dette gjelder også en oppdragstaker som utfører arbeid på vegne av den ansvarlige. Men det foreligger også en plikt til å varsle for enhver som måtte ha kjennskap til et akutt utslipp, med mindre det er åpenbart unødvendig.



Brann- og eksplosjonsvern



Brannvern

Brannvern - den enkelte si plikt

Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann, eksplosjon og anna ulykke. Arbeid som medfører risiko for brann, krev særskild aktsemd.

Alle pliktar å følgje dei instruksane, beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt, slik at ein førebyggjer brann, eksplosjon og anna ulykke.

 

Kva må den enkelte gjere?

Ved brann, eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte
  • å førebyggje og avgrense skadeverknadene
  • å underrette dei som er utsette for fare, og ved behov varsle nødalarmeringssentralen (det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending)
  • å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene, og delta i rednings- og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det
  • å stille eigedom, bygningar, materiell og eventuelt personell til rådvelde,

Bruk av eld utandørs

Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann. Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt. I perioden frå 15. april til 15. september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen. Oske, sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann.

Arbeid som medfører risiko for brann

Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann, skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann.

Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad, også taktekking, skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann. Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeide.
 
 


Brannvern – krav til eigar av bygning eller område

Som eigar av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann, eksplosjon eller anna ulykke.
 

Krav om internkontroll og dokumentasjon

Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) i samarbeid med verksemdene i brannobjektet. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a.

Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre, vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di. Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk. Målsetjingar, risikoanalysar o.a. er viktige element i helse-, miljø- og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast. Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak.

Dokumentasjon av brannsikkerheit

Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS-arbeidet til bygningseigaren.
Som eigar må du kartleggje, vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd, utstyrt, vedlikehalde og brukt i samsvar med
  • føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt
  • tilleggskrav som går fram av gjeldande brann- og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann, som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar (oppførte før 1985) skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå
  • krav til rutinemessig kontroll, ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak, installasjonar, utstyr, bygningsdelar, fyringsanlegg o.a.

Etablering av samarbeidsavtalar

Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder/brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet.

Særskilde brannobjekt

Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernlova § 13. Det gjeld

 

  • hotell og overnattingsstader
  • sjukehus/sjukeheimar
  • serveringsstader
  • messer/fleirbrukshallar
  • liknande bygningar.
Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik.


Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt

For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren/verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann- og eksplosjonsvern på områda
  • dokumentasjon av sikkerheit
  • brannvernleiar
  • opplæring og brannøvingar
  • instruksar og planar o.a.
  • beredskapsplan
  • vakt eller anna overvaking
  • unormal eller sterkt varierande risiko.

 For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for

  • personsikkerheit
  • materiell sikkerheit
  • sløkkjevatn.
   


Brannvern – krav til verksemd eller brukar

Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, blir overhaldne.

Verksemda/brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita. Eit brannobjekt er definert som bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg o.a. Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd, utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit. Sjå krav til eigaren av eit  brannobjekt.

 

Internkontroll

Verksemda di eller den som bruker brannobjektet/bygningen, skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal. Verksemda/brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell.


Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde, organiserte, utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse-, miljø- og sikkerheitslovgivinga.


Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet, må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder/brukarar gjennom tilsyns- og samarbeidsordningar, tilbakemeldingar, kostnadsfordeling og anna. 


Dokumentasjon og rutinar

Etter brann- og eksplosjonsvernlova § 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova, forskrifta og enkeltvedtak er følgde. 

 

I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet, skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om
  • mål for internkontrollarbeidet
  • klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd
  • risikoanalyse
  • opplæring
  • avviksbehandling
  • systematisk overvaking av aktivitetane / internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal.



Eksplosiver

Eksplosiver

Enhver som har befatning med eksplosjonsfarlige stoffer skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for at fare for brann eller eksplosjon forebygges og for å hindre at stoffet kommer på avveie eller i urette hender.

Enhver som håndterer eksplosiv vare, skal til enhver tid kunne dokumentere at krav i lov og forskrifter og vilkår fastsatt av tilsynsmyndigheten er tilfredsstilt.

Eksplosivforskriften har blitt endret med virkning fra 4. januar 2010. Det er blitt vesentlige endringer i forhold til krav om sertifikater. Se nyhetsbrev av mars 2010 om NY UTDANNINGSORDNING FOR SPRENGNINGSPERSONELL.

Ny veiledning til eksplosivforskriften er under utarbeidelse.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Eksplosiv vare regnes ikke som avfall. Eksplosiver regnes som eksplosiver fra tilvirkning og til de er sprengt eller tilintetgjort. I henhold til eksplosivforskriften kap. 11 må den som skal tilintetgjøre eksplosiver ha tillatelse fra DSB til å tilintetgjøre. Dette gjelder også for kollisjonsputer og beltestrammere.
Ved innsamling, mottak og tilintetgjøring av eksplosiver, settes det særskilte krav til blant annet:
  • Eksplosiver som er skadet  pga. fuktighet, forurensning, alder eller lignende skal ikke brukes, men tilintetgjøres.
  • Den som produserer, importerer eller forhandler eksplosiv vare eller produkter som inneholder eksplosiv vare, plikter å ta tilsvarende varer i retur når de skal tas ut av bruk og kasseres.
  • Den som vil samle inn og/eller motta eksplosive varer for tilintetgjøring, skal ha tillatelse fra DSB.

Eksplosivforskriften kap. 11 setter krav til de som skal ha en tillatelse til å tilintetgjøre.

Les mer i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 11 under regelverk.

 




El-sikkerhet



Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg

Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner, alarm- og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg. Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre, reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres.

Myndighetene stiller krav både til deg som eier, til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder:

  • kvalifikasjonskrav
  • sikkerhetskrav
  • krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg
  • dokumentasjonskrav
  • elektriske påvirkninger av omgivelsene.


Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget, utføres av kvalifisert personell. Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse, plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, inkludert reparasjon, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.

Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk §§11-17.

Sikkerhetskrav

Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr. Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue.  

Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §20.

Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg

Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk. Begrepet el-sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde, som skal sikre at det blir egnet til formålet, for eksempel ved hjelp av risikovurderinger.

Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §16.

Dokumentasjonskrav

Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap.V.

Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §12.

Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene

Elektriske anlegg skal være planlagt, utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio, tv, telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten.

Anlegget og det utstyret som inngår i dette, må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning, slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten.

For at kravene til elektromagnetisk forenlighet (EMC) skal oppfylles, må du ved planlegging og utførelse av et anlegg, ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC.

Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §33.




Arbeidsmiljø



Organisering av arbeidet

Bedriftshelsetjeneste

Virksomheter i visse bransjer er gjennom egen forskrift pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Virksomheter i denne næringsgruppen er fra 01.01.10 pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet.
Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS- arbeidet, følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
 

Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent BHT

Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet. Dette er en ny ordning som trådte i kraft 01.01.2010.

Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester, og mer informasjon om ordningen finner du på: www.arbeidstilsynet.no/bht.
 
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver, og er et virkemiddel i det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene.
 

Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten:

  • bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
  • har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
  • kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov – slik at man oppfyller forskriftens krav.
Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten. Det har arbeidsgiver. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere, og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd.


Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær

Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere. Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid. Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker.
Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig.
 

