Veiviser til regelverk for virksomheter

Tjenesteloven trer i kraft 28. desember 2009

Når tjenesteloven trer i kraft 28. desember 2009, blir Norges forpliktelser tilknyttet til tjenester i det indre markedet (tjenestedirektivet) gjennomført. Direktivet skal bidra til å fjerne uberettigede barrierer som hindrer utveksling av tjenesteytelser og rett til etablering på tvers av landegrensene i EØS.

Tjenesteloven (Lov 19. juni 2009 om tjenestevirksomhet) gjennomfører Norges forpliktelser i henhold til tjenestedirektivet; europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre markedet.
 
Fjerne uberettigede barrierer
Direktivet skal bidra til å fjerne uberettigede barrierer som hindrer utveksling av tjenesteytelser og rett til etablering på tvers av landegrensene i EØS.
En skal heller ikke bli forskjellsbehandlet på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat når en skal starte eller utøve tjenestevirksomhet. Lik og ikke-diskriminerende rett til handel med tjenester er et grunnleggende prinsipp i EF-traktaten og i EØS-avtalen.            
 
Formålet med tjenestedirektivet er å:
  • forenkle handelen med tjenester,
  • fjerne unødvendige handelshindringer,
  • gjøre det enklere å etablere virksomhet,
  • øke forbrukerbeskyttelsen ved kjøp av tjenester og
  • skape flere arbeidsplasser.
Tjenestedirektivet skal videre bidra til å fjerne ubegrunnede og unødvendige administrative krav som hindrer etablering og handel med tjenester. Samtidig er det i direktivet lagt vekt på å ivareta tvingende allmenne hensyn som offentlig orden og sikkerhet, folkehelse og miljøvern. Dette innebærer at statene kan beholde gjeldende krav til en tjeneste eller tjenesteyter eller innføre nye, dersom de er begrunnet i disse samfunnshensynene, ikke innebærer forskjellsbehandling basert på nasjonalitet, og er forholdsmessige.

 
Altinn kontaktpunkt
Det skal opprettes felles kontaktpunkter i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. Tjenesteyteren skal også kunne fullføre søknadsprosedyrer gjennom kontaktpunktet. I Norge er det besluttet av Altinn skal videreutvikles til å bli et slikt kontaktpunkt.
 
Endringer i regelverk
Gjennomføringen av tjenestedirektivet medfører bl.a. endringer i annet regelverk knyttet til behandling av tillatelser, bl. a. i følgende lover med tilhørende forskrifter:
  • lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner, løipestrenger mv
  • lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
  • lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
  • lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
  • lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
  • lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholdig drikk m.v
  • lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet
  • lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell
  • lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
  • lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
  • lov 27. februar 2009 nr. 10 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser
  • lov 19. juni nr. 97 om dyrevelferd
Det vil bli innført saksbehandlingsfrister for tillatelsesordninger. Fristene kan forlenges én gang. Hovedregelen etter tjenesteloven er at tillatelse anses automatisk innvilget dersom saksbehandlingsfristen oversittes. Dersom tvingende allmenne hensyn tilsier det, kan det i særlovgivningen gjøres unntak for denne hovedregelen, altså bestemmes at oversittelse av fristen ikke medfører automatisk innvilgelse av tillatelse. Denne unntaksmuligheten er benyttet for en rekke tillatelsesordninger.
 
Opprettet: Sist endret: Oppdatert av: Arbeidstilsynet