Må tilrettelegge

Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid.
 
Arbeidsgiver har plikt til å iverksette tiltak selv om den reduserte arbeidsevnen ikke har oppstått som følge av arbeidsforholdene. Det kreves imidlertid mer av en arbeidsgiver hvis den reduserte arbeidsevnen skyldes forhold på arbeidsplassen.
 

Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker

Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, unntatt hvis det anses som åpenbart unødvendig.
 
Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig og senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker.

Planen skal inneholde:

 
  • en funksjonsvurdering. Dette er en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne
  • hvilke tiltak arbeidsgiver skal sette i verk for å gjøre det mulig og enklere for arbeidstaker å vende tilbake til arbeidet
  • aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene
  • videre plan for oppfølging
 
For at planen skal virke, må den inneholde både mål, aktiviteter og ansvar. Hvor omfattende planen og tiltakene i den skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten til arbeidstaker er og varigheten av den. Det er naturlig at arbeidsgiver vurderer nødvendigheten av tiltak som:
 
  • fysisk tilrettelegging
  • anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr
  • endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid
  • nye arbeidsoppgaver
  • opplæring/omskolering
 
Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver. Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre, for eksempel tillitsvalgte. Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege, forutsatt at arbeidstaker samtykker.
 

Arbeidstaker må medvirke

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan.
 

Hvilke opplysninger er nødvendige

Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver, gjelder kun vedkommendes arbeidsevne. Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger.
 
Dialogmøte etter 12 uker
Arbeidsgiver har plikt til å innkalle arbeidstakeren til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen 12 uker etter sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjenesten skal denne være representert. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller en annen sykmeldende behandler delta i møtet, jf. folketrygdloven § 25 – 5 første ledd andre punktum. Annen sykmeldende behandler kan være manuellterapeut eller kiropraktor. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding om dialogmøtet til Arbeids- og velferdsetaten.
 


Storulykker

Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker. De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre.
I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier, kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Uhell kan skje både ved produksjon, oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område. Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet..
 

Gjelder dette din virksomhet?

Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften. 
  • Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1, del 1
  • Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen, kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare.
  • Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2, er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens § 6. Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3, er virksomheten rapportpliktig i henhold til § 9, og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften.
  • Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1, del 1, eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier, gå videre til del 2.
  • Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt. Fareklassen finner du på HMS-databladet for kjemikaliet.
  • Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må dere beregne om  virksomheten omfattes av forskriften. Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr. 4. I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen. 

Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier . Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Når du leser storulykkeforskriften, er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder. 

Lag system for å hindre storulykker

  • Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften, skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva meldingen skal inneholde, finner du i storulykkeforskriftens § 6
  • Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner. Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III.  
  • Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3, skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport. Se storulykkeforskriftens § 9 samt vedlegg II og III  for hva den skal inneholde

Beredskap og informasjonsplikt

Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens §9, skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje. 
  • Virksomheter som er omfattet av forskriftens §§ 9, 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan. Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner.
  • Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd. Se veiledning til § 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres.
  • Personer som kan bli berørt av en storulykke, skal ha informasjon. Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år.

Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten

Dersom virksomhet, anlegg, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke, skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til §§ 7 og 9. Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også mer om storulykker hos www.dsb.no

 



Arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet

Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering av ethvert arbeidsutstyr. Dersom du etter risikovurderingen kommer frem til at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, skal arbeidsutstyret bare benyttes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

For innsamling, transport og håndtering av avfall benyttes ulike typer arbeidsutstyr.
Enkelte typer arbeidsutstyr er spesiell for avfalls- og gjenvinningsbransjen, herunder ulike typer renovasjonsbiler for innsamling av avfall, kompaktorer og komprimatorer, presser for papirgjenvinning, hjullastere, truck og annet utstyr for transport, løfting, forflytning, sammenpressing og annen behandling av avfall. Ulike prosessanlegg for viderebehandling av mottatt avfall finnes (sortering, forbrenning, deponi, etc).
Kravet til sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstaker har fått kunnskap om oppbygging, betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret. Kunnskapene må kunne dokumenteres.
 
Dokumentert sikkerhetsopplæring kreves for noe utstyr
Uavhengig av din egen risikovurdering, må du gi de ansatte dokumentert sikkerhetsopplæring dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade. Dette gjelder blant annet følgende utstyr:
 
  • arbeidsutstyr for hengende last
  • personløfter
  • hengestillas
  • trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer
  •  vinsj og vinsjutstyr
  • traktorer med og uten utskiftbart utstyr
  • mobile maskiner for jord- og skogbruk
  • bærbare kjedesager
  • borerigger for bygg og anlegg
  • spikerpistoler
  • boltpistoler
  • store vinkelslipere
  • betongsager
  • ryddesager
  • høytrykkspyleutstyr
  • mobilt betongpumpeutstyr
  • peleutstyr
  • lekter for bygg og anlegg
  • krokløftere
  • teleskoplaster
  • sveiseutstyr
  • løfteredskap
  • annet farlig utstyr
Listen er eksempler på aktuelt utstyr. Som arbeidsgiver må du til enhver tid vurdere utstyrets farlighetsgrad når det gjelder risikoen for skade. Opplæring skal gis av kompetent person, enten dette er deg som arbeidsgiver eller andre.


Bevegelige maskindeler - vern mot fare for skade på arbeidstaker

Arbeidsutstyr skal utstyres med vern eller verneinnretninger for å hindre at brukerne skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler.
Du må velge vernetiltak mot bevegelige maskindeler ut fra de aktuelle faremomentene.
 

Eksempler på faremomenter:

  • reimskiver
  • tannhjul
  • aksler
  • skjæreverktøy
  • presser
  • valser 

Verneinnretningene skal enten være montert fast eller bevegelige. 

Verneinnretningen skal:

  • være robust og solid
  • ikke gi årsak til nye farer
  • ikke være lett å flytte eller sette ut av funksjon
  • være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
  • ikke hindre oversikten over produksjonsprosessen
  • ikke hindre nødvendig arbeid, så som montering, skifting av deler og vedlikehold
 

I tillegg skal verneinnretningene være utformet og innpasset i styresystemet slik at:

  • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse mens de er innenfor operatørens rekkevidde
  • utsatt person ikke kan nå inn til de bevegelige delene når de er satt i bevegelse
  • de bare kan innstilles ved en bevisst handling som bruk av verktøy, nøkkel osv.
  • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse eller stanser hvis en del av vernet ikke er på plass eller svikter


Hengende last

Som arbeidsgiver skal du iverksette tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Hvis dette er helt nødvendig for å få utført et arbeid, skal det iverksettes tiltak som sikrer arbeidstaker mot skade.
Forbudt å være under hengende last
Det er ikke tillatt å være under hengende last. Ett tiltak for å hindre at arbeidstakere kommer under hengende last er å sperre av området som lasten befinner seg i eller flytter seg over. Slik sperring skal være utformet som en klar og tydelig markering og med skilt som tydelig sier at området er avstengt på grunn av hengende last. Andre tiltak kan være å organisere det aktuelle arbeidet slik at det stanses når det må foretas løft med hengende last.
 
Sikringstiltak ved montering av last
Kun i unntakstilfelle skal det være nødvendig å oppholde seg under hengende last, og da kun for å montere lasten. Sikringstiltak kan være at lasten sikres spesielt med stropper, avstivninger, støtter eller liknende. Det kan også bygges en konstruksjon som tåler belastningen fra lasten. Sikkerhetskonstruksjoner og lignende som skal monteres må igjen være utformet slik at det ikke er nødvendig å være under disse for å montere dem.


Kontroll av arbeidsutstyr

Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for periodisk kontroll og at kontroll av arbeidsutstyr foretas før bruk. For en del arbeidsutstyr skal periodisk kontroll utføres av sakkyndig virksomhet.

Arbeidsgivers plikt

I samarbeid med en kvalifisert person må du som arbeidsgiver sørge for å innføre rutiner slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsintervaller og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Eventuelle kontrollinstrukser i produsentens brukerinformasjon må følges og gjøres kjent for den kvalifiserte personen.
 

Kun kvalifiserte kontrollører

Som arbeidsgiver må du sørge for at den som utfører kontroll med arbeidsutstyret, er kvalifisert. Kvalifiserte personer vil vanligvis være bedriftens egne ansatte som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som skal kontrolleres.
 
De kvalifiserte personene skal kunne:
 
  • bestemme typen av kontroll som må utføres
  • identifisere kritiske deler og komponenter
  • foreta feilsøking
  • avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift, rapportere mangler og skrive rapport.

Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon, instrukser og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår farlige situasjoner.
 

Sakkyndig kontroll

For visse typer arbeidsutstyr er det krav om sakkyndig kontroll. Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Du kan lese mer om sakkyndig kontroll i kapittel IX i forskrift om bruk av arbeidsutstyr. (Se lenke nederst på siden.)
 


Løfting av last - sikkerhet for arbeidstaker

Ved løfting av last skal du som arbeidsgiver sørge for at det kun benyttes arbeidsutstyr, inkludert løfteanordning som er beregnet for dette. De stedlige forhold må være tilrettelagt for at arbeidsutstyret kan benyttes til denne type løft. Arbeidstakere som arbeider med lasten skal ha kompetanse for arbeidsoppgaven.
Utstyret skal være merket
Arbeidsutstyr til løfting av last skal være:
 
  • merket for største arbeidsbelastning og eventuelt med merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon
  • merket med forbud mot personløft når arbeidsutstyret ikke er beregnet for det
Arbeidsgivers plikter
Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsutstyret brukes slik at det er stabilt under bruk og under alle forhold som kan forutsees. Du må forsikre deg om at underlaget har nødvendig styrke og stabilitet, og sørge for at tiltakene gjennomføres riktig.
 
Dersom operatøren av arbeidsutstyret ikke kan se lasten, skal en kompetent person stå i kontakt med operatøren og rettlede ham eller henne.
 
Vær oppmerksom på at last forskyver seg når den forlater bakken. Stå derfor ikke inntil lasten med fare for å bli klemt. Spesielt viktig er dette ved bruk av mobilt løfteutstyr når løftet ikke skjer vertikalt.


Mobilt arbeidsutstyr

Mobilt arbeidsutstyr skal være laget slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret.
Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet med:
 
  • konstruksjon som hindrer velt eller veltesikkert vern dersom ikke sikring mot skade ved velt kan skje på annen måte
  • innretning som hindrer utilsiktet start
  • innretning som kan bremse eller stoppe utstyret
  • hjelpeinnretning som kan gi fullt forsvarlig sikt, dersom førerens synsfelt ikke er tilstrekkelig
  • fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres
  • brannslokkingsutstyr dersom arbeidsutstyret kan utgjøre en brannfare i forbindelse med arbeidet
  • automatisk stopp for fjernstyrt arbeidsutstyr som beveger seg utenfor området det kan styres med de fjernstyrte kontrollene
  • innretning som hindrer at arbeidstaker blir påkjørt eller fastklemt av fjernstyrt arbeidsutstyr


Nødstopp - arbeidsutstyr og maskiner

Du må sørge for at maskiner er utstyrt med én eller flere nødstoppinnretninger slik at det er mulig å avverge truende situasjoner eller begrense virkningen av allerede oppståtte farlige situasjoner.
Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig, og ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger. Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig.
 
Det skal ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses.
Nødstoppen skal bare kunne frigjøres ved en tilsiktet handling. Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen, men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt.


Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr

Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner.
Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering, må kartlegges fullstendig. Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse. Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne.


Sikkerhetsopplæring om arbeidsutstyr

For en del arbeidsutstyr kreves dokumentert sikkerhetsopplæring, og for en del farlige maskiner kreves sertifisert sikkerhetsopplæring før bruk.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Eksempel på arbeidsutstyr som krever dokumentert sikkerhetsopplæring kan være:
 
pressere og maskinsakser, arbeidsutstyr for hengende last, personløftere, store vinkelslipere, spiker- og boltpistoler, høytrykksspyleutstyr, bærbare motorkjedesager med mer.
 
Flere eksempler på slikt arbeidsutstyr finnes i kommentarene til § 48 i forskrift om bruk av arbeidsutstyr. Kompaktorer, hjullastere og ulike typer trucker er eksempel på arbeidsutstyr i bransjen som det kreves sertifisert sikkerhetsopplæring for å benytte.
 
Flere eksempler på arbeidsutstyr som krever sertifisert sikkerhetsopplæring finnes i kommentarene til § 49 i samme forskrift.
Listene er ikke uttømmende.
Dokumentert sikkerhetsopplæring
For at personer i din virksomhet skal kunne arbeide med noen typer arbeidsutstyr, kreves det dokumentert sikkerhetsopplæring. Det vil si at operatøren må kunne dokumentere at han eller hun har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at han eller hun har kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret.
 
For følgende arbeidsutstyr kreves dokumentert sikkerhetsopplæring for operatøren:

  • arbeidsutstyr for hengende last
  • personløftere
  • hengestillas
  • vinsjer og vinsjutstyr
  • bærbare kjedesager
  • borerigger
  • spikerpistoler og boltpistoler
  • store vinkelslipere
  • høytrykkspylere
  • mobilt betongpumpeutstyr
  • peleutstyr
  • annet farlig utstyr
 
Sertifisert sikkerhetsopplæring
Personer i din virksomhet som skal operere en eller flere av maskinene som er oppført under, må ha sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av utstyret.
  • bro- og traverskraner
  • tårnkraner
  • mobilkraner
  • portalkraner
  • større lastebilkraner
  • løfte- og stablevogner for gods
  • masseforflytningsmaskiner 

Opplæringen skal være gitt av en virksomhet som er sertifisert for dette av et sertifiseringsorgan.



Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr for arbeidstakere

Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr. Personlig verneutstyr skal være CE-merket.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Under rengjøringsarbeid i tank eller rom skal arbeidstakerne benytte hensiktsmessig personlig verneutstyr.

Når arbeidstakerne skal benytte aggressive væsker ved rengjøringsarbeidet, skal det personlige verneutstyret rengjøres omhyggelig etter bruk. Under rengjøringsarbeid i tank eller rom hvor det er slam eller avleiringer av blybensin, skal det nyttes spesielt verneutstyr.
Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes, isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner, ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr/velge annet arbeidsutstyr. 
 
Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at  tiltak er iverksatt, skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare.
 

Kan ikke erstatte vernetiltak

Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring, være nødvendig i mange tilfeller.

 

Behov avgjør hvilket utstyr

Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig, men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet. Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere.

Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.  


Eget regelverk

Det finnes et eget regelverk (Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, best. nr. 523) som gjelder for produsenter, importører og forhandlere av personlig verneutstyr. Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det, og at verneutstyret er CE-merket. Det skal følge med bruksanvisning på norsk. Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne. Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.


Kjemikalier

Erstatte farlige kjemikalier

Om mulig skal dere erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier. Dette tiltaket skal prøves først, før dere setter i gang andre tiltak for å redusere helserisikoen.
Alternativet til å erstatte farlige kjemikalier (substitusjon), er å velge en prosess som gir lavere eksponering.

Hvilke kjemikalier skal erstattes
Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som kan føre til:
  • akutt forgiftning
  • kreft
  • skader på arvestoffet
  • reproduksjonsskader
  • allergi

Organiske løsemidler som gir høy avdamping, bør om mulig erstattes.
 
Arbeidsgivers ansvar
Som arbeidsgiver bør du jevnlig gå igjennom de kjemikaliene som finnes i virksomheten og kvitte deg med de som er blitt unødvendige. Ved innkjøp må du som arbeidsgiver nøye vurdere om det er nødvendig å kjøpe nye helsefarlige kjemikalier eller om det finnes mindre farlige produkter som gir like godt resultat.



Forplantningsskader og arbeidsmiljø

Som arbeidsgiver må du sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne.
Forplantningsskader er skade på den enkeltes forplantningsevne,
 eller skade/sykdom påført barn som følge av :
 
  • påvirkninger før fødselen 
  • påvirkninger gjennom morsmelken 

På grunnlag av risikovurderingen må du som arbeidsgiver iverksette tiltak. Om nødvendig må du sørge for omplassering av gravide og ammende arbeidstakere, samt menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder.

Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.


Helseundersøkelse av arbeidstakere ved arbeid med bly og blyforbindelser

Ansatte som er utsatt for bly og blyforbindelser skal ha regelmessig helseundersøkelse.
Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakeren settes til slikt arbeid.
 
Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet.  Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned.

Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, skal arbeidstakeren undersøkes av lege.


Kjemikalier som er helseskadelige - vern av arbeidstaker

Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier, må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå.
Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell. Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon, vedlikehold og renhold.
 
Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten
Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare, når du skal utarbeide tiltak.
Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge:
 
  • organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne
  • kartlegge og risikovurdere
  • gi nødvendig informasjon og opplæring
  • redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper
  • etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner/utstyr
  • bygge inn/avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier
  • ventilasjon, herunder prosesstilpasset avsug
  • tildele og bruke personlig verneutstyr
 


Kreftfremkallende kjemikalier i arbeidsmiljøet

Hvis virksomheten bruker kjemikalier som kan være kreftfremkallende, og ansatte kan utsettes for kreftfremkallende forurensninger, må særlige bestemmelser følges. 
Skal erstatte kreftfremkallende kjemikalier
Arbeidsgiver skal sørge for å erstatte kreftfremkallende kjemikalier hvis det er teknisk mulig. Hvis ikke, skal det så langt som mulig benyttes lukkede systemer for kjemikaliene. Eksponeringen skal alltid holdes så lav som mulig og foregå på et fullt forsvarlig nivå.
 
Tiltak nødvendig
Når arbeidstakerne kan utsettes for kreftfremkallende kjemikalier, må arbeidsgiver iverksette tiltak for å sikre at:
 
  • arbeidstakere ikke spiser og drikker i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende kjemikalier
  • arbeidstakere får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr
  • arbeidstøy blir oppbevart atskilt fra privat tøy
  • arbeidstøy blir vasket og ikke tas med hjem
  • det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet
Avfall skal behandles forsvarlig
Avfall som inneholder kreftfremkallende kjemikalier, skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket.
 
Gravide skal ikke eksponeres
Gravide arbeidstakere skal ikke utsettes for kreftfremkallende kjemikalier. Det kan være aktuelt med omplassering til annet arbeid. Bedriftshelsetjenesten kan vurdere risiko og eventuelt tilrettelegge arbeidet for den gravide. Om virksomheten ikke er tilknyttet BHT, bør bistand søkes hos personer som kan vurdere risiko og eventuelt tilrettelegge arbeidet for den gravide.
 
Helseundersøkelse hvis eksponert
Hvis arbeidstakerne utsettes for kreftfremkallende kjemikalier på en slik måte at det kan føre til helseskade på lang sikt, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakerne gjennomgår egnet helseundersøkelse.


Merking av farlige kjemikalier - arbeidsgivers plikt

Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier er merket på norsk med kjemikaliets navn, faresymbol og advarselssetninger.
Produsent, importør og omsetter
I utgangspunktet er det den som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk, som skal sørge for at kjemikaliene er merket på norsk med kjemikaliets navn, faresymbol og advarselssetninger.
 
Arbeidsgivers plikter
Likevel har arbeidsgiveren en selvstendig plikt til å merke beholdere og emballasje for farlige kjemikalier. Når et kjemikalie er kommet inn i virksomheten, er det arbeidsgiverens ansvar at merkingen er forsvarlig. Som arbeidsgiver må du også sørge for at merkingen følger kjemikaliet, hvis det overføres til annen emballasje eller beholder.
 


Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren

Hvis du som arbeidsgivere ikke kan dokumentere at forurensninger fra kjemikalier i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, skal dere gjennomføre målinger.
Når du som arbeidsgiver skal vurdere fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med bruk av kjemikalier, må du også vurdere eksponeringen for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Dette kan gjøres ved å foreta målinger eller vurdere tidligere utførte målinger og annen informasjon som er av betydning for eksponeringen. Slik informasjon kan for eksempel være hvor flyktig kjemikaliet er, temperatur, effekt av prosesstilpasset avsug, nærhet til og oppholdstid ved forurensningskilde med mer.
 
Målingene og analyser er kostbare. Det er derfor viktig at arbeidsgiveren har gjort en grundig vurdering før målinger gjennomføres.
 
Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning
Måleresultatene skal vurderes mot Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren. Administrative normer angir høyeste akseptable innhold av en forurensning som kan pustes inn.
 
Involver bedriftshelsetjenesten
For at både vurdering av eksponering og eventuelle målinger skal kunne gi et riktig bilde av arbeidsmiljøet, må den som utfører oppgavene ha nødvendig kunnskap. Arbeidsgiveren bør få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare.
 
Krav om dokumentasjon
Det må dokumenteres at resultatene av målingen er representative for de eksponerte arbeidstakerne.


Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen

Det skal være tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen. På arbeidsplasser der arbeidstakerne bruker kjemikalier, skal dere plassere utstyret i nærheten av brukerstedet for disse kjemikaliene.
Virksomheten må velge nødhjelpsutstyr ut fra hvilke kjemikalier dere benytter på arbeidsplassen og virksomhetens aktiviteter. Nødhjelpsutstyret må være plassert lett tilgjengelig og vere kjendt for alle arbeidstakere som kan få bruk for det.


Oppbevaring av kjemikalier

Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig.
Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene. Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall.
 

Lagerrom og lagerskap

Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet. Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten. Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler. I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold.
 
Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering, mengdebegrensninger, avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt. Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes. Kjemikalier som lagres utendørs, bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende.
 

Noen aktuelle spørsmål:

  • Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert?
  • Trenger virksomheten eget lagerrom?
  • Består emballasje og hyller av egnet materiale?
  • Er det tatt hensyn til reaksjoner, giftighet og brann-/eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier?
  • Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst?
  • Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende?


Opplæring i arbeid med kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen, bruk av stoffkartoteket, riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak.
God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer. Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom, særlig når det skjer endringer i arbeidet. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.
 
Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører
Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med:
 
  • bedriftshelsetjenesten
  • leverandører av kjemiske produkter, personlig verneutstyr, arbeidsutstyr, ventilasjonsanlegg mm.

Opplæringen skal omfatte:

  • informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet
  • opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare, eksponeringskontroll og vernetiltak
  • riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes
  • nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet. Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv, f.eks. personlig verneutstyr og hygiene. Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen
  • håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå


Register over arbeidstakere

Som arbeidsgiver skal du føre register over arbeidstakerne hvis risikovurderingen viser at de er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, og dersom de arbeider med bly og blyforbindelser.
Registeret skal inneholde:
 
  • arbeidstakernes navn, fødselsnummer, stilling og  arbeidssted
  • hvilke farlige kjemikalier arbeidstakerne eksponeres for og hvordan
  • hvilke konsentrasjoner, tidspunkt og varighet av eksponeringen
Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalget og andre personer som skal ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. 
 
Opplysningene skal oppbevares i minst 60 år.
 
Årsaken til at opplysningene om den enkelte arbeidstakeren skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er opphørt, er at det skal være mulig i hele en arbeidstakers levetid å finne frem til om vedkommende har vært utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier en eller annen gang i sitt yrkesaktive liv.


Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter

Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes, er samlet i virksomhetens stoffkartotek. Før helsefarlige stoffer fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene. 

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Avfallsmottak mottar ofte kjemikalierester og avfall uten tilstrekkelig merking og med tekst som ikke er lesbar, og der det medfølger begrenset informasjon om innhold. Arbeidsgiver har plikt til å skaffe informasjon om hvilke kjemikalier og forurensninger ansatte utsettes for, i den grad dette er mulig. Det må innhentes informasjon gjennom merkingen på emballasje, HMS-datablad eller fra produsenter, importører og leverandører av kjemikalier og avfall, eller fra andre kilder. Når merkeetiketter eller navn på produkt ikke er lesbare, må relevant informasjon skaffes på andre måter.

Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk.

 
Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak. Informasjonen skal gjøre det mulig å:
 
  • sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene
 

Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert

Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres.
 
Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten.
 
Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten.
 
Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket.
 

Arbeidsgivers plikter

Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for. Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde, fremgår av Stoffkartotekforskriften, § 5, se Gruppe 2).


Vurdere fare for arbeidstakere knyttet til kjemikalier

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Arbeidsgiver må foreta kartlegging og vurdering av risiko knyttet til arbeidsoperasjoner som medfører påvirkning av kjemikalier og forurensninger i ulike typer avfall, og forurensninger som avgis, spres eller dannes ved håndtering og transport av avfall.
Fare eller risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet vil være en kombinasjon av flere faktorer, som:
  • hvor farlig kjemikaliet er
  • om det blir tatt opp i kroppen og helseeffektene av dette
  • hvor ofte arbeidstakerne utsettes for kjemikaliet
  • vernetiltak på arbeidsplassen med mer
 
Risikovurdering
Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgiver derfor særlig ta hensyn til:
  • kjemikalienes farlige egenskaper
  • forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer, for eksempel temperatur, ventilasjon, prosesstilpasset avsug og øvrige betingelser som kan virke inn
  • mengden og hvordan kjemikaliene brukes
  • om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig
  • antall arbeidstakere som antas å bli utsatt for det
  • hvilken eksponering man regner med vil følge av håndteringen
  • effekt av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak
  • tilfeller av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, ulykker og tilløp til slike
 
Sikkerhetsdatablad gir informasjon
Informasjonen i kjemikalienes sikkerhetsdatablad og informasjonsblad må benyttes.
Arbeidsgiveren kan søke bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare.
 
Opplæring
Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon og opplæring om resultatene. Arbeidet skal dokumenteres skriftlig og være tilgjengelig for alle i virksomheten.


Biologisk helsefare - smittevern

Biologiske faktorer - vurdere fare for arbeidstakere

Som arbeidsgiver skal du  vurdere om arbeidstakerne utsettes for biologiske faktorer som kan utgjøre en fare for deres helse og sikkerhet.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Arbeidstakere i bransjen kan være utsatt for biologiske faktorer som kan medføre helsefare, blant annet ved handtering av husholdningsavfall, mottak av smittefarlig avfall fra helseinstitusjoner, handtering av ulike typer mugginfisert materiale som trelast, bygningsavfall, og annet organisk materiale, samt annen gjennom påvirkning av biologiske væske/støvpartikler (bioaerosoler) under ulike arbeidsoperasjoner.
For å finne ut hva som kan gå galt når det gjelder biologiske faktorer som bakterier, virus og sopp i arbeidsmiljøet, må arbeidsgiveren i første omgang kartlegge eksponeringen.
 
Arbeidstaker skal delta
Det er svært viktig at arbeidstakerne deltar aktivt i kartleggingen og risikovurderingen av biologiske faktorer. De ansatte har plikt til å medvirke.
 
Risikovurdering
Ved vurdering av risiko knyttet til smittefare skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til:
 
  • hvilke kjente mikroorganismer som kan forekomme
  • hvilken smitterisikogruppe disse er plassert i. Mikroorganismene deles inn i fire smitterisikogrupper etter deres evne til å forårsake infeksjonssykdom, hvor alvorlig sykdommen er og faren for videre spredning.
  • hvor alvorlig sykdom eller helseskade eksponering kan føre til. Det er viktig også å vurdere om mikroorganismene kan gi eventuelle allergiske reaksjoner eller giftvirkning.
  • hvor ofte og hvor lenge eksponeringen forekommer
  • forholdene på arbeidsplassen der eksponering forekommer
  • hvordan de biologiske faktorene overføres til og spres mellom mennesker, for eksempel ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vann
Det er viktig å være klar over at mikroorganismer er levende og kan formere seg raskt hvis de har gode vekstbetingelser. Samtidig kan risikoen for smitte være stor selv med små mengder levende mikroorganismer.

Bedrifthelsetjenesten bør bidra
Arbeidsgiveren bør få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om smittefare. Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultatene av dette skal kunne dokumenteres skriftlig.


Biologiske faktorer som er helseskadelige - tiltak for vern av arbeidstakere

Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet knyttet til biologiske faktorer, må arbeidsgiveren gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko for fare til et forsvarlig nivå.
Aktuelle tiltak vil være:   
  • mest mulig innebygging eller avskjerming av forurensningskilde
  • ventilasjonstiltak ved kilden, for eksempel rettet frisklufttilførsel over faste arbeidsplasser eller prosessavsug over forurensningskilden
  • bygningsmessige tiltak slik at uren sone holdes atskilt fra ren sone. Uren sone bør være undertrykksventilert i forhold til ren sone. Behov for sluse mellom ren og uren sone bør også vurderes.
  • tiltak som sikrer at arbeidsplassen er hensiktsmessig innrettet og at arbeidet blir utført på en sikker måte. Personlige vernetiltak som bruk av hansker, arbeidstøy og åndedrettsvern
  • hygienetiltak som rengjøring, håndvask og liknende
  • tiltak som sikrer at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og praktisk øvelse i arbeidet
  • tilbud om sikker og effektiv vaksine
 
Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om smittefare.


Opplæring om biologisk helsefare - smittevern

Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer: smittefare, nødvendige vernetiltak, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr.
Det er viktig å inkludere rengjørings- og vedlikeholdspersonalet i opplæringen.
Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om:
 
  • hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for
  • risiko for helseskade ved eksponering
  • tiltak som kan hindre og redusere eksponering
  • personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen
  • bruk av tobakksvarer og håndhygiene
  • bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr
  • tiltak for å forebygge uhell
  • prosedyrer hvis uhell oppstår
  • tilbud om vaksine
  • de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen
Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig. Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen.


Smittevern for arbeidstakere - hygiene og rengjøring

Som arbeidsgiver må du sørge for egnede hygiene- og rengjøringstiltak for å redusere smittefare og annen fare for påvirkning av biologiske faktorer som kan medføre helseskade.
Renhold
Hvilke rengjøringstiltak som kreves, avhenger av smittefaren på arbeidsplassen.
Det vil som minimum være nødvendig med daglig renhold for å holde mengden av mikroorganismer så liten som mulig. Det kan også være nødvendig å fjerne mikroorganismene ved desinfeksjon. Det bør lages skriftlige rutiner for renholdet.
 
Arbeidslokaler
Arbeidslokaler der det kan være smittefare, skal være lette å rengjøre. Det må ikke være vanskelig tilgjengelige områder. Materialene som velges må eventuelt tåle de desinfeksjonsmidlene som brukes.
 
Matservering
Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne ikke spiser og drikker i arbeidsområder hvor det kan være smittefare.
 
Desinfisering
Arbeidsgiver må også sørge for at egnede desinfeksjons-, vaske- og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for smittefare.
 
Håndvask
Håndvask er spesielt viktig. Arbeidsgiver må derfor legge forholdene til rette for at håndvasken blir enklest mulig å gjennomføre, og at arbeidstakerne følger rutinene. Håndvasker må være tilgjengelig på hensiktsmessige steder i arbeidslokalet, og kranene må være berøringsfrie eller kunne opereres med albuen eller foten. Det samme gjelder såpe- og hudkrembeholdere.


Vaksinasjon av arbeidstakere

Dersom det finnes en sikker og effektiv vaksine, skal arbeidsgiver tilby vaksinasjon til arbeidstakere som er utsatt for smittefare.
Den offentlige helsetjenesten har oversikt over tilgjengelig vaksiner.
Det er frivillig for arbeidstakerne å ta imot tilbudet om vaksinasjon. Berørte arbeidstakere skal få informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.
 

Arbeidsgiver betaler for vaksinering

Arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vaksinasjon. Vaksinasjon skal ikke føre til at andre smitteforebyggende tiltak reduseres, men skal komme i tillegg.
 

Skriftlige retningslinjer og tilbud for vaksinasjon

Som arbeidsgiver bør du sørge for å ha retningslinjer for de vaksiner som er aktuelle for virksomheten. Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig, og det bør også dokumenteres når slike tilbud er gitt.


Inneklima og luftkvalitet

Allmennventilasjon

Som arbeidsgiver skal du sørge for at luftkvaliteten i arbeidslokalene er fullt forsvarlig. For å oppnå dette, kreves normalt mekanisk allmennventilasjon med lufttilførsel og avtrekk. Der farlige kjemikalier eller smittefarlige mikroorganismer avgis til inneluften, er det helt nødvendig med mekanisk allmennventilasjon.
Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke kan unngås på annen måte. Ventilasjon er også nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende inneklima med hensyn til luftvolum, temperatur, trekk, fuktighet med mer.
 

Vurder ventilasjonsbehovet

Du bør vurdere ventilasjonsbehovet ut fra forurensning knyttet til tre forhold:
 
  • Personbelastning: Forurensing fra personer betinger en luftmengde på 7-10 l/s per person.
  • Bygning, interiør og installasjoner: Avdamping fra byggematerialer øker ventilasjonsbehovet med 0,7-2,5 l/s per m2 gulv. Nye materialer gir sterkest avdamping.
  • Arbeid eller prosess: Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke effektive tiltak hindrer utslipp til luften. Generelt bør luftbevegelsen gå fra ren til uren sone.
 

Ventilasjonssystem viktig ved farlige kjemikalier

I virksomheter hvor farlige kjemikalier avgis  til inneluften, må du sørge for at ventilasjonssystemet utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier holdes på et fullt forsvarlig nivå. Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier, er ikke tillatt.
 

Ventilasjonskonsulenter kan hjelpe

Som arbeidsgiver bør du søke bistand hos en ventilasjonskonsulent for å utforme og dimensjonere et ventilasjonsanlegg. Det er viktig at konsulenten kjenner til hvor i lokalet de forskjellige arbeidsoperasjonene utføres. Konsulenten må også få opplysninger om forurensningskilder som krever prosesstilpasset ventilasjon.
 


Luftkvalitet på arbeidsplassen

De enkelte arbeidsplassene skal ha tilfredsstillende klima og luftkvalitet. Der helsefarlige kjemikalier avgis til luften, er det helt nødvendig med mekanisk ventilasjon og som oftest prosesstilpasset avsug.
Lokalene skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplassene får tilfredsstillende luftkvalitet. Dersom det er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes helse, skal ventilasjonsanlegget være utstyrt med feilvarsling. Arbeidsplassene skal så langt det er mulig beskyttes mot ugunstige værforhold.


Prosessavsug ved bruk av kjemikalier

Hvis det oppstår forurensninger i inneluften fra bruk av kjemikalier, må dere fjerne forurensningene ved kilden. Arbeidsgiveren må i så fall sørge for prosesstilpasset avsug, for eksempel punktavsug. Prosesstilpasset avsug kan også være nødvendig for å redusere smittefare eller for å fjerne overskuddsvarme fra varmekilder.
Problemer med luftforurensning og temperatur må så langt som mulig fjernes ved kilden. Dere bør benytte mest mulig lukkede prosesser kombinert med prosessavsug.
 

Prosessavsug eller punktavsug skal være:

 
  • effektive og tilpasset oppgaven
  • brukervennlige
  • vedlikeholdsvennlige
  • utstyrt med varsling ved svikt
Arbeidstakerne skal få opplæring i rett bruk av avsuget.
 

Andre ventilasjonsløsninger mulige

Andre prosesstilpassete ventilasjonsløsninger kan godtas som et alternativ til prosessavsug. Slike løsninger må i tilfelle skreddersys til virksomhetens organisering av arbeidet.
 
Luftens bevegelse i lokalet må være slik at den rene luften strømmer inn i lokalet og tar med seg eventuelle forurensninger bort fra pustesonen til arbeidstakerne. Hvis slike løsninger skal vurderes som tilfredsstillende, må arbeidsgiveren kunne dokumentere at den valgte løsningen med prosesstilpasset ventilasjon fungerer minst like godt som prosessavsug.
 


Eksplosjonsfarlige atmosfærer

Eksplosjonsfarlige atmosfærer - helse og sikkerhet

Som arbeidsgiver skal du beskytte dine arbeidstakeres sikkerhet og helse hvor disse kan utsettes for fare gjennom eksplosive atmosfærer. Dette gjelder på de fleste arbeidsplasser hvor brennbare/eksplosjonsfarlige stoffer er til stede eller kan oppstå. Bestemmelsene gjelder også for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Det kan være eksplosjonsfarlige atmosfærer i forbindelse med deponier (metangass), ved tankrensing, og i eksplosjonsfarlig avfall som behandles og lagres. Det må foretas vurdering av hvor og når det kan være eksplosjonsfare, se kjemikalieforskriftens § 6.
En eksplosiv atmosfære oppstår når en konsentrasjon av brennbart stoff i form av gass, væsketåke, støv eller damp blandes med luft og denne blandingen kan antennes.
 
Risikovurdering nødvendig
Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering. Du skal identifisere og nøye gjennomgå bruk og håndtering av de brennbare eller eksplosjonsfarlige stoffene som er, eller sannsynligvis kommer til å være, til stede på arbeidsplassen. Slik får du et grunnlag til å begrense risikoen så mye som mulig.
 
Eksplosjonsverndokument skal lages
I forbindelse med risikovurderingen skal du sørge for at det utarbeides og eventuelt ajourføres et eksplosjonsverndokument. Det skal gjøres før arbeidet starter. Dokumentet skal blant annet inneholde:
  • Oversikt over klassifiserte eksplosjonsfarlige soner inndelt etter hvor ofte det kan dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer.
  • Bekreftelse på at alle tennkilder er beskyttet eller fjernet i de klassifiserte områdene. (Se også "Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer").
  • Bekreftelse på at spesielle tiltak er foretatt for å koordinere sikkerhetskrav der arbeidstakere deler en arbeidsplass, for å verne arbeidstakerne mot eksplosiv atmosfære. Det gjelder også en samordningsplikt når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass.
 
Tiltak for forebygging og vern
Som arbeidsgiver skal du gjøre nødvendige tiltak for å forebygge og verne mot eksplosjoner. Tiltakene kan være av teknisk eller organisatorisk art.
  • Før et eksplosjonsfarlig område tas i bruk, skal anleggets eksplosjonssikkerhet kontrolleres i sin helhet av kompetent personell. De må også kontrollmåle potensielle eksplosjonsfarlige områder.
  • Fare for eksplosjon skal varsles med lys- eller lydsignaler.
  • Rømningsveier som til enhver tid skal holdes ved like og være tilgjengelige skal finnes.
 
Tekniske tiltak
  • Forhindre at det dannes eksplosive atmosfærer, for eksempel ved bruk av mindre farlige erstatningsstoffer eller ved hjelp av ventilasjon.
  • Unngå antenning av eksplosive atmosfærer, for eksempel ved redusert mengde eller ved å unngå tennkilder, som arbeidstøy av materialer som kan fremkalle elektrostatiske utladninger. (Se også "Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer").
  • Ved eventuell antenning, begrense skadevirkningene av en eksplosjon. For eksempel hindre at brann og eksplosjon spres, minimalisere antall arbeidstakere som kan bli eksponert for en eksplosjon og utforme anlegg og utstyr. 
Organisatoriske tiltak
  • Opplæring av arbeidstakere: Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud og arbeidstakere som arbeider på områder der eksplosive atmosfærer kan dannes, får tilstrekkelig og egnet opplæring i eksplosjonsvern. Slik opplæring omfatter for eksempel kunnskap om navn på stoffer som blir brukt og den risiko som følger av bruken, tilgang til relevant HMS-datablad for stoffene og kunnskap om beslutninger av betydning som arbeidsgiver tar ved risikovurderingen. 
  • Skriftlige instrukser og arbeidstillatelse: Når eksplosjonsverndokumentet krever det, skal arbeid på eksplosjonsfarlige områder utføres i samsvar med skriftlig instruks, og først etter utstedt arbeidstillatelse fra kompetent person.


Stråling

Ioniserende stråling – tiltak for å hindre/begrense påvirkning

Som arbeidsgiver må du påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig. Det er satt grenser for høyest tillatte stråledose.

Tilleggsinformasjon for avfall og gjenvinning

Det kan være fare for ioniserende stråling fra for eksempel radioaktive kilder i farlig avfall.
Risikovurdering og tiltak nødvendig
Med ioniserende stråling menes stråling bestående av fotoner eller partikler som direkte eller indirekte er i stand til å danne ioner. Slik stråling kan være røntgen-, alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling. Risiko for påvirkning må vurderes, og på bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak.
 
Eksempel på tiltak arbeidsgiver kan iverksette:
  • gi ansatte opplæring i hva som kan inneholde radioaktive elementer
  • sørge for at radioaktive elementer fjernes på en forsvarlig måte slik at ansatte ikke blir utsatt for stråling. Slik fjerning må skje på steder angitt av Statens Strålevern.
  • Bruk av blykrager/blykapper for å beskyttes mot stråling.


Tungt og ensformig arbeid - uheldige arbeidsstillinger

Tiltak mot tungt og ensformig arbeid

Som arbeidsgiver skal du gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende eller helseskadelig manuelt arbeid.
Tiltakene skal ta utgangspunkt i arbeidet dere utfører og omfatte faktorer som:
 
  • organisering av arbeidet
  • lokaler
  • inventar
  • utstyr, inkludert tekniske hjelpemidler
  • samarbeidsforhold
  • styrings- og planleggingssystemer som bidrar til å påvirke arbeidstakt og arbeidsinnhold

Behov for variasjon

Som arbeidsgiver må du ta hensyn til arbeidstakernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgavene.
 

Krav til arbeidsutstyret

Arbeidsutstyret må passe til det arbeidet som skal utføres. Arbeidsutstyret skal også kunne tilpasses arbeidstakeren som bruker det.
 

Omorganisering kan lette arbeidet

En enkel omorganisering av arbeidet kan ofte gjøres for å fjerne uheldige belastninger. Noen tiltak kan for eksempel være å:
 
  • legge til rette for og stimulere til samarbeid
  • endre rekkefølgen i arbeidsoppgaver
  • sørge for opplæring i god arbeidsteknikk
 
Det kan også være aktuelt med mer omfattende endringer som for eksempel:
 
  • utvikling av nye tekniske løsninger
  • jobbrotasjon/jobbutvidelse, det vil si tilføre flere arbeidsoppgaver
  • legge til rette for korte, regelmessige pauser
 
Når dere skal sette i gang tiltak, er det viktig å ivareta helheten i arbeidsmiljøet slik at dere ikke løser ett problem, men skaper nye.


Arbeidslokaler

Arbeidslokaler

Arbeidslokaler og atkomsten til lokaler skal være utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet.

Størrelse på arbeidslokaler

Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er nok plass i arbeidslokalene til at arbeidstakerne kan jobbe i hensiktsmessige arbeidsstillinger og til at nødvendige hjelpemidler kan brukes.
 
Du må vurdere om størrelsen på lokalene passer til utførelsen av arbeidet, under hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres og uten at arbeidstakerne får helsemessige belastninger. 

 
Lysforhold

Arbeidslokalene skal ha gode lysforhold og være tilpasset hver enkelt arbeidsoperasjon, om mulig med dagslys og utsyn.
Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet.
Lysinstallasjonene må være blendefri. Lysinnretningene må være slik at arbeidstakerne ikke skygger for egne arbeidsoperasjoner.
 

Renhold

Som arbeidsgiver skal du sørge for at gulv, vegger og tak skal kunne rengjøres og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte. Det skal være redskapsrom/bøttekott som utstyres i samsvar med den planlagte rengjøringsmetoden.
 
Overflatene i arbeidslokalene bør være lette å holde rene. Materialvalget og overflatebehandlingen bør stå i samsvar med bruk av arbeidslokalene.
Arbeidslokalene må være utformet og innredet slik at renhold kan utføres farefritt.
Redskapsrom/bøttekott må være hensiktsmessig plassert i forhold til arbeidslokalene.
 

Gulv og lasteramper

Gulv i arbeidslokaler, på lasteramper og liknende skal være jevne, sklisikre og uten nivåforskjeller.
 
Gulv skal være fri for farlige ujevnheter, hull og helninger og være faste og stabile.
I tilfeller hvor gulvet, for eksempel av hygieniske årsaker, ikke kan gjøres sklisikkert, må dette oppveies med rutiner for renhold, gulvmatter, egnet skotøy eller lignende.
 
Dersom gulvene på lasteramper kan bli glatte, må lasterampene ha overbygg eller varmekabler. Gulv skal kunne rengjøres på en tilfredsstillende måte.


Varmt arbeid

Brann- og eksplosjonsfare på arbeidsplassen - risikovurdering

Mange arbeidsplasser er ikke beregnet for varmt arbeid. Arbeidsgiver plikter da å vurdere risikoen for brann og eksplosjon i forbindelse med bruk av utstyr som kan frembringe varme eller gnister. Videre stilles det krav til arbeid med gassutstyr.
Varmt arbeid i områder med brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer
Før igangsetting av varmt arbeid i eller på beholdere, tanker, rørledninger eller lignende som inneholder, eller har inneholdt, brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer, skal arbeidsgiver iverksette tiltak for å unngå brann eller eksplosjon.
 
Fjern brennbart materiale
Bruker du utstyr for varmt arbeid, skal du sørge for at alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen blir fjernet eller skjermet med varmeresistent materiale. 
 
Gassflasker skal alltid være plassert og sikret på forsvarlig måte slik at de ikke utsettes for utilsiktet oppvarming og slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. De må også plasseres slik at de ikke skades av kjøretøy. Gassflasker skal lett kunne bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann eller eksplosjon.
 
Ventiler,  koplinger  og slanger skal være beskyttet mot slag, og mot skader fra fallende, eller utslyngede gjenstander.
 
Brannslokkingsutstyr skal finnes lett tilgjengelig og i rimelig nærhet der varmt arbeid pågår.
 
Varmt arbeid med gassutstyr
For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr, skal arbeidsgiver påse at det benyttes følgende utstyr ved sveising, termisk skjæring, lodding og termisk sprøyting:
  • brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange
  • regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring 
  • regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring
  • gass-slanger som er spesielt beregnet til formålet og som har kvalitet i henhold til Norsk Standard NS-EN 559
  • slangekoplinger i henhold til NS-EN 560 
  • materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 prosent kobber.
Alt utstyr for oksygen skal holdes fritt for olje og fett.
 
Sveise- og skjærebrenner, sveise- og sprøytepistol, elektrodeholder og kabler skal plasseres forsvarlig. All gass skal stenges av ved avsluttet arbeid. 
 
Strømkildens nettspenning skal koples fra ved avsluttet arbeid.


Kartlegging og måling av forurensing i arbeidsatmosfæren

I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal du som arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan forurense arbeidsatmosfæren.
Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre målinger slik at forurensningsnivået til enhver tid er kjent. Målingene skal alltid gjennomføres på faste arbeidsplasser og ellers når det anses nødvendig.
 
Det skal foretas målinger ved endringer i prosesser, i ventilasjonsanlegg, arbeidslokaler eller annet som har betydning for forurensningsnivået eller eksponeringen.
 
Målingene skal gjennomføres på en slik måte at de til sammen viser den mengde forurensning alle arbeidstakerne som oppholder seg i arbeidslokalet, utsettes for.


Arbeid i tanker

Arbeidssertifikat for arbeid på tanker

Før det utføres arbeid på tanker som har inneholdt brannfarlig eller helsefarlig stoff, skal arbeidsgiver ha innhentet arbeidssertifikat.
Risikofullt arbeid
Arbeid i tanker er risikofylt. Ulykker kan intreffe ved for eksempel mangel på oksygen, giftige gasser og eksplosjonsfare. Arbeidssertifikat kan bare utstedes av kompetent person i virksomheten, for eksempel kyndig kjemiker.
 
Arbeidsgiver må innhente arbeidssertifikat
Arbeidsgiver skal innhente arbeidssertifikat for alt arbeid på eller i nærheten av tank, rom eller rørledninger som har inneholdt brann- eller helsefarlig stoff. Sertifikatet skal blant annet inneholde beskrivelse av det arbeidet som tillates, og særlige sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Den som utsteder arbeidssertifikat må oppfylle kvalifikasjonskravene som følger av forskrift.
 
Målinger kreves før igangsetting
Ved arbeid i tanker må det, før personer entrer tanken, fastslås ved målinger at det ikke er eksplosjons-, brann- eller helsefarlige stoffer i tanken. Det må også måles om det er tilstrekkelig oksygen på alle nivåer hvor det foregår arbeid, ca. 21 volumprosent oksygen. Tunge gasser kan synke til lavere nivåer i tanken og fortrenge oksygen. Dersom det har foregått oksidering av stål eller jern i en tank, kan det være underskudd på oksygen. Under arbeid innvendig i tank, eller trange rom, må det være tilstrekkelig lufttilførsel. 
 


Rengjøring av tanker

Rengjøring av tanker som har inneholdt helsefarlig stoff skal ikke settes igang før det er utstedt arbeidssertifikat.
Rengjøring av tanker som har inneholdt helsefarlig stoff skal ikke settes igang før det er utstedt arbeidssertifikat. Rengjøring som spyling eller utlufting av tank som har inneholdt brannfarlig vare og som kan utføres uten at noen går inn i tank eller rom, kan settes igang uten at arbeidssertifikat foreligger.
 
Husk 
Ved rengjøring må du påse at tank, rom, rørledningssystem med ventiler, slambokser, coiler, pumper, filtre og eventuelt varmespiraler tømmes så omhyggelig som mulig og spyles med vann eller rengjøres på annen effektiv måte. Da blir rester av brannfarlige varer, slam og rustkaker (jernsulfid) i størst mulig omfang fjernet. Deretter skal tankene gjennomluftes, såkalt mekanisk ventilasjon.



Miljø og helse



Miljø og helse

Overordnet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge, bygge, tilrettelegge, drive, og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte, slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.





Kilde: http://www.regelhjelp.no/Templates/BransjeKravUtskrift____930.aspx&printlong=true&bransjeid=5404